|
|

PRESENTERER
CANADA

IMAMENS DATTER
MAPLE LEAF MUSLIMS
Indre forhold og islamisering
Dette dokumentet omhandler utslag av islam i Canada
som ikke direkte har med terrorisme å gjøre. Det er inndelt i følgende avsnitt:
·
Angrep på ytringsfrihet
- Tankepoliti
- Sharia-gestapistene strammer grepet (NY!)
·
Kampen mot Sharia i
Ontario-provinsen
- Nytt sharia-fremstøt i Canada
·
Islamisering og motstandskamp
- Muslimsk æresdrapsak i kanadisk høyesterett
- Æresdrap i Canada
- Canada utviser radikal imam
·
Andre forhold
- Muslimsk leder trekker seg etter trusler
- Muslimer forfølges i Canada
- Kanadiske muslimer drapstrues - av muslimer
- Canadas Sharia-gestapister
- På seg selv kjenner man andre (NY!)
- Muslim er muslim verst (NY!)
De enkelte avsnitt er bokmerket, for å gå til et
tema klikk på linken ovenfor.
Canadian
TV comedy sketch defames Muslims
The Council On American-Islamic Relations Canadian office (CAIR-CAN) is
calling on Canadian Television (CTV) not to rebroadcast a ‘Comedy Now’ sketch
that it says defamed and stereotyped Muslims. While CTV management did
apologize for offending the Muslim community, it refused CAIR-CAN's request to
not repeat the segment. The Ottawa-based Islamic advocacy group filed a
complaint about the sketch with the Council of Broadcasting Standards, a
subdivision of the Canadian Radio-television and Telecommunications Commission
(CRTC). During the October 14th episode of ‘Comedy Now,’ broadcast on the CTV
comedy network, several inflammatory references to Muslims and Islam were made
by comedian Linda Chavez. Chavez described to the audience how she got into a
taxicab that was driven by a ‘Shiite,’ who was a ‘Moslem fundamentalist,’ and
drove like ‘Shiite.’ He had ‘pictures of his seven
wives’ on his dashboard, and ‘they all looked like this!’ (Chavez dramatically
covered her face with her black shirt in order to mimic the face veil, to which
the audience replied with laughter.)
Etter å ha lest dette skjønner man hvorfor norske produsenter av
reklamefilmer med jevne
mellomrom driver litt gjøn både med kristendom (DenJa), hinduisme (Thorn) og
buddisme (REMA 1000), men islam tør de ikke røre. Også i andre situasjoner demonstrerer
muslimene i Canada hvor ”tolerant” deres religion er :
CHRISTIANS
MOVIES NOT BE TOLERATED ON CHARTED BUS SAYS MUSLIM BUS DRIVER
Over 300 Christian demonstrators took part in a peaceful demonstration
outside the Ottawa parliamentary buildings this past weekend (OCT 24 ). They
where there to protest the persecution of their brothers and sisters in Egypt
by Islamic officials , who currently , among other atrocities , have arrested
over 1000 Christians including a bishop and priests , and applying electric
shock to them as a means of getting them to sign a confession of a crime they
did not commit . Egyptian Christians from the Coptic Christian association in
Toronto, chartered five buses from PARKINSON COACH LINES in Brampton, Ont and
hired the company to drive them to Ottawa and return them after the event..
Emad Yossef of the Coptic association said ' on the way back from Ottawa we
decided to play a Christian video tape by Dr. Robert Morey entitled Pre -
Islamic Origins of Islam. After approximately 25 minutes of viewing ,the tape
was stopped by the bus driver,' who apparently said I stopped the tape because
I am a Muslim from Iran he said , although no one on the bus was aware of that
at the time . The bus driver apparently would not
tolerate hearing the tape , I just don't like it he said.
Anti-Islamic
references growing in media: Study
Toronto Star 14 Feb 2003
Canadian
newspapers have taken an increasingly anti-Islamic tone, according to a study
released yesterday. The Canadian Islamic Congress' fifth annual media
monitoring report found the number of anti-Islamic references such as
"Islamic-inspired terrorist attacks" and "Muslim militant"
rose substantially in 2002 in major Canadian newspapers.
"It's a culture that must be changed," CIC national president
Mohamed Elmasry said yesterday. The group represents the 650,000 Muslims in
Canada, half of them in Greater Toronto. For the third year, the National Post
was branded the most anti-Islamic newspaper, scoring the maximum of 100 points
under a marking system that also factored in placement of stories.
All the selected daily newspapers scored higher overall in what the
conference called anti-Islamic content compared to 2001, including the Star.
Other newspapers studied were the Globe and Mail, the Ottawa Citizen, the
Montreal Gazette, La Presse and the Winnipeg Free Press.
Dette er noe CIC (Canadian Islamic Congress) har
drevet med I flere å: Liste forekomsten av uttrykk som muslimsk terrorisme,
muslimske terrorister o lign I kanadiske medier, og så skrike opp om rasisme.
Hva som tydeligvis ikke faller dem inn er at hvis ikke muslimsk terrorisme
forekom ville heller ikke uttrykket bli brukt i kanadisk presse. At en stor del
av den kanadiske presse har latt seg skremme til taushet av dette er en annen
sak, ikke uventet er det The National Post som scorer høyest på
lønneblad-muslimenes fy-liste.
Noe av det verste de kanadiske muslimene har funnet
på så langt er å forsøke å få media til å slutte og si “muslimsk terrorist” :
National Post 7 December 2001
According to the Canadian Islamic Congress, the newspaper you are
reading is "stirring up hatred against an identifiable group of
Canadians." As proof, the group has prepared an analysis of what it says
is anti-Muslim sentiment in the print media. The results were released
yesterday. Out of nine newspapers analyzed, the
National Post was judged worst.
The CIC's report caused us concern. Like all mainstream media outlets, we make a good-faith effort to report news objectively. The CIC's claim that we have not only failed in this regard, but also engaged in an ongoing propaganda war against a particular religion, is very serious.
Our concern evaporated, however, when we actually read the CIC's
report...The study purports to be an objective, statistical analysis of the
incidence of "anti-Islam terminology." What counts as
"anti-Islam terminology"? Apparently, the term "Muslim
terrorist" does. Under the CIC's rules, it counts
for 80 hate points. So do "Muslim militants" (70 points),
"Muslim extremists" (60 points) and "Muslim
fundamentalists" (50 points).
The CIC's campaign is not a battle against
hate. It is a battle against truth. Pop quiz: What do
al-Qaeda, Hamas, the Islamic Movement of Uzbekistan, Pakistan's Harakat
ul-Mujahidin and Egypt's al-Jihad have in common? Not just that they are made
up of people who happen to worship Allah, but that they fight with the explicit
aim of destroying secular governments and instating Muslim theocracies. "Muslim terrorist" is therefore an entirely
apt term.
Ja det skulle for svarte F... bare mangle. Et
tyvetalls personer som bekjenner seg som muslimer og som ikke gjør annet enn
hva Koranens ord og Muhammeds eksempel tilsier at de skal gjøre dreper ca 3000
mennesker, og så skal det ikke være “god latin” å bruke uttrykket “muslimsk
terrorist” ???? Hvor langt skal meningsterroren gå og ytringsfriheten
innskrenkes også i IKKE-muslimske land før man slår in kjeften på hver muslim
som åpner den, enten de har fortjent det eller ikke ? Heldigvis finnes det
fortsatt noen kanadiske journalister som ikke lar seg terrorisere.
Muslims
wary of anti-Islam seminar
Local Muslims will be monitoring an anti-Islam conference to be held in
Kitchener next week. One of the seminar speakers and organizers is Mark
Harding, an evangelist who was convicted five years ago of inciting hatred
toward Muslims.
"I'm hoping and praying Mr. Harding learned his lesson," said
Mohamed Elmasry, president of the Waterloo-based Canadian Islamic Congress.
"If he actually learned his lesson by preaching his own brand of
Christianity to the public, I think nobody objects to that," he added.
"If he says Islam is a false religion from his point of view and
stops there, that also would be OK."
However, some local Muslims will be in the audience, Elmasry added, to
listen to the four speakers and collect material that's being distributed. If
speakers promote hatred against Muslims, Elmasry said the police will be
notified.
Det
er tydeligvis muslimene som definerer rammene for ytringsfrihet i Canada,
skjønt visse tegn til at de ikke har FULL kontroll på ALT som skrives i andre
aviser enn The National Post kan registreres:
The Globe & Mail September 25, 2003 -
Page A29
Pervez Musharraf leads a terrorist state,
says DAVID VAN PRAAGH. We forget that at our soldiers' peril
Today, Canada has the distinction of welcoming the leader of what, by
any fair reading of mounting evidence, is a state supporting terrorism. That is
disturbing to say the least. But Canadians may soon be among the victims of
this terrorism.
Canada is not alone in playing host to
President Pervez Musharraf of Pakistan. General Musharraf also will visit the
United Nations, where Pakistan is a member of the Security Council, and he will
address the UN General Assembly. He has been an honoured guest of President
George W. Bush in the United States.
This is a critical time in which the
civilized world, if it is to win the war or terrorism, needs to be honest and
realistic in identifying and confronting the enemy. Pakistan presents a major
peril, not only because it supports terrorism on two fronts. It is also a
nuclear-weapons state that has illegally exported nuclear technology to North
Korea and neighbouring Iran. Astonishingly, it nevertheless poses, and is
accepted, as an ally of the forces fighting terrorism.
Det
oppsiktsvekkende i denne artikkelen er ikke innholdet. At Pakistan er ett av de to primære
arnestedene for global muslimsk terrorisme er åpenbart for enhver uten
skylapper av metertykt panserstål. Det oppsiktsvekkende er at dette kom på
trykk i en annen kanadisk avis enn The National Post. Bortsett fra Sverige er
det knapt noe annet land i den vestlige verden hvor islamsk sensur av media har
vært så beinhard som i Canada, praktisk talt eneste unntak i så måte har vært
The National Post. At nå også andre kanadiske aviser i det hele tatt våger å
antyde at islam har vært noe annet enn menneskehetens største velsignelse er
oppsiktsvekkende, og gir grunn til et visst håp om at islam-kritikere kan
slippe til også i kanadiske medier.
Pressemelding fra The Church of Exhortation, Canada, 5 Feb 2003
Although freedom of speech is a Canadian freedom, In any Islamic
society today around the world, we find that no one has this simple right,
except of course Muslims. But then again, Islam dose not allow freedom of
speech, nor dose it allow freedom of religion.
However one would not have expected to find in Kitchener Ontario this same Islamic ruling being forced upon its citizens by way of threats and innuendoes. Yet that is exactly what has taken place On Feb 1st 2003. The poor Manager, Mrs. Strong of the Walper Hotel, had so cheerfully excepted our plans to hold this same conference a mere 6 weeks earlier, took our full finical obligation to rent a conference room and with well wishes, hoped we would have a wonderful Conference. However, after a extensive ad campaign and with the news about our conference taking place , Mrs. strong became very nervous about damage to her Hotel and the danger to her quests. Why? It seems Mrs. Strong received threatening communications via email and phone calls. By who? Well after receiving the phone calls I can only say this, Mrs. Strong, all of a sudden ( two days before the conference) required us too sign a document that would make us pay for any damages to the Hotel. We also were told we were to place $5000.00 down as a security deposit in case of damages and we were to hire undercover police officers even though we had already hired our own security team which we would use for all our conferences.
Why the sudden urgency to protect a hotel from a conference being put
together by a Christian Pastor? Why, even after accepting these last minute
demands for hotel protection, did the hotel still not allow this peaceful
conference to proceed? The only conclusion I have is , FEAR. Mrs. strong needed
no protection from me or any of the Christians who were to speak. No it is
quite obvious that Mrs. Strong was worried about the brutal Islamic destruction
that we have seen time and time again on the news.
Toronto
writer is bracing for backlash on Islam book
National Post 15 Sept 2002
A Canadian Muslim who tomorrow releases a book critical of her religion is drawing ''a very high level of awareness'' from police because of a feared backlash from fundamentalists. Irshad Manji (bildet til venstre) said she has taken every step possible to ensure her safety, including forwarding critical e-mails and letters to the authorities.

The Toronto journalist said she is not sure how The Trouble with Islam,
which urges Muslims to purge Islam of fundamentalism, will be received. ''At
this point it's all about being prepared rather than paranoid,'' she said in an
interview this weekend. Today's National Post carries an exclusive excerpt of
the book one day ahead of its release.
Ytringsfriheten i Canada er temmelig illusorisk når
en forfatter som kaller seg muslim, men oppfordrer andre muslimer til å ta et
oppgjør med fundamentalisme frykter for sitt liv
For mer om ytringsfrihetens kår i Canada under
islam se : Meningsterror: The
National Post – Sannhetens ensomme røst
Mark Steyn (bildet til
venstre) er en kjent og anerkjent kanadisk journalist og forfatter som har
skrevet en rekke bøker, og som skriver regelmessig for diverse aviser og
magasiner i flere verdensdeler. I boken ”America
Alone” som kom ut i 2006 setter han søkelyset på den snikende
islamiseringen av vestlige land, og på konflikten mellom islam og liberale
vestlige verdier. I boken skisserer han et fremtidsscenario hvor USA til slutt
står igjen alene som en frihetens øy i en ellers islamisert verden.
Akkurat når det gjelder det siste
er nok Steyn temmelig langt ute på viddene, USA er på god vei til
å bli mer islamisert enn noe land i Vest-Europa, for ikke å snakke om land
som Russland, India og Kina, som slett ikke
gjør knefall for islam slik Vesten, inklusive USA gjør. Akkurat det skal man
imidlertid la ligge her.
