|
|
PRESENTERER
Den demografiske bomben II
Når blir det muslimsk flertall i Norge ?
Bakgrunn
I nummer 16 av FOMIs medlemsblad (September 2004)
hadde vi en artikkel med tittelen ”Den demografiske bomben – Når blir det
muslimsk flertall i Norge”. Denne ligger også på våre nettsider. De som ikke
har lest den anbefales å gjøre det før man leser denne artikkelen, da denne til
en viss grad bygger på den foregående. Klikk her for å lese den
første artikkelen.
|
Hr. redaktør ! Jeg viser til den redaksjonelle artikkel med
titel ”Når blir det muslimsk flertall i Norge?” i Fomis blad nr 16 for
september 2004. Av figuren på side 14 fremgår det at Norges befolkning vil
komme opp i en størresle på anslagsvis 11,6 mill mennesker omkring 2047-48.
Etter dette tidspunkt vil det være muslimsk flertall i Norge. Man får da ca
5,8 mill muslimer og omtrent samme antall ikke-muslimer. Undertegnede har ikke store kunskaper i
statistikk, så den beregningsmetode som er lagt til grunn for å oppnå dette
resultatet virker plausibel på meg. Imidlertid kan det likevel tenkes at det er
en metodefeil. Ifølge en artikkel i VG den 20.8.2004 vil det nemlig være en
total befolkning på ca 5,6 mill innbyggere i Norge i 2050. Dette er beregnet
av det amerikanske befolkningsbyrået Population Reference Bureau. Artikkelen finnes på web-addressen http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=240239
Det sier seg selv at både Fomis og PRB’s
beregninger ikke kan være riktige.I samme artikkel advarer riktignok
statistiker Lars Østby ved Statistisk Sentralbyrå mot å ta tallene som
sannhet og Fomi hadde lignende advarsler i sin artikkel .Men likevel er
spriket mellom Fomis og PRB’s tall for stort, så jeg tillater meg å be om en
kommentar fra Fomis redaksjon i sakens anledning. Selv tipper jeg på at differensen skyldes at
PRB ikke har splittet opp befolkningen i undergrupper slik Fomi har gjort,
men bare har beregnet veksten i den totale befolkningen ved en ekstrapolasjon
av den totale befolkningsvekst i de siste 10-20 år. PRB kan også ha lagt inn
visse befolknings-begrensende faktorer i sitt formelverk for disse
beregningene. VGs artikkel er såpass interessant at jeg ber om at denne blir
gjengitt i Fomis blad i sin helhet. |
|
Artikkelen om
dette tema i nummer 16 av medlemsbladet har avstedkommet en del reaksjoner og
kommentarer, og også skapt debatt på en del forum på internett, bl a hos
Aftenposten og på Antipsykopatisk senter. Boksen til venstre viser gjengir et
innkommet leserbrev. Vi finner det derfor naturlig å kommentere en del aspekter
ved dette temaet og å presentre noen regnestykker som er revidert i lys av de
kommentarer som er innkommet.
Innledning
Aller først må vi presisere at formålet med
artikkelen i nummer 16 av medlemsbladet ikke var å forutsi hva som vil skje,
det er kort og godt umulig. Hensikten var å vise hva som vil skje hvis
den utviklingen vi har hatt de siste 10-15 år fortsetter frem mot midten av
dette århundre. Det neste spørsmålet det da er naturlig å spørre seg er
om denne utviklingen vil fortsette ? Hva er det som tilsier at den vil det ?
Hva er det som tilsier at den ikke vil det ?
Vi
tror leserbrevet til venstre peker på den ene av to hovedgrunner til det store
spriket mellom FOMIs og PRBs prediksjoner, nemlig at PRB ikke tar høyde for at
en foreløpig liten andel av befolkningen (muslimene) vokser veldig mye fortere
enn resten. Så lenge denne andelen er forholdsvis liten gir det seg små utslag
i den totale befolkningsutviklingen. Etter hvert som den vokser vil det
imidlertid slå inn med større tyngde, og PRBs tall vil vise seg å være for
lave.
Dekomponering av veksten i den muslimske
befolkning
På
den andre side er det i debatten på nettfora fremkommet momenter som tilsier at
FOMIs tall i forrige nummer kan være for høye. For å forklare det må man se på
hvilken prosess som øker antallet muslimer i Norge, eller rettere sagt hvilke
prosesser. Det er nemlig flere av dem, og de er av fundamentalt forskjellig
natur.
