NORGE

PRESENTERER

EU

http://www.atlasgeo.net/flags/animations/UnionEuropeenne.gif

ROMERRIKET SOM GJENOPPSTÅR – OG FALLER

 

IMAGE006

 

EU er selvsagt ikke noe land eller stat i vanlig forstand, i hvert fall ikke ennå. Etter hvert som unionen innfører felles politikk på stadig flere områder, og flere og flere beslutninger flyttes fra nasjonale hovedsteder til Brussel sier det seg imidlertid selv at også når det gjelder forholdet til islam og den islamske verden vil EU sine holdninger og EU sin politikk påvirke ikke bare medlemslandene, men også et land som Norge. Dette vil gjelde enten Norge blir medlem av EU eller ikke.

 

Dette dokumentet er derfor opprettet for å ha et sted å samle nyhetsoppslag og kommentarer som gjelder EUs forhold til islam.  Før man går inn på dette kan det imidlertid være på sin plass å sette ting litt i et historisk perspektiv. Den videre omtale av forholdet mellom islam og EU er inndelt i følgende avsnitt:

 

- Muslims in Europe
- Britisk admiral: Vesten faller som Romerriket
- Halshugging av nasjoner
- Europas (eller Eurabias) fremtid
- Hvorfor Vesten må tape for islam
- Den snikende maktovertakelse
- EUs hemmeligholdte avtale med muslimske land

De enkelte avsnitt er bokmerket. For å gå direkte til et bestemt tema, klikk på linken ovenfor.

 

HISTORISKE BETRAKTNINGER

 

Både tilhengere og motstandere av norsk medlemskap i EU er meget mangslungne grupper, deres begrunnelse for å være for eller mot er til dels meget forskjellige. Særlig foran den første folkeavstemmingen var det mange i det som gjerne kalles Kristen-Norge som var sterke motstandere av norsk medlemskap. Deres begrunnelse for det var bl a at de anså EU som Dyret i Johannes Åpenbaring i Bibelen. Tolkningene av dette varierer, men en del kristne predikanter som har ”spesialisert” seg på eskatologi (læren om den siste tid før Jesu gjenkomst) hevder gjerne at i denne tiden skal jødene vende hjem til Israel, Dyret i Åpenbaringen er et gjenopprettet eller gjenoppstått Romerrike, og dette er også basis for Antikrist og hans rike. På denne basis var og er det ikke underlig at bibeltro kristne er motstandere av norsk medlemskap i EU.

 

Nå ligger det langt utenfor rammene av AJNs fundament å gi seg i kast med å tolke Bibelens profetier om endetiden og ha noen meninger om den. Uansett hva man måtte mene om dette står det imidlertid ikke til å nekte at EU kan betraktes som om Romerriket er i ferd med å gjenoppstå. Det følger av rent fysisk geografi, selv om grensene selvsagt ikke er de samme, ref kartet til venstre. Det er også ting som tyder på at visse kretser i EU ser på det på den måten, det fremgår bl a av visse valg av symboler. Man trenger med andre ord ikke ta Bibelens endetidsprofetier for god fisk for å betrakte EU som et gjenoppstått Romerrike i historisk og geopolitisk sammenheng.

 

Romerrikets fiender og undergang

 

Hvis man velger å se begivenhetene under en slik synskvinkel, dvs med EU som et slags gjenoppstått Romerrike, kan man ikke unngå å bli slått av en del andre historiske og geopolitiske forhold også, det blir nærmest tanker som gjør seg selv. Det første og mest åpenbare er islam og Romerriket som historiske arvefiender. Når det er sagt må man skynde seg å legge til at det vi kanskje først og fremst forbinder med Romerriket, dvs det vestromerske rike, med hovedstad Roma, selvsagt gikk under flere hundre år før islam oppsto. Dets ødeleggelse har derfor islam ingen aksjer i. Det østromerske rike derimot, eller Bysants, med hovedstad i Konstantinopel,  besto i ca 1000 år til og var i de siste 7-800 år av sin eksistens klippen i sydøst som holdt islam ute av Europa. Det var det østromerske riket som måtte ta de første konfrontasjonene med islam på kristenhetens vegne, bl a da muslimene angrep og erobret deler av det som er dagens Jordan. I muslimske kilder fra denne tiden omtales bysantinerne som romere, om det vestromerske riket var borte ble altså Bysants sett på som Romerriket.