Det antakeligvis mest seriøse og
anerkjente kanadiske nyhetsmagasinet, MacLeans Magazine, trykket et helt
kapittel av Steyns bok i en av sine utgaver. Nå har dette brakt både Steyn og
MacLeans i trøbbel med de kanadiske sharia-gestapistene, eller tankepolitiet
som den amerikanske avisen New York Times, omtaler dem. Fem muslimske studenter
i Canada har gjennom en organisasjon som kaller seg Canadian Muslim Congress
klaget Mark Steyn og MacLean inn for menneskerettighetskommisjonene i to
kanadiske provinser, nærmere bestemt Ontario og British Columbia.
Disse såkalte
menneskerettighetskommisjonene er imidlertid ikke bare kommisjoner, de har også
etter kanadisk lov domsmyndighet innen sitt påståtte fagområde. Canadian Muslim
Congress er et organ som man kan si tilsvarer omtrent IRN (Islamsk Råd Norge) i
Norge. Den sammenligningen halter imidlertid litt. Mens vi i Norge bare har ett
Islamsk Råd som er en paraplyorganisasjon for alle muslimske trossamfunn, har
man i Canada flere slike. Basert på tidligere utspill er det grunnlag for å
karakterisere Canadian Muslim Congress som den mest radikale og ekstreme av de
muslimske paraplyorganisasjonene i Canada.
De fem studentene som står bak
klagen hevder at Mark Steyn og MacLean ”sprer frykt og hat” mot muslimer, og at
ytringer som det man kan lese i Steyns bok og i det aktuelle nummeret av
MacLeans må forbys og straffes. Som New York Post bemerker i sin omtale av
saken beviser de dermed at Steyn har helt rett når han hevder at islam er
inkompatibel med liberale vestlige verdier, i dette tilfelle med
ytringsfriheten. Canada har underskrevet FNs universelle erklæring om
menneskerettigheter hvor ytringsfriheten er slått uttrykkelig fast, og i
motsetning til muslimske land har Canada ikke tatt forbehold om konflikter mellom
menneskerettighetene og sharia – ikke ENNÅ
vel og merke, det kommer nok.
Noen kommentatorer finner det
oppsiktsvekkende at de såkalte ”menneskerettighetskommisjonene” (les:
sharia-kommisjonene) i Ontario og British Columbia ikke har kastet klagen fra
dem fem muslimene rett i papirkurven under henvisning til ytringsfriheten. Men
det har de for det første altså ikke gjort, og for det andre er det egentlig
slett ikke oppsiktsvekkende. Det er knapt noe land i hele den vestlige verden,
muligens med unntak av Ummah Kingdom
(UK), hvor den politisk korrekte islamofile meningsterroren har vært og er
sterkere og mer kvelende enn nettopp i Canada. På den bakgrunn er det slett
ikke oppsiktsvekkende at Steyn og MacLean er innkalt for å forklare seg for
quisling- og terroristkommisjonene både i Ontario og British Columbia.
MacLean skriver i sakens anledning
at de er trygge på at kommisjonene vil finne at det materialet de er innklaget
for er legitime og lovlige innlegg i en viktig debatt. Mulig det, men det skal de slett ikke være for sikre på. Ca ett år før terrorangrepene 11 september ble en
kanadier dømt for å delt ut flygeblad i som advarte mot muslimske terrorangrep
i Toronto. (Og for dem som ikke er lommekjent i kanadisk geografi: Toronto
ligger i Ontario-provinsen).
Nå er Mark Steyns ”America Alone”
slett ikke noen unik bok. Det er kommet en lang rekke slike bøker i mange
vestlige land de senere år, fra Norge kjenner vi blant annet til Hege Storhaugs
”Men størst
av alt er friheten” og Hallgrim Bergs ”Amerikabrevet”.
Nå er det vel neppe aktuelt å oversette disse til engelsk og utgi dem i Canada,
men skulle Mark Steyn og MacLean bli
dømt vil en slik dom også sette en presedens for at Storhaugs og Bergs bøker
forbys i Canada.
En annen sak er at en rekke
islamkritiske bøker som er utgitt på engelsk i USA, f eks bøkene til Robert
Spencer, redaktør for JihadWatch, også selges i Canada. Spencer er utenfor
rekkevidde av de kanadiske halal-gestapistene og sharia-domstolene, men bøkene
hans kan bli forbudt solgt i Canada. Human
Rights Service har tidligere uttrykt bekymring for at EUs nye grunnlov på
sikt kan lede til forbud mot islam-kritikk i EU. Det skal vi ikke bestride, men
som det fremgår av denne saken ser det ut til at Canada ligger foran EU når det
gjelder innføring av sharia, med de konsekvenser det har for
menneskerettigheter i alminnelighet, og ikke minst ytringsfrihet.
Dette er for øvrig slett ikke det
første muslimske angrepet på ytringsfriheten i Canada, det har vært
diverse slike tidligere. Det er imidlertid, hvis det lykkes, antakeligvis
det alvorligste så langt. Skulle muslimene få medhold i denne saken vil det
naturlige svaret være å klage Koranen inn for de samme instansene. Den boken
formelig spruter hat og forakt mot annerledes troende fra hver eneste side.
Trusselen fra konservative britiske kristne om gjøre det stanset tidligere
muslimske angrep på ytringsfrihet for islam-kritikk i Storbritannia.
Kilder:
The New York Post 16 December 2007 via DhimmiWatch
Canadian
Islamic Congress launches human rights complaints against Maclean's
MacLeans 30 November 2007 via DhimmiWatch
Sharia-gestapistene strammer grepet
Ved årsskiftet
2007/2008 opplevde man to ganger på kort tid at sharia-gestapister på begge
sider av Atlanterhavet slo til mot personer som i skrift og tale har tillatt
seg å påpeke en del fundamentale sannheter om islam i teori og praksis. Den
første som fikk oppmerksomhet fra dette motbydelige spesialavfallet var
kanadieren Mark Steyn, forfatter av bl a boken ”America Alone – The end of the
world as we know it”. Dette er også omtalt i postingen ”Kanadisk tankepoliti” den 18 desember
2007.
Ikke lenge etterpå
var det den britiske bloggeren Lionheart sin tur til å bli trakassert av det
islamofascistiske herrefolkets ynkelige lakeier. Mens han oppholdt seg
utenlands ble han informert om at han ville bli arrestert når han kom tilbake
til Ummah Kingdom (UK), angivelig for å spredd og oppfordret til hat mot
muslimer. Saken om Lionheart skal vi la ligge i denne omgang, ikke fordi den er
mindre alvorlig og mindre graverende, meningen er å komme tilbake til den
senere.
Når det gjelder Mark
Steyn har den såkalte kanadiske kommisjon for menneskerettigheter (CHRC) og det
såkalte tribunalet for menneskerettigheter i British-Columbia (BC) innledet
(u)rettsforhandlinger mot ham. Man handler på ordre fra den kanadisk islamske
kongress (CIC) over utdrag fra boken ”America Alone”. publisert i det kanadiske
tidsskriftet MacLean`s. CIC klager over at artikkelen «gjør kanadiske muslimer
til objekter for hat og forakt..»
Det kan kanskje være
på sin plass å se litt på hva slags utsagn det er som faller disse
dhimmi-rottene i de såkalte kanadiske ” menneskerettighetsorganisasjonene” så
tungt for brystet. Her er et par smakebiter:
« Det er tegn til at
Allah vil garantere islam seier i Europa --- uten sverd, uten skytevåpen, uten
erobringer. Europas 50 millioner muslimer vil gjøre kontinentet muslimsk i
løpet av få tiår.»
« Bare se på
utviklingen i Europa, hvor muslimene ekspanderer som mygg. Hver vestlig kvinne
innen EU produserer et gjennomsnitt på 1,4 barn. Hver muslimsk kvinne i de
samme landene produserer 3,5 barn i snitt.»
Det er imidlertid to
problemer. Konstateringen av det «muslimske kontinent» er ikke bare saklig; den
er ikke Steyn egne ord. Det samme er også blitt uttalt av blant annet Libyas
sterke mann Muammar Qadaffi. «Antall av muslimer ekspanderer som mygg» var ikke
Steyn`s frase. Han siterte mullah Krekar.
Problemet med den
kanadiske menneskerettighetskommisjonen aksjon mot Steyn kan oppsummeres slik:
Han rapporterte ganske enkelt om den samtidige (nåværende) europeiske
virkelighet. Det var ikke Mark Steyn, men den algirske lederen Houari
Boumédienne som i 1974 uttalte i FN: « En dag vil millioner av menn forlate den
sydlige hemisfære og dra til den nordlige hemisfære. Og de vil ikke dra dit som
venner; de vil da dit for å erobre den. De vil erobre den med sine sønner. Våre kvinners livmor vil
gi oss seieren!»
De som vil stoppe
munnen på Steyn, ønsker å undertrykke fakta og begrense det frie ord. Det var
ikke Steyn som uttalte at «Islam vil returnere til Europa som erobrer og
seierherre», og at «denne gangen vil seieren ikke komme ved sverdet, men ved
preken og ideologi». Det var Al-Hazeera`s sjeik, Yusuf
Al-Qaradhawi, som i stor utstrekning hilses som en moderat reformator i
Vesten. Uttalte Steyn at «muslimene vil kontrollere Vatikanets land; vi vil
kontrollere Roma og introdusere islam i byen»? Niks. Dette kommer fra den
saudiske sjeik, Muhammad bin Abd Al-Rahman Al-`Arifi, imam i moskeen til Kong
Fahds forsvarsakademi.
Den kanadiske
menneskerettighetskommisjonen setter seg selv i en besynderlig posisjon ved å
ville straffe ikke-muslimer som rapporterer om slike fakta: som om det på en
eller annen måte er en handling som oppmuntrer til «hat og forakt» å avsløre
den ubehagelige virkelighet som omfatter hovedstrømmen av nåtidens islamske
retorikk. Dette er imidlertid ikke noe nytt, vi har eksempler på det tidligere.
En imam kan ustraffet forkynne at muslimske menn har rett til å slå sine koner,
og at muslimer har rett til å stjele fra nordmenn. Men
hvis ikke-muslimer kritiserer islam for nøyaktig de samme forhold kan man
oppleve å få norske sharia-gestapister på besøk.
Det finnes ingen
indikasjoner på at CHRC har foretatt seg noe som helst for å undersøke
muligheten av at noen muslimer i Canada deler synet til mullah Krekar, Qadaffi,
Boumédienne, Qaradhawi og sjeik Muhammad. Da CIC`s president Mohamed Elmasry i
2004 uttalte at alle israelere over 18 år var legitime mål, foretok CHRC seg
intet. Det er all mulig grunn til å regne med at de sitater fra muslimske
ledere som Streyn har brukt representerer syn som har bred støtte blant muslimer i Canada.
Aksjoner – som den
mot Steyn, ødelegger det frie samfunns fundament. Straks du erklærer en gruppe
«off-limit» for kritisk undersøkelse; så snart man erklærer at disse menneskene
– hvem de nå måtte være – for all del ikke må fornærmes eller krenkes, da har
man ødelagt et av de essensielle elementer for fri tale og politisk debatt. I
et fritt samfunn lever mennesker med ulike meninger sammen i harmoni; man er
enige om ikke å påtvinge naboen taushet hvis hans meninger måtte krenke dem.
Ved å aksjonere mot
Steyn som man gjør beviser egentlig både muslimene og deres lakeier at Steyn
har rett når han sier at islam er uforenlig med de verdier som frie
demokratiske samfunn er bygget på, herunder ytringsfriheten. Det som
selvfølgelig er ekstremt viktig i en slik situasjon er at man ikke lar seg
skremme når sharia-gestapistene forsøker å statuere eksempler ved aksjonene mot
Steyn og Lionheart. Det finnes i dag antakelig flere tusen islamkritiske
blogger og nettsider. Kloakkrottene i det såkalte ”politiet” kan nok bringe
enkelte til taushet ved å fengsle noen av dem, men de kan ikke fengsle alle og
det kommer stadig nye til.
Kilde:
Frontpage Magazine 4 January
2008
First They Came for the English Bloggers
Gates of Vienna 4 January 2008 via Veggavisen
I Canada som i diverse andre vestlige land er det situasjonen i Midt-Østen som for alvor
demonstrerte hvilken intolerant og aggressiv djevelskap islam representerer.
Arson
attacks on synagogues, street protests show emotion of Middle East conflict
felt in Canada
Yahoo News Thu Apr 11, 2002
TORONTO - A Jewish group breaks off decades of interfaith talks with
Christian denominations. Two synagogues are set on fire. Protests occur
regularly in major cities.
Man
arrested after Quebec City synagogue blast
The Toronto Star 19 May 2002
Police arrested a man today after an early morning explosion cut a hole through the front door of the provincial capital's lone synagogue and shattered at least one window. Some type of incendiary device was thrown at the building at around 1 a.m., police said. The force of the explosion shattered glass in the ceiling where holy books were being kept. Earlier this year, a Jewish human rights group said the number of anti-Semitic incidents took a sharp climb in Canada, even before the most recent tensions in the Middle East. There were 280 reported incidents of anti-Semitic violence, vandalism and harassment in 2000, said B'Nai Brith president Lawrence Hart. That represented a five per cent increase over 1999 when there were 267.
Denne
reportasjen må skyldes en alvorlig arbeidsulykke i avisen The Torontor Star.
Den tillater seg den uhørte frekkhet å gjengi en nyhet som kan bringe muslimer
i miskreditt. I landet med verdens mest
gjennomførte politisk korrekte meningsterror i media er dette uhørt !
Og i
Canada som i mange andre vestlige land var det begivenheter i Midt-Østen som
demonstrerte hvilket ormebol av dobbeltmoral de “politisk korrekte” kretser
representerer, noe som er kommentert i følgende kronikk i National Post:
Appeasing
Arab hate puts the lie to 'Never Again'
National Post 4 April 2002
All civilized people can agree that killing Jews is wrong. Well,
killing six million of them 60 years ago is wrong. Killing a couple of dozen
every 48 hours or so, that's a different matter. The official position of
Canada's Foreign Affairs Minister, speaking from his beach in Barbados, is that
Israel's response to the Passover massacre is "disproportionate." Mr.