Fødsler
For
det første er det fødsler i Norge. Det bidrag som det gir til økningen er i
utgangspunktet eksponentielt, dvs en viss prosentvis økning pr år avhengig av
antall barn pr kvinner. Det som kan få dette til å avvike fra eksponentiell
vekst er f eks mangel på livsnødvendiheter som mat og hus, men det vil neppe
gjøre seg gjeldende i Norge med det første. Det er med andre ord grunn til å
regne med at denne komponenten vil forbli eksponentiell i overskuelig fremtid,
usikkerheten knytter seg primært til den årlige prosentuelle vekst.
Henteekteskap
Den
andre komponenten er henteekteskap. En del muslimske nasjonaliteter henter
nesten alle sine ektefeller fra opprinnelseslandet. Det betyr at for hver
muslim som fødes i Norge får vi i realiteten to nye muslimske innbyggere.
Henteekteskap er derfor også eksponentiell i sin natur, men den ligger
forskjøvet i tid med et sted mellom 20 og 25 år etter fødslene, avhengig av når
folk gifter seg.
Tabellen
nedenfor gir en oversikt over henteekeskap fra 4 land i peroden 1996-200 (Kilde
Aftenpostens nettsider 11 februar 2002).
|
Land |
Prosent henteekteskap |
|
Pakistan |
73 % |
|
India |
74% |
|
Marokko |
82% |
|
Tyrkia |
85% |
Tabellen
viser en meget høy prosent henteekteskap. At situasjonen er så lik for Pakistan
og India er kanskje litt overraskende. Det kan tyde på at en stor del av
inderne i Norge kommer fra det muslimske mindretall i India, og ikke fra det
hinduistiske flertallet.
Flyktninger og asylsøkere
Den
tredje komponenten er flyktninger, dvs kvoteflyktninger. Antallet her er
underlagt politiske vedtak, og denne veksten er derfor åpenbart ikke
eksponentiell, den er snarere lineær.
Den
fjerde komponenten er asylsøkere. Den er ikke underlagt noen som helst
kontroll, den avhenger av hvor mange som klarer å sette en fot på norsk jord og
uttale ordet ”asyl”. Komponenten påvirkes til en viss grad av uroligheter i
andre deler av verden og politiske vedtak i Norge kan også påvirke den, men tar
gjerne tid før de virker. Komponenten er essensielt stokastisk (tilfeldig) uten
kontroll, og med begrensede muligheter for påvirkning med kort responstid.
Familiegjenforening
Den
femte og siste komponenten av betydning er familegjenforening. (Henteekteskap
regnes ikke som det, men som en egen komponent). Familiegjenforening vil gjerne
være relatert til flyktninger og asylsøkere, dvs mange slike ett år vil medføre
et rush av familegjenforeninger i de påfølgende år. Komponenten er med andre
ord stokastisk, og under svært liten kontroll. Den kan imidlertid gi seg
ekstreme utslag. Særlig gjelder dette somaliere. UDIs praksis med å tillate
polygami, dvs en mann forenes med 4 koner, hver med en lang hale av unger etter
seg, gjør selvsagt ikke saken noe bedre.
FOMIs tilnærmelse og feilkilder
Problemet
når man skal fremskrive utviklingen av antall muslimer i Norge, basert på hva
som har skjedd i fortiden, er at det vi observerer er SUMMEN av alle disse
prosessene. Vi vet forholdsvis lite om hvordan denne økningen er sammensatt av
de forskjellige komponentene, og fordi de er så forskjellige i sin natur og
måten de vokser på er kunnskap om det viktig for å lage nøyaktige
fremskrivinger.
SSB
sitter nok på materiale som gjør det mulig å danne seg et rimelig godt bilde av
hvor mye de forskjellige prosessene bidrar, men som del av det politisk
korrekte Norge er deres oppgave ikke å opplyse, men å tåkelegge og forvirre.
Fra
FOMI sin side har vi ikke noe annet valg enn å bruke det tallmaterialet som SSB
og UDI velger å offentliggjøre, og stole på at de ikke direkte lyver med tall.
Det SSB og UDI offentliggjør gjør det imidlertid vanskelig å dele opp veksten i
antall muslimer i de forskjellige komponentene, noe som er en forutsetning for
å lage nøyaktige fremskrivinger. En slik oppdeling forsøkte vi heller ikke på i
artikkelen i nummer 16 av medlemsbladet. I stedet tilnærmet vi den totale
veksten med en ren eksponentialfunksjon, vel vitende om at den også inneholder
komponenter som ikke er eksponentielle, men dels lineære og dels stokastiske.