 

Selv om det vestromerske rike var gått under hadde dessuten Roma fortsatt rollen som den katolske kirke sin hovedstad, og Pavestaten var også en militærmakt. Helt fra Muhammeds morderhorder begynte å overfalle nabostammer på den arabiske halvøy har Roma fremstått som et av de mest forlokkende krigsbytter for muslimene, og i århundrene som fulgte gjorde de utallige fremstøt med det endelige mål at en dag skulle kameler beite på Petersplassen. Muslimene har også (i det 10 århundre) inntatt og plyndret Roma, men maktet ikke å sette seg fast der. I 1453 falt imidlertid Det andre Roma(Konstantinopel) og Europa sto i fare for å bli oversvømmet av islam fra sydøst. Flodbølgen toppet seg og nådde Wiens murer i 1683 hvor muslimene ble slått av en primært polsk unnsetningsstyrke som nådde frem i siste liten.

 

Hvilken vei utviklingen i Europa hadde tatt om Wien hadde falt i 1683 er vanskelig å si. Virkningene ville neppe blitt så katastrofale som om muslimene hadde vunnet ved Potiers i 732, men man kan utmerket godt tenke seg at store deler av dagens Vest-Europa i dag ville vært under islam,  om ikke polakkene hadde nådd frem i tide i 1683, kanskje til og med hele Vest-Europa. Vestlig sivilisasjon ville da likevel ha kunnet overleve i Amerika, man kan nesten se for seg en masseflukt over havet fra Europa til Amerika hvis Wien hadde falt og det blitt etterfulgt av videre muslimske angrep og ekspansjon inn i hjertet av Europa. Slik skulle det imidlertid ikke gå, ikke da, hva som kan komme til å skje når Europa i våre dager faller for islam er en annen sak.

 

Det skulle imidlertid gå ca 300 år fra muslimene ble slått ved Wien til de igjen truet Europa. Riktignok led deler av Øst-Europa fortsatt under muslimsk kolonisering og undertrykkelse i ca 200 år til, særlig Bulgaria og Romania, men utviklingen syntes bare å gå en vei: Islam var på retur. Samtidig med at muslimsk kontroll og innflytelse i Øst-Europa svant hen kom deler av de muslimske kjerneområdene i Nord-Afrika, Midtøsten og Syd-Asia under vestlig kolonisering med den siviliserende og oppdragende virkning som det hadde på områder som i opp mot 1000 år hadde ligget i halvmånens nattsvarte, blodige og djevelske mørke.

 

Gjentar historien seg ?

 

Ca 300 år etter muslimenes nederlag ved Wien i 1683 skjer det imidlertid to ting omtrent samtidig. Ingen av dem skjer over natten, det er i begge tilfeller snarere snakk om prosesser enn om enkelthendelser. Det ene som skjer er at islam på nytt reiser seg som en trussel mot Europa. Trusselen antar to former. Den ene er gjennom en innvandringspolitikk som er en lapskaus av galskap og regulært landsforræderi, den andre som en kombinert indre og ytre rent militær trussel. Inntil for få år siden ville mange ledd av islam som militær trussel mot Vest-Europa. Latteren ble nok litt mer anstrengt etter 11 september og enda mer anstrengt etter bombeangrepene i Spania 3 mars 2004. Når den første europeiske storby fordamper i kjernefysisk terror i Allahs navn blir nok latteren sittende HELT fast i halsen. Uavhengig av dette har innvandringspolitikken skapt og armert demografiske bomber som tikker stadig høyere i alle vesteuropeiske land og som bare gjør det til et spørsmål om forholdsvis få tiår før landene er muslimske, uten at Allahs sønner trenger å sprenge noen bomber for å tvinge frem underkastelse slik de gjorde i Spania.

 

Det bemerkelsesverdige er imidlertid at samtidig som islam gjenoppstår som trussel mot Europa gjenoppstår også den gamle arvefienden, Romerriket, i form av EU. Det kan nesten virke som om historien er skrudd over 500 år tilbake.