Graham did not specify what would be proportionate. But presumably, if he were
Prime Minister of Israel, he'd respond by fishing some girl out of her Home Ec
class at Tel Aviv High, loading her blouse with Semtex, and pointing her in the
direction of the nearest Ramallah pizzeria to blow the legs off Palestinian
grannies. Alas, I fear even this proportionate, measured, reasonable response
would be unlikely to win Israel any sympathy in the chancelleries of the west.
Kronikken ovenfor anbefales i sin helhet. Knapt
noen kan som skribentene i The National Post sette spyttslikkere,
dobbeltmoralister og terroristlakeier på plass med bitende satire.
Eyewitness
to Hatred: Concordia University, Montreal
Historien sto orginalt på :
www.israelnationalnews.co...p3?id=1356
This morning my friends and I set out to Concordia University, in the
heart of downtown Montreal, to hear Benjamin Netanyahu (former Prime Minister
of Israel) speak. Many articles were featured in the Montreal papers leading up
to today´s speech, warning of protest action. I had a good idea of what we
would face as we approached Concordia, but I could never have predicted what
actually happened once we were there.
Historien fikk da også et visst etterspill:
Riot
remains hot topic at free-speech forum
The Montreal Gazette Friday, September 13, 2002
More than 300 students, staff and interested observers gathered last
night in the same Concordia University auditorium where former Israeli Prime
Minister Benjamin Netanyahu was to have spoken on Monday.
It was supposed to be a forum about free speech, but the evening
quickly turned into an often stormy debate on the violent confrontation between
riot police and protesters that forced the cancellation of Netanyahu's speech.
Jointly presided by Concordia rector Frederick Lowy and student-union president
Sabine Friesinger, the forum featured a panel of faculty and both
pro-Palestinian and pro-Israeli student representatives
"This isn't a trial for what happened on Monday, but a forum for
discussion on how we can prevent this type of situation happening again and
move forward as a Concordia community," Friesinger said. Lowy called the
evening an opportunity for reconciliation for a campus riven by political
divisions.
Despite Lowy's and Friesinger's best efforts at moderating the
discussion, most speakers revisited Monday's events. Some defended the
protesters, saying the university should never have hosted "the war
criminal Netanyahu." Others accused Concordia of muzzling pro-Palestinian elements
on campus..
College
peace protest turns violent - Anti-war demonstrators allegedly attack Jewish
students
WorldNetDaily.com Posted: March 7, 2003
A college protest against a U.S.-led war in Iraq turned violent when students with an American flag were attacked and two Jewish students were harassed by anti-war demonstrators, reports the National Post. According to the report, Miriam Levin, who is Jewish, was intimidated and roughed up by protesters when she tried to drive onto the campus of York University in Toronto. The protesters were picketing entrances to the campus and blocking traffic on Wednesday morning.
"I told the guy, 'Making me 20 minutes late for class isn't
helping the people in Iraq,' and then he started calling me a terrorist and an
occupier," Levin told the Post.
She said she could not understand why the man was shouting anti-Semitic
remarks at her until her friend, Hannah Wortsman, saw that she was wearing
earrings with a Star of David design.
Du
verden for noen “fredelige” antikrigs demonstranter, som angriper jøder fordi
de bærer davidsstjernen som smykke. Våre
egne Nazi-biskoper som Stålsett og Køhn ville ha trivdes i det selskapet.
Kampen mot Sharia i Ontario-provinsen
Ontario-provinsen
representerer på mange måter et tyngdepunkt i Canada, både økonomisk med
millionbyen Toronto, og med hovedstaden Ottawa. Den er også et bindeledd mellom
det franske Canada i øst (PQ – Province of Quevec) og det ”hel-engelske”
Canada, med Manitoba og de andre såkalte prærieprovinsene.
I likhet med USA hvor hver
delstat har betydelig lovgivningsmakt har også de enkelte provinser i Canada et
ikke ubetydelig indre selvstyre med bl a sine egne lovgivende forsamlinger. I
Ontario har dette resultert i en lov som hjemler for såkalt ”frivillig religiøs
megling” innenfor familerett, basert på religiøse lover for den tro partene i f
eks skilsmisse- eller arvesaker måtte høre til.
Jøder og katolikker har
benyttet seg av dette, og i 2003 kom det krav fra muslimer om at de også måtte
få anledning til det, dvs til å få sine egne domstoler som skulle dømme etter
islamsk lov, dvs Sharia. Dette ledet til et voldsomt oppstyr som vakte oppsikt
langt utenfor Canadas grenser.
Canada prepares to enforce Islamic law
WorldNetDaily.com Posted: November 28, 2003
Canadian judges soon will be enforcing Islamic law, or Sharia, in disputes between Muslims, possibly paving the way to one day administering criminal sentences, such as stoning women caught in adultery.
Hvorfor er vi ikke overrasket over dette ? Fordi vi i årevis har
fremholdt Canada som det vestlige land som er sterkest dominert av PK-ramp, og
hvor muslimene har et spesielt lett spill med å omgjøre landet til et muslimsk
skrekkregime. Å få rett i ettertid er for lengst blitt en vane.
Islamic courts get foothold in Canada
Wahington Times
28 April 2004
Muslims in the
Canadian province of Ontario can soon turn to settling disputes in their own
courts, known as sharia, the Washington post reported. Muslim promoters of
sharia arbitration said no cases have yet been decided but the process is set.
Islamic leaders created an Islamic Court of Civil Justice last fall and it has
chosen arbitrators who have undergone training in sharia and Canadian civil
law. "People can agree to resolve disputes any way acceptable," said
Brendan Crawley, a spokesman for the Ontario Attorney General's office said in
an interview. He said the arbitration act has a number of safeguards, including
the requirement that parties enter into arbitration only on a voluntary
basis, and any decisions by arbitrators are subject to court ratification.
Frivillig ? Ja det er vel
like “frivillig” som når muslimske jenter i Norge går med hijab !
FrontPageMagazine.com
| May 10, 2004
"It's
something nobody can change and we must follow," said Suad Almad at her
women’s group in Toronto. "We come
to Canada and we become lost . . . We need our own court and we need our own
law.” The speaker, a Somalian, was admitted to Canada as a refugee, thanks to
the generosity of the citizenry of Canada, twelve years ago. But that wasn’t enough. Now she has decided that Canada’s tradition
of one law applied equally to everyone isn’t to her taste.
According to the
Washington Post Foreign Service, up piped another woman at the same meeting,
who also thinks Muslims should be judged according to their own beliefs. “No stealing, no drugs, no sex without
marriage. No pork. This is our law. A
man may take a second or third wife if he is able to support them financially.
Yes, there is jealousy, but it is allowed under Sharia. We are Somali and we are Muslim. When we go
to court, the judge understands the secular system, but doesn't understand
Sharia law.”
So after 12 years
in the country, they apparently haven’t had the will to commit themselves to
Canadian citizenship, although they do have the impudence to suggest that
Canada amend its laws to suit them. Well, we all thought the Netherlands or
France would be the first to adopt some form of Sharia law as the thin end of
the wedge of catering to Muslim immigrants who universally appear unable to fit
in with their host societies.
Så Front Page Magazine er
overrasket over at Canada er det første vestlige landet som innfører Sharia ?
Vel, det er ikke vi. Vi har hele tiden pekt på Canada som det mest patetisk
politisk korrekte land i den vestlige verden, som det land som har den mest
steinharde meningsterror. Det eneste vestlige land som muligens kan gjøre
Canada rangen stridig i så måte måtte i tilfelle være Sverige. I Sverige er
imidlertid utviklingen kanskje i ferd med å snu, man har i det minste lettet
litt på gasspedalen under ferden mot stupet, mens Canada nå formelig tråkker
gassen gjennom gulvet på vei mot undergangen.
Ontario sharia tribunals assailed - Women fighting
use of Islamic law
Toronto Star 22
May 2004 via JihadWatch
Had she stayed in
Iran, Homa Arjomand (bildet til venstre) would now be dead. All — all —
of the women's activists she worked with in Tehran have been executed, victims
of a reactionary regime that ruled, and continues to rule, by strict adherence
to Islam's sharia law. In 1989, she and her husband paid $15,000 to smugglers
to help them and their two young children flee the country. For three days,
they rode on horseback through the mountains, sleeping in barns before finally
reaching Turkey.
Two years later,
the onetime professor of medical physics arrived in Canada as a refugee. And
how grateful she was to be in a secular country, where female equality was the
law. That was then. Last fall, Arjomand, now a transitional counsellor in
Toronto for immigrant women, heard the province had quietly approved the use of
Islamic law in Ontario's Muslim community. A group she'd never heard of, called
the Islamic Institute of Civil Justice, had gained the right to hold tribunals,
darul qada, in which marriage, family and business disputes can be settled
according to sharia.
The
1,300-year-old body of laws and rules for living was inspired by the Qur'an,
Islam's holy book. Arjomand was horrified.
"The last
thing I expected in Canada, the last thing I want, is sharia law," she
says. "Women are not equal under it, therefore it is opposed to Canada's
laws and values. The government can't let this happen." The government has
no intention of stopping it.
Nei, den forsamling av lobotomerte halal-idioter som utgjør den
kanadiske regjering har nok ingen intensjoner om å stoppe det. Canada har vært,
og er, ”foregangsland” på vei mot den vestlige sivilisasjon sitt kolektive
selvmord og undergang. Skal det stoppes må landets PK-elite vekk, så langt vekk
at de aldri kan komme tilbake. Landet er imidlertid stort, det burde være mulig
å finne en islagt holme et sted langt i nord å plassere dem på.
Og hvordan belønner så muslimene Canada for dets knefall og
kapitulasjon for islam ? Vel, svaret på det er å finne i The National Post 15
mai:
Al-Qaeda says Canada deserves bombing
The National Post
15 May 2004
The Al-Qaeda
terror network views Canada as a legitimate target because it is a
"selfish" nation committing "terrorism" against Muslims
around the world, an unofficial spokesman for jihadists waging holy war against
the West said Friday.
Det ser imidlertid ikke ut til at muslimene skal få innført sharia i
Canada helt uten motstand:
How Canadian Tolerance Became Intolerance
FrontPageMagazine.com | August 18, 2004
Sooner or later,
the de facto mutual support society of progressives and Islamists had to
collapse under the weight of its own contradictions.
The progressives
who have supported the claims of Islamists in the West have long chosen to
disregard the saying that one cannot be so open minded as to let your brains
fall out. Now reality forces them to wake up and, increasingly in Europe and
now in Canada, realize that the Islamists’ goals are incompatible with their
own, and that excessive "tolerance" inevitably leads to intolerance.
The days of the joint anti–American demonstrations of the Left and Islamists,
of the Communists, Socialists and Muslim radicals in the streets of Paris or in
Trafalgar Square may indeed be coming to an end.
The first and
most spectacular sign that the progressives and the Islamists seek different,
contradictory goals came from the Netherlands -- that most progressive of all
countries, the land of legal drugs, medical assisted suicide and euthanasia,
gay marriages and unionized military. It had a face – Pym Fortuyn, a gay
environmentalist who famously declared that Islam is a reactionary and
"stupid" religion, and that his country is "full."
Blasphemy? Not
really. Shortly after Fortuyn’s 2002 assassination by a radical
environmentalist, his party came from nowhere to place second in the general
elections that year. While the party soon collapsed under the weight of its own
incompetence, its radical (by European standards) anti-immigration (read
anti–Muslim immigration) program was largely adopted by the present government
in The Hague. Meanwhile, the same year, the gay Socialist mayor of Paris,
Bertrand Delanoe, was almost killed by a Muslim who did not like gays. No
matter how multiculturalists may tie themselves in knots over the issue, Islam
and homosexuality are irrevocably incompatible. This is demonstrated by the
attitudes of Muslims everywhere. Muslims condemn homosexuality as much if not
more than fundamentalist Christians. And unlike fundamentalist Christians, they
are willing and ready to kill over it.
Forfatteren selger nok skinnet før bjørnen er skutt. Det er INGENTING
som tyder på at de såkalte ”liberale” og politisk korrekte er i ferd med å ta
til vettet. Det er da også ganske enkelt en umulighet, man kan ikke ta til noe
man ikke har. Man kan være så ”open minded” man bare vil uten at hjernen faller
ut, når man ikke har noen hjerne, og de lobotomerte HIV-virus som dominerer
både det politiske liv og media i både Canada, Nederland og Norge har ikke det.
Skal Canada, Nederland, Norge og andre vestlige land kunne reddes fra islam må
alt dette VEKK. Praktisk talt ikke et eneste regjeringsmedlem og ytterst få
parlamentarikere fra noe vestlig land bør unnslippe, de bør stilles til ansvar
for ALL elendighet deres masseimport av multikrimelt fargeløst muslimsk
faenskap har påført de respektive folk. Om noen nå tilsynelatende skulle komme
på andre tanker er det for sent. De skal ALDRI tilgis. De skal bare fordømmes,
forbannes og foraktes, i tid og evighet, i liv og i død. At de som i sin tid
drepte Pim Fortuyn med sin demonisering av islam-kritikere nå gjennomfører hans
politikk er pølsevev. De har satt i gang en maskerade for å innbille
hollenderne at noe blir gjort. Noe blir først gjort den dagen hollenderne gjør
det de var nippet til å gjøre rett etter drapet: Storme nasjonalforsamlingen og
lynsje medlemmene.