Over et forholdsvis begrenset antall år vil en slik tilnærmelse kunne være
rimelig nøyaktig, men jo lengre frem i tid man prøver å regne jo større vil
feilene bli. Den kraftige veksten i en eksponentialfunksjon vil da slå inn, og
gi for høye tall, siden komponenter som vokser langsommere enn en
eksponentialfunksjon er regnet som eksponentielle.
Her
ligger trolig den viktigste feilkilden i den fremskriving som er gjengitt i
artikkelen i nummer 16. Vi har tatt de ikke-eksponentielle komponentene inn i
et eksponentielt regnestykke, fordi det er vanskelig å skille dem ut basert på
offentlig tilgjengelig informasjon. Den vekstrate man da får å regne med blir
høyere enn vekstraten i de komponenter som faktisk er eksponentielle, nemlig
nye fødsler og henteekteskap.
Et korrigert regnestykke
Å
korrigere regnestykket ved å dekomponere veksten i antall muslimer er meget
vanskelig. Det man imidlertid kan gjøre er å estimere hvor stor feilen
maksimalt kan tenkes å være ved å bare ta med det man kan anta er
eksponentielt, nemlig nye fødsler og henteekteskap. Da må den årlige vekstrate
som er satt til 10% i artikkelen i nummer 16 reduseres, spørsmålet er hvor mye
? Det er vanskelig å si, men en viss ide kan man få ved å se på årlig
befolkningsvekst i de land som er de tunge bidragsyterne til islamisering av
Norge, dvs Pakistan, Irak, Somalia og Tyrkia. Dette er oppsummert i tabellen
nedenfor:
|
Land |
Årlig vekst |
Barn pr kvinne |
|
Pakistan |
2.0 % |
4.3 (3.6) |
|
Irak |
2.7 % |
4.4 (4.8) |
|
Somalia |
3.4 % |
6.9 (5.2) |
|
Tyrkia |
1.1 % |
2.0 (3.1) |
Tallene
i tabellen ovenfor er hentet fra CIA Factbook, med unntak av tallene i parentes
i høyre kolonne. De angir barn pr kvinne for kvinner bosatt i Norge fra
vedkommende land, og kilde for disse er SSB. Tallene gir rom for flere
refleksjoner. En vanlig PK-løgn er at muslimske innvandrerkvinner tilpasser seg
norsk fertilitet, dvs antall barn pr kvinner synker ned mot norsk nivå. For det
første diskvalifiserer påstanden om at
det er KVINNENE som tilpasser seg dem som sier det fra ethvert snev av
seriøsitet, det er i tilfelle MENNENE som tilpasser seg. Kvinnene har ingenting
de skulle ha sagt i den forbindelse.
For
det andre, denne PK-løgnen motbevises av tallene i tabellen ovenfor. I følge
SSB og CIA føder både irakiske og tyrkiske kvinner bosatt i Norge flere barn
enn irakiske og tyrkiske kvinner bosatt i hhv Irak og Tyrkia. For Pakistan og
Somalia er det omvendt, men tar man den langt lavere spebarnsdødeligheten i
Norge med i betraktning synes det rimelig å anta at veksten gjennom nye fødsler
blant muslimer i Norge er omtrent den samme som i deres hjemland. Et veiet
gjennomsnitt av befolkningsøkningene i de fire land som er tatt med her blir da
ca 2.3%.
Nye
fødsler er imidlertid bare den ene av de to komponentene som vokser
eksponentielt. Den andre er henteekteskap. Regner man 80% henteekteskap blir
den totale eksponentielle komponenten ca 4.1 % vekst pr år. Dette er selvsagt
vesentlig lavere enn de 10% som ble brukt i regnestykket i forrige nummer.
Det
er imidlertid en ting til i regnestykket i forrige nummer som kan være verdt å
justere. Vi har regnet med fortsatt vekst i den ikke-muslimske befolkningen
basert på observert vekst de siste få år. Denne veksten viser imidlertid en
klart fallende tendens. Med en fødselsrate på kun 1.8 barn pr norske kvinne må
denne nødvendigvis flate ut og bli negativ, med mindre vi får stor
ikke-muslimsk innvandring i de kommende tiår. Dette er svært vanskelig å ha
noen sikker formening om, men man kommer etter alt å dømme nærmere sannheten om
man setter veksten i den ikke-muslimske befolkningen til null, i stedet for til
0.5% som ble gjort i forrige nummer.