 

Nå skal man ikke trekke disse parallellene for langt, det er mye som ikke stemmer. De kristne som var EU-motstandere på 70-tallet så på EU som Dyret i Åpenbaringen, som Antikrists rike og som et gjenoppstått vestromersk rike. Bysants ble ikke trukket inn i den debatten i nevneverdig grad. Grunnen til det var åpenbart at det som en gang var Bysants lå enten bak jernteppet, eller var (og er fortsatt) en del av den muslimske verden. Siden det er jernteppet borte, og deler av Bysants er blitt deler av EU. Vil man se på EU som et slags gjenoppstått Romerike i dag må man se på det ikke som et gjenoppstått vestromersk rike, men som en slags hybrid av det vestromerske rike og Bysants.

 

Dette er potensielt viktig, og kan bli avgjørende i årene som kommer. Også her er det nemlig elementer av at historien synes å gjenta seg. Det vestromerske rike og Bysants gikk nemlig under på veldig forskjellige måter. Førstnevnte gikk under før islam oppsto, men det er kanskje ikke det viktigste i denne sammenheng. Det viktigste er at det gikk under som følge av dekadens og indre forråtnelse, en prosess som svekket både dets evne og vilje til å forsvare seg, så det til slutt nærmest falt av seg selv som en overmoden, for ikke å si råtten, frukt. Denne dekadansen og forråtnelsen innenfra er også noe som preger den ”vestromerske” komponenten i det gjenoppståtte Romerriket, hvis man velger å betrakte EU som det. Gjennom flere tiår har systematisk indoktrinering fra skoleverk og medier skapt en generasjon av vesteuropeere som hater og forakter sin egen sivilisasjon, sin kultur og sin historie, som skammer seg over hvem de er og som overgår hverandre i å forhåne sine land og deres kulturarv. Når dette i tillegg kombineres med politisk forfølgelse ,trakassering, trusler og drap på de som måte våge å ta til motmæle  sier det seg selv at Vest-Europa sin skjebne for lengst er beseglet i møte med islam. Vil man være kynisk kan man si at Vest-Europa fortjener ikke å overleve.

 

Går man tilbake til det vestromerske og Bysants sine underganger kan man ikke unngå å bli slått av en voldsom kontrast. Det vestromerske riket råtnet innenfra og gikk nesten under av seg selv. Det var ingen ”last stand” som gikk over i historien. Mens det vestromerske riket gikk under med en tom, råtten og brukket flaggstang gikk derimot Bysants under med flagget til topps i en begivenhet som vil bli husket i hvert fall så lenge det finnes ikke-muslimer i verden. Det skjedde i det lysnet av dag den 29 mai 1453 og muslimene etter måneders beleiring og mislykkede angrep omsider brøt gjennom Konstantinopels murer.

 

Den mest fascinerende delen av historien om Konstantinopels fall er imidlertid kanskje det som skjedde kvelden før, 28 mai. Det var den siste gudstjenesten i Sofia-katedralen, og kirken var fylt til trengsel. Både de som fikk plass og de som ikke fikk det visste hva som ventet dem. De som på en eller annen måte var involvert i forsvaret av byen visste at de hadde mindre enn 24 timer igjen å leve. De andre kunne kanskje i beste fall håpe på et fortsatt liv som slaver, og kvinnene visste at de ville bli voldtatt. Dette KUNNE imidlertid unngås. I pakt med islamsk tradisjon og Muhammeds eksempel forelå det et tilbud fra muslimene om overgivelsesbetingelser. Det innebar å underkaste seg islamsk overhøyhet, men som kristne ville de ikke bli tvangsomvendt til islam, de ville få status som dhimmis, dvs annenrangs rettsløse borgere under islam, men ikke bli gjort til slaver (vel og merke i vanlig forstand) og heller ikke bli tvunget til å avsverge sin kristne tro. Bysantinerne avviste tilbudet med forakt, vel vitende om at de derved ikke hadde noe annet å se frem til enn ydmykelse og død.

 

Bildet til venstre: Sofia-katedralen i Konstantinopel i dag, omgjort til moske etter byens fall i 1453. De som deltok i den siste gudstjenesten der om kvelden 28 mai hadde ingen illusjoner om hva som ventet dem. I 2004 TILBYR norske prester at kirker kan omgjøres til moskeer.