Videre skriver FrontPage Magazine følgende:
In the name of
tolerance and multiculturalism, in 1991 the Ontario provincial government
passed something called the Arbitration Act, allowing religious (at the time
Christian and Jewish) authorities to perform certain legal functions, in family
and civil law, rather than having regular courts do it. Of course, as Ontario
goes, so goes Canada. Ontario Muslims demanded that Sharia (Islamic law)
"courts" be allowed to solve family and other civil matters (divorce,
child custody and inheritance, etc.) among Canadian Muslims. And why not? After
all, it would be hypocritical to allow a rabbi to deal with kosher matters
while denying an imam the right to deal with divorce or child custody, wouldn't
it? It is a valid legal point within the moral, cultural and legal universe of
Canadian multiculturalism.
As one may
expect, supporters of the sharia as de facto Canadian law for Muslims promise –
perhaps sincerely – that no obligatory sharia punishments such as cutting off
the hands of the thieves, stoning adulterers, etc., associated with strict
application of sharia in Saudi Arabia, would happen in the snowy towns of
Ontario. However sharia is divinely ordained, in its totality, in Muslim eyes.
It is a matter of faith, and choosing and picking among its rules is not for
Canadian (or any other) imams to decide. But that essential issue is not what
has provoked a strong feminist reaction in Ontario and among those Canadians
not in Barbados or Florida at this time; it is the relationship between sharia
and women rights – and feminism.
"It's
shocking to see the seeds of an Islamic republic being sown here in
Canada," one young woman shouted to vociferous applause at a recent
Toronto rally, organized to denounce the practice of sharia in Ontario.
"Sharia doesn't work anywhere else in the world. Why does the
government
believe it will work here?" [1]
Det ser med andre ord ut som om det er i ferd med å skje en viss
oppvåkning og mobilisering i Canada, men karakteristisk nok synes det å være
fra innvandrerkvinner med muslimsk bakgrunn det kommer. De har startet en
kampanje mot Sharia i Canada. Kampanjen har en nettside som ligger på:
International
Campaign Against Shari'a Court in Canada
Kampanjen ledes av eksil-iransk kvinne ved navn Homa Arjomand.(bildet
til venstre) Mens vårt eget hjemlige Sharia-ludder, Erna Solberg, HAR tid til å
møte en delegasjon muslimske terrorister fra pakistan har hennes kanadiske
kollega, Pupatello, IKKE tid til å møte Homa Arjomand.
JihadWatch 26 March
2004
A speech by Azam
Kamguian on the Sharia courts in Canada. From the Institute for the
Secularisation of Islamic Society, with thanks to Andrew Bostom:
In my speech, I
will argue against the Islamic tribunals and will discuss how the Islamic Sharia
law brutally violates human and women’s rights. I will try to demonstrate how
Islamism and multi - culturalism are a united camp against universal human
rights in Canada. At the end, I will emphasise the urgency of stopping the
Islamic tribunals in Canada.
As we all know,
Islamists in Canada have recently set up an Islamic Institute of Civil Justice
to oversee tribunals that would arbitrate family disputes and other civil
matters between people from Muslim origin on the basis of the Islamic Sharia
law. This is the first time in any western country that the medieval precepts
of the Sharia have been given any validity. One can imagine that the Islamists
will use this as a lever to work for similar recognition in many other western
countries. After all, if Canada is prepared to recognise Sharia law in this way
why not every other country in the west.
Sharia battle a fight for equal rights
Calgary Sun 8 September
It's not often Canada is the source of demonstrations
in Europe. But that will be the case today. In London, Paris, Dusseldorf,
Stockholm and in the Netherlands, Canada will be the talk of the town. The
reason? The Ontario provincial government is considering allowing Muslims to
use sharia law to settle marital and other civil disputes.
"This proposal by the Ontario government is
complete lunacy," said Homa Arjomand, Canada's campaign co-ordinator of
the International Campaign Against Sharia Court in Canada (www.nosharia.com).
"In Canada everyone is supposed to be equal under the law, but the sharia
court will make Muslim women second-class citizens," added Arjomand, who
was reached at her home in Toronto, where demonstrations against the court will
be held.
Demonstrations between noon and 2 p.m. will also be
held in Ottawa, Vancouver, Victoria Montreal and Waterloo. On Tuesday, Ontario
Premier Dalton McGuinty promised that the rights of women will not be violated
if the province allows sharia-based arbitration in Canada's largest province.
Protesters liken McGuinty to Taliban
leaders, urge Ontario to ignore Shariah
MacLean’s Canada 8 September 2005
Angry demonstrators likened the premier of Ontario to
Afghanistan's extremist Taliban leaders Thursday as they urged Dalton McGuinty
to dismiss the idea of allowing the use of Shariah law to settle family
disputes. About 300 people gathered outside the Ontario legislature for a protest
billed as a global campaign to discourage the province from becoming the first
Western jurisdiction to permit the use of religious rules critics consider an
affront to human rights.
Protests over Canada sharia move
BBC 8 September 2005
Protests have been held in cities across Canada aimed
at stopping Ontario province from adopting sharia-based law to settle Muslim
family disputes. Ontario is considering a report which recommends that it allow
sharia religious arbitration for issues such as divorce and child custody.
Opponents say the proposed arbitration process will violate women's rights.
Approval would make Ontario the only Western jurisdiction to adopt a form of
sharia arbitration
Ontario premier rejects Shariah law
Seattlepi.com 11 September 2005
The premier of Ontario (bildet til venstre) said Sunday that he won't let his province
become the first Western government to allow the use of Islamic law to settle
family disputes and that he will move to ban all religious arbitration.
Ontario's provincial government has been reviewing a report recommending that
Shariah, or Islamic law, be allowed to settle family disputes like divorce and
had said it would soon make a decision.
"There will be no Shariah law in Ontario. There
will be no religious arbitration in Ontario. There will be one law for all
Ontarians," Premier Dalton McGuinty told The Canadian Press.
Det
kan se ut som om kampen mot Sharia i Canada er vunnet i denne omgang. Når
statsministeren i Ontario-provinsen sier at Ontario ikke vil bli den første i
Vesten til å innføre islamsk lov ville det betydd at Sharia-Erna hadde sjansen
til at Norge skulle bli først ute med det:
Solberg
ber om Sharia-råd
Drammens Tidende 5 november 2003
Nå
satte imidlertid valget 12 september en stopp for det. Tanken på å dømme etter
over 1000 år gamle religiøse lover som forskjellsbehandler kvinner og menn er
nok mer fremmed ikke bare i Ap, men også i SV, enn den er hos Høyre - Partiet
for terror, apartheid og etnisk rensing og hos Kjell Magne BondeSVIK. Det er ingen grunn til å slutte og sparke disse to
fordi om de i øyeblikket ligger nede.
Når det gjelder
innføring av sharia i Canada synes det for øvrig ikke som om det feilslåtte
forsøket i Ontario har fått muslimene til å oppgi sine planer. De er allerede i
gang med et nytt fremstøt, denne gang via en annen bakdør.
I 2004 unngikk Canada med nød og
neppe å bli det første vestlige land som innførte sharia og opprettet
sharia-domstoler, ref:
Kampen mot sharia i Ontario-provinsen
Ved den anledning var det såkalt
”familierett”, dvs arv og skilsmisse, det islamofascistiske herrefolket brukte
som brekkstang i sitt forsøk på å bringe epileptiske raljeringer fra en pervers
pedofil voldtektsmann, landeveisrøver, torturist, massemorder og slavehandler
inn i kanadiske rettsaler. Som om det eksisterer noe som kan kalles
”familierett” i islam (eller for den saks skyld noen annen form for ”rett”) i
en sexfiksert dødskult som legitimerer mishandling av kvunner. Den eneste form
for ”rett” som finnes i islam er URETT,
men den finnes til gjengjeld i alle tenkelige og ikke så rent få utenkelige
varianter.
Likevel var det altså bare en
hårsbredd om å gjøre at ikke provinsregjeringen i Ontario hadde godkjent
opprettelse av muslimske sharia-domstoler som en del av det kanadiske
(u)rettssystemet. Nå så ikke skjedde skyldes det først og fremst en meget
iherdig innsats, ikke fra innfødte kanadiere, men fra eksil-iranske kvinner
bosatt i Canada. De ”raised hell and high hockeysticks” om saken, for å bruke et
kanadisk kraftuttrykk fra landets nasjonalsport. (I den øvrige engelskspråklige
verden har man uttrykket ”hell and high water”, i Canada heter det ”hell and
high hockeysticks”).
Men nå er ”The Maple Leaf Muslims”
ute igjen for å snikinnføre sharia i Canada, denne gang via en annen bakdør.
Denne gangen dreier det seg om såkalt ”sharia-kompatible” banktjenester. Det
vil i praksis si rentefrie lån etter som islam forbyr renter. Nå må ingen
innbille seg at lånene av den grunn er gratis. Banker som yter slike lån i
muslimske land må fortsatt dekke sine kostnader og tjene penger på dem og det
gjør de da på andre måter, for eksempel gjennom gebyrer. I praksis kan det
gjerne bety at sharia-kompatible lån faktisk blir dyrere enn lån med ordinær
rente, men det er ikke hovedsaken her. Hovedsaken her er at dette er nok et
forsøk fra kanadiske muslimer på å få en fot i dørsprekken når det gjelder å
gjøre sharia til en del av kanadisk (u)rett.
Det som imidlertid er litt
oppsiktsvekkende er at motstanden mot innføringen av sharia-kompatible
banktjenester primært synes å komme fra visse muslimske kretser i Canada,
nærmere bestemt fra en organisasjon som kaller seg Muslim Canadian Congress.
Lederen for denne organisasjonen, Tarek Fatah (bildet til venstre), advarer
nettopp mot at dette bare er første skritt på veien mot et sharia-styrt Canada.
Hadde disse advarslene kommet fra ikke-muslimer ville nok gaulingen om rasisme
og islamofobi vært meget høylytt.
Denne saken illustrerer egentlig
to forhold vedrørende islam i Canada. For det første at kanadiske muslimer er
meget aggressive når det gjelder å påtvinge det kanadiske samfunnet sine
perverterte normer. Det viser imidlertid også at det i Canada faktisk finner
muslimer som aktivt advarer mot og bekjemper dette. Den mest kjente av disse er
vel kanskje Irshad Manji, men hun er altså ikke den eneste. I likhet med Irshad
Manji opplever imidlertid også Tarek Fatah trakassering og drapstrusler fra
andre kanadiske muslimer, fra dem som tar islam på alvor.
Kilde:
Canadian Islamists trying to bring in Sharia
Daily Times 25 May 2007 via DhimmiWatch
Islamisering og motstandskamp
Islamic
law is coming to the University of Toronto.
The Globe and
Mail 6 August 2005 via APS
Forum
Not in the form of
sharia tribunals for cheaters or strict dress codes for female students, but in
the form of two professors hired to teach the subject at the university's law
school.
While students are
excited about the opportunity to learn about another legal tradition,
especially one that's often in the headlines, groups fighting to keep sharia
out of Canada's legal system worry that the hirings are a setback to their
efforts.Bringing in Anver Emon, 34, and Mohammad Fadel, 38, to teach courses in
Islamic law is part of a push for a more global focus that students are
embracing, says acting law school dean Lorne Sossin. Having two full-time
professors will give the law school a bigger concentration on Islamic law than
anywhere else in Canada.
Call for an Islamic state
in Canada
JiharWatch 23 March 2004 og LGF
Amid skyscrapers rising into
the haze, Muslims in Toronto demonstrate for a Khilafah—an Islamic state—in
Canada. We want
the "kilafah" — that is, caliphate. That's the Islamic state that
Osama bin Laden and other radical Muslims around the world have declared their
intention to restore.
Hva
kalifatet er, hva det innebærer, og hva som er enhver muslim sin plikt i den forbindelse er klart definert med basis i
Koranen og Hadith på denne muslimske websiten:
The Khilafah is the global
leadership for all the Muslims in the world. Its role is to establish the laws
of the Islamic Shari‘ah and to carry the da‘wah of Islam to the world.
Islam makes it a duty upon
all Muslims to work to change their countries from Dar al-Kufr to Dar al-Islam,
and this can be achieved by establishing the Islamic State i.e. the Khilafah,
and by electing a Khaleefah and taking a bay’ah on him that he will rule by the
Word of Allah (Subhaanahu Wa Ta’Ala) i.e. he will implement Islamic laws in the
country where the Khilafah has been established. Then the Muslims should work
with the Khilafah to combine the rest of the Islamic countries with it, hence
the countries will become Dar al-Islam and they will then carry Islam to the
world through invitation and jihad.
The establishment of a
Khaleefah is an obligation upon all Muslims in the world. Performing this duty,
like any of the duties prescribed by Allah (Subhaanahu Wa Ta’Ala) upon the
Muslims, is an urgent obligation in which there can be no choice or complacency.
Negligence in performing this duty is one of the greatest sins, for which Allah
(Subhaanahu Wa Ta’Ala) punishes severely.
Det
kunne jo være interessant å høre hvordan Islamsk råd i Norge stiller seg til
dette. Er de av samme oppfatning, og hvis de ikke er det, hvordan vil de i så
fall begrunne det med basis i islams lære ?
Muslim chaplain
will serve all our soldiers
The Edmonton Star 7 January
2004
The arrival of the Canadian
Forces' first Muslim chaplain at the Edmonton Garrison is a
"godsend" for Islamic soldiers.
"It's the will of Allah
to me as a soldier in the Canadian Armed Forces," said Cpl. Ifroz Hanif, a
17-year veteran of the Forces and a Muslim. "It's nice to be able to talk
to someone who understands the uniform."
Capt. Suleyman Demiray joined the Canadian Armed Forces last June and
completed basic training in December. Yesterday was his second day on the job
at the Edmonton Garrison. There are only an estimated 200 Muslim soldiers in
the Canadian Forces, but Demiray said he's looking forward to making a positive
contribution to all soldiers.
"I'm not just here
specifically for Muslim soldiers," said Demiray, 37. "Hopefully I'll hear from other soldiers as well."