Regner
man 4% årlig økning i den muslimske befolkning, og nullvekst i den
ikke-muslimske forandrer det resultatet, nokså dramatisk, i forhold til hva
regnestykket i nummer 16 viste. For det første blir den totale befolkning i 2050
ca 5.3 mill, altså nokså nær PRB sitt estimat for samme år. Vel så viktig i
denne sammenhengen er at ”bare” ca 700.000 vil være muslimer. Det er 700.000
for mye, men tross alt en atskillig mindre nasjonal katastrofe enn om det
inntrer muslimsk flertall allerede på midten av 2040-tallet, med ca 6 mill
muslimer og 6 mill ikke-muslimer.
Det
må imidlertid understrekes at det reviderte regnestykket ikke representerer noe
realistisk scenario. Det forutsetter at grensene lukkes hermetisk i nær fremtid
for alt unntatt henteekteskap. Lukker man grensene også for henteekteskap
bedrer selvsagt situasjonen seg ytterligere. Da peker regnestykket i retning av
ca 300.000 muslimer av en total befolkning på ca 4.9 mill ved midten av
århundret.
Dekomponert vekst
Nøkkelen
til noenlunde sikre prediksjoner av utviklingen når det gjelder antall og andel
muslimer i Norge er å dekomponere veksten i de eksponentielle komponentene
(fødsler og henteekteskap) og de lineære, eller rettere sagt stokastiske
(nytilstrømming av flyktninger og asylsøkere og familiegjenforening). Dette er
svært vanskelig, for ikke å si umulig, basert på offentlig tilgjengelig
statistikk, og med den usikkerhet som alltid knytter seg til fremtiden. Noe kan
man imidlertid gjøre. Man kan gjøre visse mer eller mindre realistiske
antakelser og regne ut fra dem. Det man da driver med er egentlig bare lek med
tall, men det er en illustrativ lek med tall. Den er illustrativ for den viser
hva konsekvensen blir på lang sikt av den politikk man fører de nærmeste år. I det
følgende dekomponeres veksten av antall muslimer i to deler:
·
En eksponentiell del, dvs fast prosentuell
vekst pr år
·
En lineær del, dvs et fast antall nyankomne pr
år
Et
viktig poeng her er at de som er nyankomne ett år inngår i basisen for den
eksponentielle veksten de påfølgende år. Dette er egentlig en selvfølge, også
nyankomne må antas å være forplantingsdyktige.
Spørsmålet
er selvfølgelig hvilke tall man skal velge for den prosentuelle vekst, og den
faste årlige nytilstømming, som i praksis selvsagt ikke er fast. Basert på de
betraktninger som er gjort foran synes 4% å være et rimelig basisanslag å
starte med for den årlige prosentuelle vekst. Så kan man eventuelt variere det
litt opp og ned etterpå, og se hvilke utslag det gir om tallet i stedet er 3%
eller 5%.
Nytilstrømmingen
er det mye verre å sette et tall for. Rapporten ”Nøkkeltall” fra UDI kan gi
noen pekepinner. I følge den hadde vi i 2003 over 1500 familiegjenforeninger
fra muslimske land, og da er tunge bidragsytere som Pakistan, Marokko og Tyrkia
ikke tatt med. Det UDI kaller familiegjenforening fra disse landene antas
nemlig i stor grad å være henteekteskap, og inngår dermed i den eksponentielle
komponenten av veksten.
Andre
nyankomne (ikke familiegjenforening) fra overveiende muslimske land utgjorde i
henhold til samme rapport fra UDI over 7000 personer i 2003. Hvilke land man
skal telle med her kan selvsagt diskuteres. Av tunge bidragsytere i rene tall
har man ikke regnet med iranere. De har stemt for å innføre islamsk republikk
en gang allerede, i sitt hjemland, og gjør neppe samme tabben en gang til.
Derimot er Serbia og Montenegro regnet med, etter som det i praksis i stor grad
er kosovoalbanere, dvs muslimer. Familegjenforeninger og helt nyankomne fra
overveiende muslimske land utgjorde i 2003 over 8500 personer, og da er alle
små bidragsytere holdt utenfor, og land hvor det knytter seg usikkerhet til om
det dreier seg om muslimer eller ikke er også holdt utenfor.