Kanadierne har tydeligvis ikke lært av sine
naboer i sør hvor en muslimsk feltprest (imam) ble arrestert for spionasje til
fordel for muslimske terrorister. Så kan man lure på om det er en tilfeldighet
at nettopp moskeen i Edmonton har vært spesielt i søkelyset for forbindelser
til terrorister, og det var også i denne moskeen Yasmeen Ghauri ble fordømt.
IKEA
Launches Own-brand Hijab for Muslim Staff
PR Web 22 August 2005 via APS
Forum
IKEA's new
Edmonton branch contacted TheHijabShop.com to design and produce a 'hijab' – a
Muslim headscarf - that would fit in with their current uniform. When IKEA
first approached TheHijabShop.com, their excited team was impressed that an
internationally-acclaimed company like IKEA was making so much effort to accommodate
Muslims in its workforce.
The challenge for
the team was to create a hijab that had the IKEA branding; that was easy to put
on without the need for pins - so avoiding any health and safety hazards; and
that was something employees would feel comfortable wearing in a working
environment, whether in the showroom or in the warehouse. It also had to be
compact, without excess material flowing around, and meanwhile sticking to
Islamic requirements.
After a few design ideas, the team decided
to go with a two-piece hijab. The first piece acts as a cap covering the head,
and the second fits over the cap to cover the neck, shoulder, and chest area.
The IKEA branding was added by using a navy blue colored cloth, with a thin
yellow line bordering the top of the cap and the edge of the bottom part of the
hijab, finishing it off with the IKEA logo embroidered on the back.
TheHijabShop.com
is now in its second year of trading and has been growing since its launch in
June 2004. It has become the world's leading online retailer for Islamic
headscarves, with orders coming in from Columbia, Canada, Bosnia, and even as
far afield as Australia and Japan. Its plans now include branching out into
selling 'nasheeds' - Islamic songs - online. The new venture will be called
'TheNasheedShop.com'.
Det bør ikke forbause noen at
det nettop er i Canada noe slikt skjer. For det første konkurrerer Canada med
Sverige om førsteplassen når det gjelder politisk korrekt nesegrus
underkastelse for islam. For det andre er kanadiske muslimer noen av de mest
aggressive i hele den vestlige verden. Det var kanadiske muslimer
som tvang en imam i Montreal til å gå av fordi han ikke ville drepe sin egen
datter da hun vendte seg bort fra islam og slo inn på en karriere som mannekeng
og fotomodell. Det er IKKE
hun som her viser IKEA-hijaben.
Det er kanskje heller ikke
tilfeldig at det er nettop i Edmonton dette skjer. Byen er tydeligvis et
sentrum for de mest radikale muslimer i Canada. Det var moskeen i Edmonton som
sto i spissen for fordømmelsen av og truslene mot den frafalne imam-datteren
fra Montreal.
Det har så langt vært svært
dårlig med islam-kritiske nettsteder i Canada. Ved årsskiftet 2005/2006 kom det
imidlertid omsider opp et sådant:
A non-partisan
movement of concerned Canadians, promoting awareness of threats which face
Canada from within our very own borders, primarily focusing on Islamic extremism
in Canada. A movement to promote citizen involvement in national security
issues, and to awake Ottawa on the issue of Islamic extremism. A diverse group,
all Canadians, united, striving for a better tomorrow in Canada. A tomorrow
where our children may be free, free from Islamic extremist threats at home.
UCC er tydelig inspirert av
UAC (United American Committee) som startet opp noen måneder tidligere i USA og
egentlig var det første nasjonale amerikanske anti-islamske nettsted. Forut for
UAC hadde man riktignok Anti-CAIR, men om det kan kalles islam-kritisk kan
diskuteres. Anti-CAIR konentrerte seg utelukkende om å avsløre og bekjempe CAIR
(Council of American Islamic Relations), som er motstykke til Islamsk råd i
Norge, de konfronterte ikke islam ideologisk i det hele det, det gjør både UAC
og nå også UCC i Canada.
Etter 12 år med såkalt
"liberalt" styre konservative gjenerobret regjeringsmakten i Canada
ved valget 23 januar:
Konservativ
seier i Canada
Nettavisen 24
januar 2006
Martin
to resign as leader
The National Post
Published: Tuesday, January 24, 2006
Stephen Harper
will become the 22nd prime minister of Canada after his Conservatives won a
minority government last night, ending 12 years of Liberal rule and delivering
a deadly blow to Paul Martin's leadership. The Conservatives chalked up impressive
gains in popular vote and seats across the country, scoring their first
breakthrough in Quebec, where 10 Tories were headed for victory.
"We're
feeling pretty positive," said Peter MacKay, the party's deputy leader,
who was re-elected in Nova Scotia. "This is a party that is obviously on
the move. We have more seats now than we have [had] in the past 12 years."
At press time, the Conservatives were leading or elected in 125 ridings,
compared with 102 for the Liberals, 29 for the NDP, 51 for the BQ and one
Independent.
Noen særlig betydning for
islamiseringen av Canada vil neppe dette regjeringsskiftet få, i likhet med
Norge er både høyre og venstresiden gjennomsyret av politisk korrekt
islamofili. I den grad det blir noen forandring på Canadas vidåpne dører for
muslimer i alminnelighet og muslimske terrorister i særdeleshet er det nok et
skritt i riktig retning, men om skrittet blir målbart gjenstår å se. Det er
omtrent med Canadas liberale statsminister som med Bondevik, det
er vanskelig å forestille seg at noe eller noen kan være verre.
Muslimsk æresdrapsak i kanadisk høyesterett
At det var fra
det kanskje mest islamofile land i Vesten dette skulle komme må nok betegnes
som overraskende, men en nylig kjennelse i kanadisk høyesterett
(logo til venstre) slår fast noe så oppsiktsvekkende som at landets lover
gjelder for muslimer så vel som for andre. Det prinsippet er for lengst en saga
blott i andre vestlige land hvor muslimer kan tillate seg et sted mellom det
aller meste og absolutt alt uten å bli straffet.
Saken gjelder et æresdrap. Adi Abdul Humaid, opprinnelig fra De forente
arabiske emirater, knivstakk i 1999 sin kone til døde i Ottawa, angivelig fordi
hun hadde vært utro. Mordet i seg selv var ikke hovedsaken i det spørsmålet
kanadisk høyesterett skulle ta stilling til. Stridens eple var hvorvidt Adi Abdul Humaid skulle ha mildere straff på
grunn av sin såkalte ”kulturelle bakgrunn”. Hans advokat påberopte at i hans
påståtte ”kultur” var utroskap en så uhyrlig krenkelse av mannens ære at han
måtte få mindre straff av den grunn.
Dette avviste kanadisk høyesterett blankt. Selv om rettens begrunnelse
ikke er blitt offentliggjort i detalj er det vanskelig å tolke dette på annen
måte enn som å statuere et eksempel på at i Canada gjelder kanadisk lov likt
for alle, inklusive muslimer, og inklusive straffeutmåling. Nå gjør den
selvfølgelig ikke det, det finnes talløse eksempler på at også i Canada er
muslimer et privilegert herrefolk, hevet over lovene som er vedtatt av de
såkalte ”vantro kjøterne”. Likevel må denne kjennelsen betraktes som en liten
seier for sivilisasjon og menneskerettigheter, og dermed som et nederlag for sivilisasjonens
og menneskerettighetenes
svorne fiende, islam.
I sin
kjennelse påpekte for øvrig også kanadisk høyesterett at Adi Abdul Humaid selv
hadde vært utro mot sin kone. Hans krav på straffereduksjon var derfor også
uforenlig med lovfestet likestilling mellom kjønnene i Canada. Om det at man
trekker inn dette har sammenheng med at Canadas høyesterettsjustitiarius for
tiden er en kvinne, Beverley McLachlin,
(bildet til høyre) skal være usagt, men det er vel ikke helt utenkelig.
Når et land og en kultur hvor det høyeste juridiske embete innehas av
en kvinne møter en sexfiksert dødskult
grunnlagt av en pedofil
voldtektsmann,
og hvor kvinnen
ansees som mannens eiendom må det nødvendigvis gå galt.
Hvor mange muslimske æresdrapsaker det har vært i Canada er ikke kjent.
Det som imidlertid er kjent er at det lett kunne ha blitt en i
1989. Ellers kan det bemerkes at norsk rett har lagt seg på den prinsipielt
motsatte linje av hva kanadisk høyesterett her har gjort. I minst en sak,
nærmere bestemt en trafikksak, fikk en muslimsk kvinne mildere straff enn hva
all presedens skulle tilsi, fordi hun var muslim.
Kilde:
Top
court refuses to hear whether religion can be a murder defence
The National Post
10 November 2006 via The Religion of Peace
Noen kanadiske aviser kaller det
for det første æresdrap i Canada. Det er det nok høyst ikke, ref saken omtalt
ovenfor. Hvor mange æresdrap som måtte ha skjedd i Canada skal man imidlertid
ikke spekulere noe videre over her. Det får være som det vil. Poenget er
imidlertid at Canada nå har fått en drapssak som selv de svært så islamofile og
politisk korrekte kanadiske mediene ikke kan dekoble fra islam, selv om de
forsøker så ”godt” de kan.
Aqsa Parvez (bildet til venstre)
var en livlig 16 år gammel jente, godt likt av både klassekamerater og lærere
ved Applewood Heights High Scool, Mississauga i Canadas Ontario-provins,
provinsen som for et par år siden var bare en hårsbredd fra å opprette den
første sharia-domstol på den vestlige halvkule.
Men om Aqsa kom godt ut av det med
andre på skolen og ellers hadde hun problemer i forholdet til sine foreldre, og
da særlig i forholdet til sin far. Hun ville nemlig kle seg som kanadiske
tenåringsjenter flest, og hijab er ikke en del av det antrekket, ikke ennå –
det kommer nok. Faren insisterte på at hun
skulle gå med hijab og truet henne i den forbindelse. Til tross for at hun var
redd for sin far nektet hun å bøye seg.
Konflikten med faren ble etter
hvert såpass alvorlig at hun flyttet hjemmefra og bodde hos en annen familie.
En av de siste dagene Aqsa fikk leve deltok hun i bursdagsselskap for en av
døtrene i familien hun hadde flyttet inn hos. Dagen etter var hun innom
foreldrene for å hente noen klær, men det var tydeligvis ikke hijab hun skulle
hente. Hun kom nemlig i krangel og klammeri med sin far, og det endte med at
han kvalte henne. Faren sitter nå arrestert, siktet for drap, og retten ville
ikke løslate ham mot kausjon en gang. Hennes bror er for øvrig også siktet for
å ha hindret politiets etterforskning av saken. Det er selvfølgelig vel og bra,
men intet av dette gir Aqsa livet tilbake.
Muslimske ledere i Canada var
meget raskt og meget forutsigbart på banen og hevdet at dette ”hadde ikke noe med islam”
å gjøre. De søkte å fremstille det som en vanlig familiekrangel mellom en
uregjerlig tenåringsdatter og hennes foreldre, noe som kunne ha skjedd og skjer
i en hvilken som helst familie. Nå finnes det sikkert også ikke-muslimske
familier i Canada som til tider kan ha problemer med å holde styr på
tenåringsdøtre, og sønner også for den saks skyld, men å trekke paralleller til
det er tøv opp og pisspreik i mente.
Ikke-muslimske foreldre dreper ikke sine døtre i slike situasjoner, det er det
muslimer som gjør, ikke bare i Canada, men også i andre land hvor det finnes
muslimske innvandrere og selvsagt i muslimske land.
Grunnen til det er selvfølgelig at
islam gir muslimene en rett, for ikke å si plikt, til å drepe i slike
situasjoner. Hvor klar denne retten/plikten er varierer noe fra sak til sak. I
omtalen av saken i kanadisk presse står det ikke noe om at Aqsa hadde en
ikke-muslimsk kjæreste, men det vel ikke unaturlig å anta at så kan ha vært
tilfelle. Da er foreldrenes rett og plikt til å drepe henne temmelig
krystallklar etter som det anses som frafall fra islam, og straffen for det er
døden.
Men midt oppe i denne tragedien er
det også noe som er, om ikke direkte positivt, så i hvert fall uvanlig og verdt
å merke seg. Et par nokså fremtredende kanadiske muslimer, Tarek Fatah og
Farzana Hassan, plasserer
faktisk deler av skylden der den delvis hører hjemme. De skylder ikke
verken på Aqsa selv eller på ikke-muslimer, de anklager kanadiske imamer for å
være skyld i drapet gjennom det budskapet de forkynner. Vi tar det en gang til:
Et par fremtredende kanadiske
muslimer anklager imamene for å ha medvirket til drapet gjennom det budskapet
de forkynner.
Selvransakelse og erkjennelse av
skyld og ansvar innen muslimenes egne rekker er omtrent like sjelden vare som
isbjørner ved ekvator, men her ser man altså faktisk to eksempler på det.
Dessverre stopper Tarek Fatah og Farzana Hassan på halvveien ved bare å anklage
imamene for det budskapet de forkynner. De erkjenner ikke at det er selve
budskapet det er noe fundamentalt galt med, at det ganske enkelt er snakk om et
budskap som er så djevelsk at det utløser handlinger som dette. Men da kunne de
selvsagt ikke lenger kalle seg muslimer.

”Vi synes hun er vakker uansett”
skriver The Religion of Peace
om disse to bildene av Aqsa, med og uten hijab. Det kan så være, men i denne
sammenhengen er det av nokså sekundær betydning. Ca 20 år etter at Yasmeen
Ghauri kunne ha blitt det første offeret for æresdrap i Canada tildeles Aqsa
denne ”æren” av kanadisk presse. Canada har fått sin ”Fadime”, men like lite
som Fadime-saken vekket svenskene vil Aqsa-saken vekke kanadierne. Dertil er
den vestlige sivilisasjon altfor selvdestruktiv og altfor gjennomsyret av
selvforakt, forfall, selvhat, dekadens og korrupsjonen.
Kilder:
Girl,
16, dies after hijab dispute with father
The National Post 11 December 2007 via DhimmiWatch
The deadly
face of Muslim extremism
The National Post 12 December 2007
The National Post 13 December 2007
The National Post 15 December 2007
Aqsa Parvez: Denial is not
an option
JihadWatch 15 December 2007
Hvilket vestlig land som har de aller mest
islamofile og spyttslikkende politikere kunne man sikkert diskutere i det vide
og brede uten at det nødvendigvis kommer så veldig mye ut av det. Konkurransen
om å slikke det islamofascistiske herrefolkets støvlespisser aller mest ydmykt er beinhard, og vestlige politikere
overgår hverandre i å ligge flatest i søla når de gjør det. Man har for lengst
passert det punkt hvor det ikke lenger er tilstrekkelig at muslimske krav
imøtekommes når muslimene fremmer dem, nå gjelder det å forutse hvilke krav
muslimer vil stille i fremtiden og sørge for at de imøtekommes FØR muslimene
rekker å stille dem.
Uansett kan det neppe herske særlig tvil om at
Canada er ett av de vestlige land som ligger an til å toppe rankinglisten over
politisk korrekt islamofili. Det gir seg blant annet utslag i landets
flyktning- og asylpolitikk Det er nesten umulig ikke å få asyl i Canada, hvis
man klarer å sette foten på kanadisk jord og si ordet ”asyl”. Hvilket
asylpolitisk galehus Canada egentlig er kan illustreres av to historier. De
muslimske terroristene som okkuperte fødselskirken i Bethlehem påsken 2002 og
som nesten ingen andre ville ta i med ildtang ble invitert til å komme til
Canada (The National Post, 9 May 2002). En kristen libaneser som søkte asyl i
Canada fikk derimot problemer fordi han angivelig hadde jobbet
for israelsk etterretning og dermed skulle
være medskyldig i ”brudd på menneskerettighetene”. I den kanadiske politiske
virkelighet er med andre ord forsvar mot terrorisme ”brudd på
menneskerettigheter”, mens terroren selv er det åpenbart ikke.
Desto mer oppsiktsvekkende er det at Canada nå er i ferd med å gjøre
det ugjørlige: å utvise en radikal muslim, nærmere bestemt en radikal imam i
Montreal. Mannen det dreier seg om er 40 år gamle Saïd Jaziri av tunisisk
opprinnelse (bildet til venstre). Det som på sett og vis gjør saken ekstra
interessant er hva utvisningen av Jaziri begrunnes med. Det ikke ting han har
sagt eller gjort mens han har oppholdt seg i Canada. Utvisningen begrunnes med
at han hadde gitt uriktige opplysninger på sin asylsøknad om sin fortid mens
han oppholdt seg i Frankrike.
Han hadde hatt sine kontroverser med franske myndigheter også, og hadde fått en
dom mot seg der. Denne dommen hadde han fremstilt som noe ubetydelig ”knuffing”
med ikke-muslimer utenfor en moske. Sannheten er imidlertid den at han i
Frankrike var blitt dømt til 8 måneders fengsel for å ha fått noen andre til å
banke opp en muslim som han mente var for moderat.
Dette burde det jo ha vært banalt enkelt for
kanadiske myndigheter å finne ut av allerede da hans asylsøknad ble behandlet,
men det tok man seg tydeligvis ikke tid til. Jaziri har for øvrig også holdt en
forholdsvis høy profil i Canada. Han har vært talsmann for innføring av sharia
i Canada, og oppfordret til demonstrasjoner i forbindelse med Jyllandspostens
Muhammed-tegninger. Han har også vært en hyppig gjest i diverse kanadiske
medier som på sedvanlig vestlig vis har fungert som mikrofonstativ for ham. Han har også tatt initiativ til bygging av en
stormoske i Montreal.
Det at
det nettopp er i Montreal han har fungert som imam gjør også saken litt
spesiell og interessant med tanke på begivenheter som nå ligger snart 20 år
tilbake i tid. Fra tid til annen hevdes det i islam-debatter at det er imamene
som er hovedproblemet, at det der de som er ekstremister og fundamentalister,
mens den muslimske ”grasrota” er moderat og fredelig. Så enkelt er det nok
imidlertid slett ikke, noe nettopp situasjonen i Montreal illustrerer. Noen
muslimer i Montreal har riktignok gitt uttrykk for at Jaziri ikke er
representativ for dem, men hans stilling som imam har ikke vært truet.
Da gikk det atskillig hardere for seg for snart 20 år siden da en annen
imam i Montreal, Moin Gahuri, fikk et opprør mot seg fra byens muslimer, og ble
tvunget til å gå av. Problemet med Moin Ghauri var ikke at han var for radikal,
ekstrem eller fundamentalistisk. Problemet var at han var for liberal eller
moderat. Han nektet nemlig å drepe sin egen datter Yasmeen da hun vendte ryggen til islam og i stedet slo inn på en særdeles
vellykket karriere som mannekeng og fotomodell (bildet til høyre), et yrke som
i følge henne selv er ”completely the opposite” av hva som forventes og forlanges av en muslimsk kvinne.
Så mens Moin Ghauri var for moderat for
muslimene i Montreal i 1988 er tydeligvis ikke Saïd Jaziri for radikal i 2007.
Så mye for den ”moderate” muslimske grasrota.
Siste kapittel i saken om utvisningen av
Jaziri er imidlertid ennå ikke skrevet. Han befinner seg fortsatt i Canada, og
har nå gått til sultestreik i protest mot utvisningen. I følge ham selv
risikerer han tortur hvis han deporteres tilbake dit han kom fra, dvs til
Tunis. Det er slett ikke umulig, Tunis kjører en forholdsvis hard linje mot
radikale muslimer. Det er i grunnen ganske betegnende for hvor totalt Vesten i
alminnelighet og Canada i særdeleshet har kapitulert for islam at folk som
Jaziri har det mye tryggere og friere her enn i muslimske land. Det kalles muslimsk islamofobi.
Kilder:
Montreal
imam faces deportation
The Globe and Mail16 October 2007 via The Religion of Peace
Montreal
imam ordered deported
Cnews 17 October 2007
Ryerson investigates hate graffiti
National Post 12 january 2002
Officials have launched a hate-crime investigation after an Ontario
university was hit with a rash of racist and violent graffiti, some of it
related to the Sept. 11 attacks. Examples of the graffiti at Toronto's Ryerson
University include: "Islam will take over Ryerson.
Islam will take over Canada. Muslim students unite to destroy America."
One comment mentioned Israel and added: "Sept. 11 should have happened in
Israel." Another read: "Die Jews." Nearby someone had written,
"Support Israel's existence if you want to die."
Call
to Jihad from a Markham Strip Mall - Newsmagazine propagates Islamic revolution
National Post 6 April 2002
MARKHAM, Ont. - The call to Islamic revolution can be heard in the dank caves of Afghanistan and the speeches of Iran's bearded mullahs. But one of its most strident voices emanates not from the Arab world, but from an industrial mall in the suburbs north of Toronto. The sign outside the low brick complex in Markham, behind a commercial strip so Canadian it has two Tim Hortons, identifies suite No. 8 as the office of Crescent International, a 12-page bi-monthly publication that calls itself the "newsmagazine of the Islamic movement." Founded in Toronto during the 1970s but now published in several countries and on the Internet, Crescent has a weighty mission: to spread Iranian-style revolt to Egypt, Saudi Arabia and any other country where Muslims are in the majority, including Israel, once the Jews flee.
Dawson
regrets taking down banner
Montreal Gazette Saturday, November 23, 2002
Dawson College issued a public apology to its Muslim Students
Association yesterday for ordering the group to take down a banner proclaiming
a fundamental premise of Islam. "An apology was issued, and accepted by
the MSA," association spokesman Mubashir Jamal said after a morning
meeting with Dawson Student Services. The banner, which read "There is no
God but Allah and Muhammad is the last messenger of Allah" - the first
pillar of Islam - was put up beside an information table in the college atrium
last week. It was soon taken down, after the administration received complaints
from a handful of parents, teachers and students.
I USA
protesterer muslimer hvis kristne slår opp de ti bud, mens de i Canada altså
slår opp sin egen trosbekjennelse og forlanger unnskyldning hvis de må ta det
ned.
National Post 5 January 2002
AJAX, Ont. - For eight years, Ashraf devoted his life to Islam, rising
at 5:30 a.m. for the first prayers of the morning, and then passing his day
seated cross-legged in a spartan classroom, studying the Koran…..Ashraf, a
young, earnest man with a long tunic and beard and colourful turban, was
equally devoted to Abdul Majid Khan, the 40-year-old founder, owner and
principal of the Islamic Learning Institute. Something of a hero in the Muslim
community, Mr. Khan had personally raised much of the $2-million needed to
convert the school from a modest operation in a garage in 1992 to its current
grand formation, with boarding facilities for 130 students…..Mr. Khan's
reputation, however, was sullied last spring when police charged him with eight
counts of sexual assault, exploitation and interference. The victims, four
students, ranged in age from 10 to 21.
At kanadiske muslimer opptrer som de gjør er for
øvrig ikke så rart når man ser hvem de “hedrer” :
Canadian
Muslims remember the unique personality and contribution of Imam Khomeini
The multi-dimensional personality of Imam Khomeini was highlighted at an international conference in Canada's capital, Ottawa, on February 5. Scholars, academics, ulama and Islamic activists from around the world defied the weather to join this one-day conference and pay tribute to this great man of the twentieth century during his hundredth birthday celebrations. Such celebrations have been held in different parts of the world including Tehran, Beirut, Damascus, Moscow, Islamabad, Karachi and Johannesburg.
Slain
man was to testify over mosque death threats
Globe and Mail Friday, January 10, 2003 – Page A1
VANCOUVER -- A prominent Pakistani-Canadian leader fatally shot Sunday
evening outside his home was to be a witness at a trial of a Muslim who
threatened to kill others during a dispute at a mosque. Police said they do not
have a motive in the slaying of 69-year old Riasat Ali Khan, and they do not
have any suspects.
Den
1 mai 2003 hadde muslimenes øverste leder i Canada et innlegg i avisen The
Globe and Mail. Det er et klassisk eksempel på hvordan muslimer lyver og
fordreier sannheten, hvordan de utelater fakta som ikke passer inn i det
forvrengte bildet av virkeligheten de prøver å formidle. Nedenfor er gjengitt
deler av innlegget, med kommentarer.
Canadians
still nasty to Muslims
By SHEEMA KHAN Chair of the Council on American-Islamic Relations,
Canada.
Globe & Mail Thursday, May 1, 2003 - Page A19
In his book The Gulf Within, Zuhair Kashmeri documented the painful experiences of Canadian Muslims and Arabs during the 1991 Persian Gulf war. Vandalism, threats, assaults, ominous CSIS interviews and inflammatory media coverage left an indelible mark on the psyche of an entire community.
This time around, Canadian Muslims and Arabs have not felt the same backlash -- due to Canada's disengagement from the Iraq conflict and sober public debate about the war's merits.
Yet, prejudice remains a concern. A recent survey by the Association
for Canadian Studies and Environics Research Group reflects how people perceive
the intolerance of others. The survey, which polled 2,002 Canadians between
March 15 and 23, showed that concerns over anti-Arab sentiment were harboured
by 68 per cent, while 30 per cent felt Arabs and Muslims project a negative image.
Recent incidents seem to give credence to these concerns.
At Concordia University, rector Frederick Lowy believes that
campus anarchists had "formed an alliance with Muslim students." He
told The Canadian Jewish News this month that, although "only a small
number of Muslim students identify with terrorist groups like Hamas . . . that
could change . . . depending on the Muslim political opinion worldwide and the
outcome of the Iraq war."….
Det han ikke nevner er at da Israels tidligere
statsminister Benjamin Netanahu var invitert til å tale nettop ved Concordia
Univeritetet måtte det avlyses på grunn av voldsomme og voldelige opptøyer fra
muslimer, opptøyer som satte store deler av universitetet på ende.
An anti-Islam conference, scheduled for Kitchener, Ont., two months
ago, was cancelled after a public outcry. Yet Mark Harding, a self-styled
Christian pastor, plans to try again in a month's time.
“Public Outcry ?”, sannheten er at
konferansen matte avlyses fordi hotellet hvor den skulle holdes var livredd for
at muslimer skulle ramponere hele etablissementet, og derfor følte seg presset
til å kansellere bestillingen. Kanadiske muslimer er noen av de verste og mest
aggressive som finnes i den vestlige verden. De har de facto langt på vei
opphevet ytringsfriheten i landet gjennom en blanding av syting om ”rasisme” og
utilslørte trussler om bruk av vold og terror. Det var kanadiske muslimer som
avsatte en imam da han ikke ville drepe sin egen datter da hun vendte ryggen
til islam. Det er fra Canada diverse terroraksjoner eller forsøk på slike mot
USA har hatt sitt utpring.
RCMP
want charges against two immigration judges
The National Post Saturday, June 07, 2003
RCMP investigators want two Immigration and Refugee Board judges who
allegedly accepted cash in exchange for granting favourable appeal decisions to
be charged with the serious criminal offence of bribery of a judicial officer,
but Quebec provincial prosecutors are balking and want less serious charges
laid.
The disagreement has caused a serious rift between federal and
provincial authorities over the direction of the sensational two-year refugee
board criminal probe and its related criminal prosecution.
RCMP = Royal Canadian Mounted Police. Det
må tydeligvis være noen i RCMP sine rekker som ikke har skjønt viktigheten av
politisk korrekthet. De må ha misforstått RCMP sin logo (bildet til venstre).
Den har et kors på toppen. Det blir nok ikke lenge før muslimene forlanger det
erstattet med en halvmåne, politilogoer med kors er allerede under angrep i
Storbritannia.