Ser
man på tallene for de foregående år ser man store variasjoner, både i antall og
sammensetning, og å representere alt dette med ett enkelt tall i et regnestykke
for fremtiden må nødvendigvis bli forholdsvis usikkert, og hva i all verden
skal det tallet i så fall være ? For å gjøre en lang historie kort, vi har
valgt å bruke 5000 som representativ basisverdi for den årlige nytilstrømmingen
i de kommende år. Noen vil mene at det er for høyt, noen vil mene det er for
lavt, den diskusjonen får man komme tilbake til ved en annen korsvei. Etterpå
kan man så se på hvilke konsekvenser det vil ha om dette tallet halveres til
2500, og om det dobles til 10.000.
Basisscenario
Vårt
basisscenario er dermed karakterisert som følger:
·
100.000 muslimer i Norge i 2003
·
4% årlig vekst som følge av fødsler og
henteeksteskap
·
Årlig nytikstrømming (inkl familegjenforening)
på 5000
·
Nullvekst i den ikke-muslimske befolkningen
Sistnevnte
forutsetning fortjener en litt nærmere kommentar. Tall fra SSB viser at vi
fortsatt har en viss økning i den ikke-muslimske befolkningen. Den er
imidlertid meget liten, ned mot 0.4%, og den er synkende. At den fortsatt er
positiv må tilskrives ikke-muslimsk innvandring, samt at ikke-muslimske
innvandrerkvinner har en fødselsrate som er høyere enn norske, men ikke så høy
som muslimske. Med bare 1.8 barn pr norsk kvinne er det imidlertid all grunn
til å regne med at antall ikke muslimer etter hvert vil begynne å synke. Å
finregne på dette har man så langt ikke prøvd på, vi velger å tilnærme er
fortsatt svak vekst i noen år, utflating og så nedgang med å anta effektiv
nullvekst.
Hva
som blir resultatet av dette basisscenariet er oppsummert i tabellen nedenfor.
|
År |
Antall muslimer |
Total befolkning (mill) |
% musl. |
|
2010 |
171.000 |
4.7 |
3,7 |
|
2015 |
235.000 |
4.7 |
5,0 |
|
2020 |
313.000 |
4.8 |
6,5 |
|
2025 |
408.000 |
4.9 |
8,3 |
|
2030 |
520.000 |
5.0 |
10,4 |
|
2040 |
840.000 |
5.3 |
15,7 |
|
2050 |
1.3 mill |
5.8 |
22,4 |
|
2075 |
3.7 mill |
8.2 |
44,9 |
|
2100 |
10 mill |
14.5 |
68,9 |
I
følge Koranen kan 10 muslimer overvinne 100 vantro. Dette medfører at muslimer
gjerne anser 10% som en slags ”jihad-terskel”, dvs når de utgjør 10% kan krigen
mot og fordrivelsen av vantro begynne for alvor. Med vårt basiscenario vil
jihad-terskelen passeres i Norge i 2029, og muslimsk flertall vil inntre i
2081. Her har man regnet helt frem til 2100, men det må understrekes at når man
kommer forbi ca 2050 blir det hele meget usikkert. Fenomener som man har valgt
å ignorere helt vil da trolig slå inn med stor tyngde, spesielt vil masseflukt
av den ikke-muslimske befolkningen kunne resultere i et drastisk fall i denne,
og følgelig en mye raskere vekst i den prosentuelle andel av muslimer. Man
befinner seg da i tredje og siste fase av jihad hvor forholdene for
ikke-muslimer blir så uutholdelige at alle som har mulighet for det vil forlate
landet, i den grad det på det tidspunkt er noe sted i verden å flykte til.
”Best Case” Scenario
Uttrykket
“Best Case Scenario” må ikke tas bokstavelig. En virkelig ”best case” ville
være hermetisk lukking av grenser for muslimer, umiddelbar utvisning av alle
uten norsk statsborgerskap og internering og omskolering til å forlate islam
for muslimer med norsk statsborgerskap. Det er ikke realistisk eller såkalt
”politisk mulig”. Hvor mange flere nordmenn som må bli overfalt, ranet,
plyndret, voldtatt og drept, og hvor mange hundre sønderrevne lik etter
muslimsk terror på norsk jord som må til før det blir politisk mulig skal man
ikke spekulere i her.
Matematisk
definerer vi ”Best Case” scenario ved å redusere den årlige prosentuelle vekst
fra 4% til 2.5%, og den årlige nytilstrømming fra 5000 til halvparten, dvs
2500. Dette er antakelig ikke så veldig langt fra hva man kan forvente seg hvis
Frp skulle få gjennomslag for sin politikk, med støtte fra partier som vil gå
enda lenger enn hva Frp i dag er villig til å gjøre. Det tilsvarer en kraftig
innstramming i asylpolitikken, og tiltak med sikte på å begrense henteekteskap.
|
År |
Antall muslimer |
Total befolk. (mill) |
% musl. |
|
2010 |
138.000 |
4.6 |
3,0 |
|
2015 |
169.000 |
4.7 |
3,6 |
|
2020 |
204.000 |
4.7 |
4,3 |
|
2025 |
240.000 |
4.7 |
5,1 |
|
2030 |
290.000 |
4.8 |
6,0 |
|
2040 |
400.000 |
4.9 |
8,1 |
|
2050 |
540.000 |
5.0 |
10,7 |
|
2075 |
1.1 mill |
5.6 |
19,4 |
|
2100 |
2.1 mill |
6.6 |
31,7 |
Med
dette scenariet scenariet krysses jihad-terskelen på 10% i 2048, mens muslimsk
flertall ikke vil inntre før i neste århundre, nærmere bestemt i 2130.
”Worst Case” Scenario
Heller
ikke “Worst Case” må tas altfor bokstavelig. Det kan meget vel gå verre enn hva
som skisseres i det følgende. Hvis den prosentuelle vekst vi har hatt de siste
10-15 år fortsetter vil det gå verre. Nå vil den trolig ikke gjøre det, av
grunner som er redegjort for ovenfor. Matematisk definerer vi ”worst case” som
følger: ved å øke den årlige prosentuelle vekst fra 4% til 5%, og å doble den
årlige nytilstrømming fra 5000 til 10.000. Dette ligger antakelig ikke så
veldig langt fra hva som vil skje om Bondeviks quisling-regjering får fortsette
sin ville ferd mot landets undergang.
|
År |
Antall muslimer |
Total befolk. (mill) |
% musl. |
|
2010 |
222.000 |
4.7 |
4,7 |
|
2015 |
339.000 |
4.8 |
7,0 |
|
2020 |
488.000 |
5.0 |
9,8 |
|
2025 |
678.000 |
5.2 |
13,1 |
|
2030 |
920000 |
5.4 |
17,0 |
|
2040 |
1.6 mill |
6.1 |
26,5 |
|
2050 |
2.8 mill |
7.3 |
38,1 |
|
2075 |
9.9 mill |
14.4 |
68,7 |
|
2100 |
33.9 mill |
38.4 |
88,3 |
Med
dette dette scenariet krysses jihad-terskelen på 10% i 2021, og muslimsk
flertall inntrer i 2060.
Oppsummering
Diagrammet
viser hvor stor andel av befolkningen som vil være muslimer ut dette århundre
for basis, best case og worst case scenariet.
Det
må nok en gang understrekes at verken disse eller noen andre slike regnestykker
er en påstand om hva som vil skje. Det er essensielt lek med tall, basert på
visse forutsetninger. Ved å gjøre passende forutsetninger kan man få det
resultatet man vil ha. Det slike regnestykker viser er hva som vil skje hvis
det angitte sett med forutsetninger stemmer med virkligheten. Så kan
man da selvsagt diskutere realismen i forutsetningene, og hvilke tiltak i form
av politiske vedtak som tilsvarer de forskjellige forutsetningene. Man kan ikke
bruke noen slike regnestykker til å slå i bordet med et årstall for når det
blir muslimsk flertall i Norge, da har man ikke forstått hva dette går ut på.
Det
man imidlertid kan si er at vi fortsatt har en betydelig
handlefrihet. Drastiske tiltak iverksatt i nær fremtid vil hjelpe, de vil kunne
redde situasjonen. Muslimene har, i Norge som i andre land i Vest-Europa,
utplassert en demografisk bombe, men foreløpig er den ikke nærmere å detonere
enn at den synes å kunne desarmeres.
Hvis
muslimene fortsetter å konsentrere seg i Oslo og Akershus i samme grad som i
dag ser imidlertid situasjonen fortsatt nokså dyster ut for det området isolert
sett.
Sist oppdatert: 29. desember 2006
Tilbake til forside for
Spesialseksjonen
AntiJihad
Norge
e-mail: ajnorge@hotmail.com