Turkey
slams Parliament's genocide vote
Globe & Mail 22 April 2004 via JihadWatch
Turkey on Thursday condemned a decision by Canadian legislators to
recognize as genocide the mass killing of Armenians during the First World War,
accusing Canadian politicians of being “narrow minded.” Canada's Parliament on
Wednesday backed a resolution condemning the actions of Ottoman Turkish forces
eight decades ago. Government members were discouraged from voting for the
motion, which was adopted 153-68 in the House of Commons. Prime Minister Paul
Martin was absent during the vote. The motion read:
“... this House acknowledges the Armenian genocide
of 1915 and condemns this act as a crime against humanity.”
In a written statement, the Turkish Foreign Ministry said Turkey
strongly condemned the Canadian Parliament's decision and accused Canadian
legislators of blindly “following those with marginal views.”
Det er verdt å merke seg at det er den
tyrkiske protesten mot vedtaket, ikke vedtaket selv, som får overskriften i den
politisk korrekte pressen i lønneblad-emiratet.
* * *
Selv om både norske og andre
vestlige media forsøkte å stikke det mest mulig under stolen ble nok mange
etter hvert klar over at opptøyene i Framkrike i oktober-november 2005 slett
ikke var begrenset til Frankrike, men at det foregikk lignende ting i flere
andre europeiske land. Så vidt vites spredte det seg imidlertid ikke over
”dammen” til Nord-Amerika. Det kan det imidlertid meget vel komme til å gjøre
ved neste anledning, og da kanskje særlig til Canada. Canada fører den samme
selvdestruktive innvandringspolitikk som Vest-Europa og den politisk korrekte
meningsterroren i Canada er faktisk verre enn i mange europeiske land.
Avisen The Globe & Mail
hadde 18 november en stemningsrapport fra Canada hvor det i nokså utvetydige
ordelag sies at opptøyer som det man så i Frankrike meget vel kan komme til å
skje i Canada:
Despair
and frustration at Jane and Finch
The Globe and Mail via Faithfreedom
18 November 2005
Hours after the
Prime Minister's motorcade swept through the Jane-Finch neighbourhood, a group
of teenage boys sat discussing the anti-gun, anti-gang violence initiative that
Paul Martin had announced in their neighbourhood. And then talk turned to the
riots in France.
"There's a
possibility of it happening here," said Razad Khan, an 18-year-old who
lives in the San Romanoway complex at Jane Street and Finch Avenue.
"That's how we feel about it. It could be a threat." Margaret
Parsons, executive director of the African-Canadian Legal Clinic, said the area
is a tinderbox that could explode in violence, just like the Paris suburbs did
over the past few weeks.
"It could
easily erupt," she said. "We can look at Paris as an example and
prevent this from happening [but] I think the sense of despair, I think the
sense of hopelessness, the sense of frustration [are all present].
"There are so
many parallels. You have immigrant families with Canadian-born children, high
levels of poverty, high levels of unemployment." Mr. Khan, a Grade 12
student who works with younger children at the San Romanoway Community Centre,
said he has seen his friends become more alienated as they've grown older.
"To be part
of society, you need something to do. You need a job. They feel excluded. . . .
They don't have no opportunities," he said. StephniePayne runs the
community centre at San Romanoway. She said she did not mince words when
speaking with the Prime Minister Wednesday, suggesting that something similar
to the 1992 Yonge Street riot, and the civil disturbances in France, could
happen here if more isn't done to curb the growing feeling of exclusion.
Den islamofile ormeyngelen i
Canada er tydeligvis allerede klar til å servere de samme løgner og fortielser
som sine europeiske kollega når “The Maple Leaf Intifada” blir et faktum.
Muslimsk leder trekker seg etter trusler
”There may be moderate muslims, but islam itself is not moderate” skrev
Ibn Warraq i sin bok ”Why I am not a muslim” og sa vel da noe av det sanneste
som er sagt både om islam og om muslimer på svært lenge.
Selvsagt finnes det mennesker som kaller seg muslimer som ønsker å
praktisere islam på en human og tolerant måte, og kanskje også bidra til å
modernisere og reformere islam. Problemet er at det finnes intet grunnlag for
det i islams lære, intet grunnlag overhodet.
Noen forsøker likevel, kanskje på trass, kanskje fordi de er ukuelig naive
optimister. Den respons og de holdninger disse møtes med fra andre muslimer,
fra muslimer som tar Koranen på alvor, dvs fra muslimer i ordets egentlige
forstand, sier imidlertid i grunnen det meste om islams sanne karakter og hvor
umulig det er å reformere eller modernisere djevelskapen.
Organisasjonen Muslim Canadian Congress (MCC)har utmerket seg ved å ha
et nokså liberalt syn på mange saker, sammenlignet med hva som har vært og er
vanlig fra muslimske grupper og organisasjoner både i Canada og andre steder.
Det gjelder f eks synet på homofili, og de var også motstandere av opprettelse
av sharia-domstoler i Ontario-provinsen.
Det har kanskje særlig vært Tarek
Fatah, MCCs kommunikasjonsdirektør (bildet til venstre), som har forfektet
svært liberale holdninger til muslim å være. 3 august 2006 kunne imidlertid
avisen The Globe and Mail fortelle at Fatah har trukket seg som
kommunikasjonsdirektør for MCC, og han vil også trekke seg fra MCCs styre.
Bakgrunnen er en stadig økende strøm av trusler ikke bare mot ham selv, men
også mot hans familie, fra kanadiske muslimer som tar Koranen på alvor. I
tillegg til dette har de samme kretser som truer Fatah og hans familie også
startet en kampanje med sjikane mot ham i form av e-mails til kanadiske aviser.
Til slutt ble dette tydeligvis for mye for Fatah, som besluttet å
trekke seg for å komme ut av rampelyset. Det er vanskelig å bebreide han for
det, men det er IKKE vanskelig å bebreide den islamofile ormeyngelen som
fortsetter å fantasere om modernisering av islam. Det er med modernisering av
islam som med integrasjon av muslimer i et sivilisert samfunn, det eneste som
er å si om det er at det er umulig.
Kilde:
Fearing
for safety, Muslim official quits
Globe & Mail 3 August 2006
I en reportasje nylig kunne det statlige
kanadiske kringkastingsselskapet CBC
(Canadian Broadcastin Corporation) fortelle at det pågår religionsforfølgelser
mot muslimer i Canada. De som forfølges er imidlertid ikke radikale, ekstreme
og voldelige muslimer, og det er heller ikke verken kanadiske myndigheter eller
andre ikke-muslimer som står bak forfølgelsene. De som forfølges er de såkalte
moderate muslimene, og de som driver forfølgelsene er de radikale, ekstreme og
fundamentalistiske, dvs de som tar islams lære på alvor. Disse kontrollerer
moskeene, og gjør det klart at de såkalt moderate ikke har noe der å gjøre.
Hvorvidt det i det hele tatt finnes moderate
muslimer er en sak for seg. Det finnes dem som mener at selve uttrykket
”moderate muslimer” er en selvmotsigelse. Det kan godt være, men uansett finnes
det mennesker som kaller seg muslimer og som ikke har noe spesielt ønske om å
tvangsgifte, æresdrepe eller omskjære sine døtre, eller å sprenge seg selv i
luften og ta flest mulig såkalte ”vantro” med seg i døden. Om dette er såkalt
moderate muslimer eller egentlig frafalne muslimer er ikke hovedsaken her.
Poenget her er at disse som dette gjelder forfølges, trakasseres og stenges ute
fra moskeene av muslimer som tar islams lære på alvor.
I
Canada er for øvrig dette gammelt nytt. Det er nå snart 20 år siden en imam i
Montreal ble tvunget til å fratre sin stilling av medlemmene i det trossamfunnet
han da hadde tjent trofast i ca 20 år. Grunnen til at han ble tvunget til det
var ikke at han støttet terror, krig mot ikke-muslimer eller mishandling og
undertrykkelse av muslimske kvinner.
Snarere tvert i mot.
Han ble jaget ut av moskeen fordi han nøyde
seg med verbale fordømmelser av sin egen datter da hun vendte seg bort fra islam og slo inn på
en karriere som fotomodell og mannekeng.
Dette er selvsagt totalt uforenlig
med islam, men faren ville verken banke henne til lydighet eller drepe henne,
han nøyde seg med å fordømme med ord hva hun gjorde, og kalle det uislamsk. Det
må man vel i og for seg gi ham rett i, ref bildet til venstre, det er neppe
særlig islamsk.
Men å bare fordømme dette verbalt var altså
uforenlig med å være imam for snart 20 år siden i Canada. Reportasjen fra CBC
viser at det så visst ikke er blitt bedre med årene, snarere tvert i mot.
Og likevel fortsetter den politisk korrekte
islamofile ormeyngelen i Statistisk Shariabyrå (SSB) å fantasere om at ”det går
seg til” og med tiden vil muslimene ”bli som oss”.
”Går
seg til” og ”Blir som oss” - FUCK OFF!
De av dem som forsøker seg på det blir
forfulgt, trakassert og i verste fall drept av muslimer som tar islams lære på
alvor. I Nederland er det faktisk kommet så langt at en del såkalte moderate muslimer
flykter fordi de ikke orker presset fra de radikale om å slutte rekkene i
krigen mot ikke-muslimene.
Kanadiske muslimer drapstrues - av muslimer
En posting 10 mars omtalte hvordan såkalt ”moderate” muslimer i Canada ble forfulgt av
muslimer som tar islam på alvor. Hvorvidt selve begrepet ”moderate muslimer”
har noen mening eller om selve formuleringen er en selvmotsigelse skal man ikke
gå inn på her. For denne sakens vedkommende er det nok å konstatere at det
finnes mennesker som regner seg selv som muslimer, men som verken vil drepe
sine døtre for å redde en pervertert form for ære, eller sprenge seg selv i
luften i håp om å ta flest mulig ”vantro” med seg i døden.
I flere vestlige land, og kanskje særlig i Canada, kommer denne gruppen
under stadig sterkere press fra ekte muslimer, dvs personer som faktisk tar på
alvor hva Koranen og islams øvrige skrifter påbyr og forbyr muslimer å gjøre. I
Canada gir dette seg nå uttrykk i form av drapstrusler. Den 22 mars 2007 kunne CBC (Canadian
Broadcasting Corporation) fortelle at
Farzana Hassan (bildet over til venstre) og Tarek Fatah (bildet under
til høyre), hhv president og grunnlegger av
The Muslim Canadian Congress hadde mottatt drapstrusler pr telefon. I
følge CBC var bakgrunnen for truslene at organisasjonen de er knyttet til hadde
publisert en dokumentar hvor de tok til orde for å skille stat og religion. 
”Jeg sverger ved Allahs 99 navn at jeg skal
drepe deg om du ikke slutter å sverte islam” skal den anonyme innringeren ha
sagt. Så det å argumentere for et skille mellom stat og religion blir altså
regnet for å sverte islam. Politiet
i Toronto tar truslene alvorlig, og etterforsker saken.
Selv om det kan synes som om kanadiske
muslimer er spesielt aggressive når det gjelder denne formen for indre justis
er dette på ingen måte noe som er unikt for Canada. Fra Norge kjenner vi f eks
historien om Samira Munir. Hun mottok drapstrusler nesten daglig, og da hun kom
i veien for et tog fastslo sharia-gestapistene i den norske halal-purken at det
var en såkalt ”personlig tragedie” omtrent før man hadde fått vasket blodet av
togskinnene. Denne:interne justisen blant kanadiske muslimer går imidlertid
nokså langt tilbake, minst til slutten av 80-tallet.
Og
likevel forsøker de hjernedøde kloakkrottene i Statistisk Shariabyrå (SSB) å
overbevise oss om at ”det går seg til” med integrering av muslimske
innvandrere. Som utviklingen både i Canada, Norge og andre vestlige land viser
er det nettopp det det IKKE gjør, det går tvert i mot fra vondt via verre til
verst. Når det gjelder integrering av muslimer i vestlige land, og for så vidt
også i andre land i den siviliserte (ikke-muslimske) verden, er alt som er å si
om det sagt forlengst av politisk redaktør i Norges største avis, Olav Versto i
VG 24 august 2002:
”Det sier seg selv at muslimer ikke kan
integreres med oss i en verdslig sfære, når en slik sfære for dem ikke finnes”
At det blant dem som regner seg for muslimer
også finnes dem som faktisk har et oppriktig ønske om å bli såkalt integrert er
i denne sammenheng temmelig uvesentlig. Den stadig strengere interne justisen
setter en stopper for det. I Nederland er det faktisk kommet så langt at en del av disse såkalt ”moderate
muslimene” gjør som stadig flere innfødte ikke-muslimske nederlendere, dvs
følger den tyske forfatteren Henryk Broders oppfordring om å komme seg ut av
landet før det islamske helvete bryter løs for alvor. Er det dette SSB mener
når de snakker om at det ”går seg til”?
”Går seg til” - FUCK OFF!
Kilde:
Death
threat lobbed at Muslim group promoting moderate beliefs
CBC News 22 March 2007 via The
Religion of Peace
Drapstrusler fra norske muslimer kaller sharia-gestapistene i
Oslo-politiet for ”en del av ytringsfriheten”. Deres kolleger i Nederland
skyter og dreper en nederlandsk mann som forsøker å beskytte en gravid
nederlandsk kvinne som antastes av det nye islamofascistiske herrefolket. Også
i Canada begynner avskummet i politietaten nå å vise sitt sanne heslige ansikt
som løpegutter for en pervers dødskult, på en måte som ikke er til å ta feil
av.
Wally Chafchak heter en kanadisk muslim som er bosatt i Windsor i Ontario-provinsen,
provinsen som for ikke så lenge siden bare var en hårsbredd fra å være det
første stedet i den vestlige verden som formelt innførte sharia. Akkurat det
lykkes man i å forhindre. først og fremst takket være iherdig innsats fra
eksil-iranske kvinner. Men å innføre sharia formelt synes knapt å være
nødvendig når dette perverse makkverket av et lovsystem likevel kommer inn
andre veier. Wally Chafchak er medlem av Windsor
Islamic Association, som på sin nettside sier de at de:
” pledges to abide by the Islamic Shari'ah in
administering all its assets and in planning and conducting all its
activities”.
Chafchak har i
tillegg til det en høy stilling i det
lokale politiet i Windsor. Om han er kvotert inn der i egenskap av å være
muslim vites ikke. Det burde imidlertid ikke overraske noen om så var tilfelle
i det ultraislamofile og politisk hyperkorrekte Canada, landet som ”60 minutes”
har kalt ”landet som har alt for den kresne terrorist”.
Nå er det ytringsfriheten, eller det som måtte være igjen av den,
Chafchak angriper i kraft av sin stilling i politiet. 11 januar 2007 arrangerte en
baptistmenighet i Windsor et informasjons og debattmøte om islam.
Foredragsholder var Zachariah Anani, en opprinnelig libanesisk ex-muslim som
har konvertert til kristendommen. Og Anani la så visst ikke fingrene i mellom i
sine utlegninger om islams lære. Nå har sharia-gestapisten Chafchak stilt seg i
spissen for en kampanje for at Anani må arresteres, tiltales og straffes for
det som i Canada (og USA) kalles ”hate-crime”.
Chafchak beskylder Anani for å ha snakket om hat. Det kan man i og for
seg gi ham rett i. Anani snakket om det hat mot annerledes troende som
gjennomsyrer islam. Avisen The
Windsor Star gjengir litt av hva Anani sa, og skal man bedømme hans tale ut
fra det står han på trygg islamsk grunn. Det avisen gjengir som sitater fra
Anani er i realiteten koransitater som illustrerer hatet i islams lære, men det
er vel ikke de hjernedøde
halal-hallikene i denne islamofile PK-blekka klar over. Avisen burde skifte
navn fra ”The Windsor Star” til ”The Windsor Crescent”.
Dette er selvfølgelig nok et muslimsk angrep på ytringsfriheten i
Canada. Det er langt fra det første, og sikkert ikke det siste heller. Det som
stiller det i en slags særklasse er at en muslim bruker sin stilling i
politiet, eller rettere sagt i sharia-purken, som utgangspunkt for dette
angrepet. Og det virker. En uke senere skulle det være et oppfølgingsmøte i
denne baptistmenigheten, med et nytt foredrag av Anani, Det
fant man imidlertid å måtte avlyse.
Imamer som bekjenner seg til islam kan fritt forkynne Koranens lovstridige lære
om hat og krig mot annerledes troende uten at sharia-gestpistene verken i
Canada, Nederland, Norge eller noe annet vestlig land foretar seg noe som
helst. Men når noen som er kritiske til islam legger frem de samme beviselige
teologiske sannhetene om hva Koranen lærer da våkner plutselig dette klodens
mest motbydelige avskum.
Det hører for øvrig med til historien at Anani mottok drapstrusler i
forbindelse med det omtalte møtet. Disse anmeldte han til
politiet/sharia-purken. Om kanadiske sharia-gestapister, i likhet med sine
norske kolleger, betrakter drapstrusler mot islam-kritikere som ”en del av ytringsfriheten”
fremgår ikke av omtalen av saken i kanadisk presse.
Kilde:
Muslim
police wants to silence islam critisism in Canada!
Ontario-provinsen er på
mange måter Canadas politiske og økonomiske tyngdepunkt. Den omfatter blant
annet landets hovedstad, Ottawa, og
millionbyen Toronto, Canadas største
by. I 2005 var man bare en hårsbredd fra at Ontario ble det første sted på den
vestlige halvkule hvor det ble opprettet sharia-domstoler. Når det ble avverget
i siste liten var det ikke kanadiske dhimmi-sauer å takke, det skyldes meget iherdig innsats fra en
forholdsvis liten gruppe eksil-iranske kvinner bosatt i Ontario og Canada for
øvrig.
Generelt er Canada et av de mest islamofile og
politisk korrekte land i hele den vestlige verden, og det vil ikke si så rent
lite. Derfor må det karakteriseres som noe overraskende at myndighetene i
Toronto setter ned en fot med piggsko og beksømstøvler på en av muslimenes
aller ømmeste liktær, det muslimske folkemordet på armenere og assyrere i
1915.
Skolene i Toronto har
nemlig besluttet å la skoler tilby et nytt fag om folkemord som er begått,
herunder også de tyrkiske muslimenes to folkemord i 1915. Faget, ”Folkedrap i
fortid og i dag", skal blant annet ta for seg det muslimske folkemordet på
armenerne og assyrerne under første verdenskrig, nazistenes utrydding av jøder
under 2.verdenskrig og folkedrapet i Rwanda i 1990-årene.
Men tyrkiske
organisasjoner reagerer mot det nye faget, og planlegger store demonstrasjoner
mot beslutningen. De mener at faget bringer muslimske studenter i livsfare,
ettersom Tyrkia fremstilles som forbryter.
Ja vel, ja. På seg
selv kjenner man tydeligvis andre i de kretser. Fordi om vold og drap er et varemerke når muslimer reagerer på noe
innbiller de seg tydeligvis at det samme er tilfelle i den siviliserte
(ikke-muslimske) del av menneskeheten også. Hvis dette var riktig ville jo
tyskere være i livsfare som følge av at man underviser om nazistenes
jødeutryddelser, tutsier og hutuer ville være i livsfare hvis folkemordet i
Rwanda ble omtalt osv. Det er de selvfølgelig ikke, dette dreier seg om den
siviliserte (ikke-muslimske) del av menneskeheten som ikke har et udyr som Muhammed som profet og forbilde.
Det er imidlertid en
annen ikke uvesentlig forskjell også. Både nazistenes folkemord og det som
skjedde i Rwanda erkjennes, det benektes og bortforklares ikke slik muslimene
gjør med sine historiske forbrytelser. Hvis dagens tyrkiske muslimer i
Canada er bekymret for hevnaksjoner mot dem for hva deres bestefedre gjorde kan
de begynne med å erkjenne hva de gjorde og fordømme det, slik dagens tyskere
erkjenner og fordømmer hva deres fedre gjorde. Men det er vel ikke så enkelt. Å
fordømme forfedrenes folkemord innebærer nemlig å fordømme islam, fordi det ble
gjort i islams navn og i overensstemmelse med islams lære.
Muslimske
organisasjoner fra andre land slutter seg også til de tyrkiske protester. Det
er interessant, og vel verdt å merke seg. Erkjennelsen av at det skjedde et
folkemord på armenerne i 1915 går nemlig langt inn i politisk korrekte
islamofile kretser blant vestlige historikere og såkalte ”eksperter”. Disse
hjernedøde spyfluene hevder imidlertid typisk at ”det hadde ikke noe med islam
å gjøre”. Neivel, ja. Hvis det ikke hadde noe med islam å gjøre, hvorfor kommer
da resten av den muslimske verden sine tyrkiske trosbrødre til unnsetning når
deres folkemord på armenere og assyrere kommer på tale?
Sist, men ikke minst
er det et annet viktig aspekt ved denne saken som det er viktig å påpeke. Dette
er et eksempel på at det islamofascistiske herrefolket forsøker
å diktere hva den oppvoksende generasjon av kanadiere skal lære og ikke lære av
historie. Fra før forsøker de å diktere hvem man kan og ikke kan trykke
tegninger av, hva man kan og ikke kan stille ut av kunst, hva man kan og ikke
kan sette opp av teater og operaforestillinger osv. Selv om saken ved første
øyekast kan virke forholdsvis liten er den egentlig et like alvorlig angrep på demokratiske kjerneverdier som
bråket rundt Muhammed-tegningene.
Når dette skrives er
siste ord ikke sagt i denne saken, verken fra skolemyndighetene i Toronto,
eller fra det islamofascistiske herrefolket. Så langt har skolemyndighetene
ikke gitt etter, men om de også i fortsettelsen vil motstå muslimenes krav om
omskriving og sharia-sensur av historieundervisningen gjenstår å se.
Kilde:
Seyfo - The Genocide of 1915 has become a subject in Canadian schools
Eastern Star News Agency 29 January 2008 via Human Rights Service
I sin tale til den nederlandske
nasjonalforsamlingen 6 september 2007 sa Geert Wilders blant annet
følgende:
” Jeg erkjenner at
det finnes mennesker som kaller seg muslimer og som respekterer våre lover”.
Selvfølgelig gjør det
det, det burde det ikke være nødvendig å si en gang. Den islamofile
ormeyngelens gauling om ”generalisering” og ”stigmatisering” synes å være i
ferd med å overta for den tidligere rasismegaulingen, kritikk mot islam eller
mot muslimene som gruppe blir øyeblikkelig utlagt som om den gjelder hvert
eneste menneske som har kalt eller ville kalle seg muslim fra islam ble
grunnlagt i 632 og til den ytterste dag. Pussig nok gjelder ikke dette andre
grupper enn muslimer. Andre politiske, religiøse eller etniske grupper kan
kritiseres på gruppebasis og på basis av den ideologi de står for uten at det
automatisk av visse kretser blir oppfattet som å gjelde hver eneste person som
på en eller annen måte kan sies å tilhøre vedkommende gruppe. Wilders sin
presisering er derfor viktig. Men han sa i samme forbindelse også noe annet som
er minst like viktig. Han
fortsatte nemlig med å si:
”Mitt parti,
Frihetspartiet, har selvsagt ingenting i mot disse menneskene. Men Koranen
derimot, den har noe i mot dem. For i Sura 2, vers 85, sies det at de troende
som ikke tror på alt Koranen sier vil bli ydmyket og få den strengeste straff,
det vil si de vil brenne i helvete. Med andre ord: Mennesker som kaller seg
muslimer, men som for eksempel ikke tror på Sura 9, vers 30, som sier at man
skal kjempe mot jøder og kristne, eller for eksempel Sura 5 vers 38, som sier
at en tyv skal få hånden kuttet av, disse vil bli ydmyket og skal brenne i
helvete.”
Dette får
konsekvenser for muslimer som er bosatt i vestlige land og som faktisk
respekterer landets lover og ønsker å leve i fred og fordragelighet med andre.
En episode fra Calgary i Canada nylig kan gi en viss pekepinn om hva disse
såkalte ”moderate” muslimene har i vente. Imam Syed Soharwardy er leder for et
muslimsk trossamfunn i Calgary, men flere av dets medlemmer har vært meget
kritiske til hans måte å drive virksomheten på. Kritikken har gått på diverse
forhold, men det som har synes å ha stått mest sentralt er beskyldninger om
økonomiske misligheter. Noen av trossamfunnet medlemmer har også stått åpent
frem i media og kritisert Soharwardy, blant dem Robina Butt og Iftikhar Ahmed.
Begge disse har nå fått føle hva det koster og hva de risikerer ved å opponere
mot imamen. Først ble Robina Butt oppsøkt hjemme, skamslått og fikk hendene
skåret opp med kniv.
Det hører med til
historien et Syed Soharwardy (bildet til venstre) er en såkalt ”høyt
respektert” muslimsk leder i Canada. Han er medlem av det øverste islamske råd
i landet, og den islamofile ormeyngelen i kanadiske medier nesten slåss om å
være mikrofonstativer for ham.
Noe etter overfallet
på Robina Butt ble en annen av Soharwardys kritikere, Iftikhar Ahmed, oppsøkt
av noen menn som truet ham så alvorlig at han ringte politiet. Mennene dro sin
vei, men Ahmed var for oppspilt etter episoden til at han fikk sove. Takket
være det er han, hans kone og deres syv barn fortsatt i live i dag. I nattens
mulm og mørke kom nemlig Soharwardy voldsaper tilbake og forsøkte å antenne
huset ved å dynke med bensin og tenne på, samt kaste Molotov-cocktails. Siden
Ahmed var våken så han hva som skjedde. Branndetektiv Scott Sampson ved
politiet i Calgaray levner liten tvil om at det dreier seg om et regulært
mordbrannforsøk som kunne ha kostet 9 mennesker livet.
Dette er intern
muslimsk sharia- og lynsjejustis midt på den kanadiske prærien, og noe vi helt
sikkert kommer til å se en god del mer av i vestlige land etter hvert som de
radikale kreftene styrker seg. Det er ikke for ingenting at det ikke bare er
kristne/avkristnede nederlendere som flykter fra Nederland som følge av det
islamofascistiske herrefolkets herjinger. De såkalt
”moderate” muslimene flykter også! De
flykter fordi de frykter for sine liv siden de ikke vil delta i krigen mot de
vantro. Og det gjør de med rette, Koranen lover nemlig en rekke steder straff
for dem som ikke vil det.
Så kan man jo til
slutt gjøre et aldri så lite tankeeksperiment. I diverse europeiske land er det
dannet forskjellige anti-islamske organisasjoner som søker å bekjempe
islamiseringen av sine respektive land, f eks SIAN
(Stopp islamiseringen av Norge)
her til lands. Nå finnes det ingen SIOC (Stop Islamization of Canada) i
Canada. Men
sett at det hadde gjort det, og at folk derfra hadde forsøkt å tenne på et hus
hvor bl a 7 muslimske barn lå og sov. Da hadde nok saken fått en ganske annen
oppmerksomhet enn hva tilfellet er når det er muslimer selv som er muslimer
verst.
Kilder:
The Calgary Sun via JihadWatch 16 March 2008
A
series of unfortunate events
Ezra Levant 15 March 2008
Tilbake til hovedside om Canada
Sist oppdatert: 23. mars 2008
Tilbake til muslimske
forbrytelser verden rundt
AntiJihad Norge
e-mail: ajnorge@hotmail.com