 

Hvis man hopper tilbake til vår egen tid ser vi noe av det samme. Den ”vestromerske” delen av EU har egentlig for lengst kapitulert for islam, var de overlatt til seg selv ville det bare være snakk om kort tid (noen få tiår) før de er helt overtatt av islam. Den siste EU-utvidelsen har imidlertid medført at EU har fått en ”østromersk” del innenfor sine grenser, og der er holdningen en noe annen:

 

Favourable winds blowing from the East

Av Migdal , leder for AntiJihad Australia

While many West European countries have become semi-dhimmis the new members of the EU, especially East Europeans want Europe with a Christian-humanist identity. Especially Poles and Slovaks have been insisting that Europe's Constitution make reference to Judeo-Christian values as the essential part of European identity. The said East Europeans have been backed up by the Maltese and are likely to get considerable support from the Irish.

 

East Europeans who are not members o the EU also argue that Europe must not give up its Christian (or Judeo-Christian) identity. The President of Russian Federation Vladimir Putin and the Patriarch of the Orthodox Church in Russia insist that European culture is essentially Christian and humanist and so Christian-humanist values should be mentioned in the European Constitution.

 

Som vanlig er de synspunktene som kommer fra den kanskje mest fremtredende anti-islamist på den sydlige halvkule verdt å tenke over. Hun har utvilsomt et poeng her. Landene i Øst-Europa har hatt islam tettere inn på livet og fått føle djevelskapen mer på kroppen i en nærmere fortid enn landene lenger vest. De har heller ikke vært gjenstand for den samme PK-indoktrineringen gjennom skoler og medier som Vest-Europa. Selv under kommunismen lærte de å være stolte av sin historie og sin nasjonale identitet. Det har skapt det paradoks at det er fra Warszawa og Moskva at Vest-Europa nå må bli fortalt at man har en kristen kulturarv som er verdt å bekjenne seg til og verdt å forsvare. Vesteuropeerne selv derimot arbeider med sikte på at en stor del av Bibelen skal bli forbudt:

 

ROMERRIKETS ANNET FALL – KALIFATET EURABIA

 

EUs kapitulasjon for islam begynte egentlig allerede i 1978. Da inngikk man en avtale med de arabiske land i Damaskus, som et resultat av oljekrisen, den såkalte europeisk/arabiske dialog. Muslimene visste hva de ville. EU måtte forplikte seg til å ta i mot ledig arbeidskraft fra arabiske land, og fra arabisk side forlangte man dessuten at man skulle fremme arabisk kultur (islam) i Europa og sensurere våre lærebøker (= rette dem etter muslimsk oppfatning).

 

Om man vil betrakte EU  som et slags gjenoppstått Romerrike eller ikke er vel på sett og vis en smakssak. Hvis man nå velger å gjøre det, kan det imidlertid neppe herske særlig tvil om at det som er i ferd med å skje er at Romerriket gjenoppstår til sin andre og endelige undergang. I sin siste bok (Fornuftens kraft) levner Oriania Fallaci (bildet til venstre) ikke Europa noe håp i det hele tatt. Hun går til og med så langt som å antyde at europeerne ikke behøver å frykte kjernefysisk terror på sitt kontinent fordi det ikke er i muslimenes interesse å ødelegge noe de alt har erobret. Rasjonell logisk tenkning tilsier det, men muslimsk tenkning er verken logisk eller rasjonell, den er forgiftet av en pervers kult, så akkurat på det punkt skal man slett ikke føle seg for sikker.

 

Men uansett, selv om Fallaci trekker dramatiske konklusjoner, når en som advarte mot trusselen fra islam så tidlig som under Sovjets invasjon i Afghanistan snakker gjør man klokt i å høre nøye etter. Hun anser at Europa i realiteten allerede har falt til islam, at det bare gjenstår for muslimene å ta krigsbyttet i formell besittelse. Nå er hun verken ufeilbarlig eller har noe monopol på sannheten, men den begrunnelsen hun gir for å trekke en slik konklusjon er forholdsvis enkel, og den rommer samtidig hennes begrunnelse for at hun øyner et håp for Amerika, for at Amerika vil overleve som sivilisert nasjon, i motsetning til landene i Europa. Hun forklarer forskjellen med at i USA er patriotisme ikke gått av moten. Amerikanerne er stolte av sitt land, av å være amerikanere, av sin kultur og historie, og av USAs bidrag til menneskehetens felles eie av kunst, kultur og vitenskap. Det har de da også all mulig grunn til. I Europa derimot har PK-indokrinering gjennom skoleverk og media i flere tiår skapt en generasjon som skammer seg over sine land, over å være europeere og over sin historie.

 

Å tro at den politisk korrekte elite som har stått bak den indoktrinering i selvforakt som har ødelagt Europa plutselig skal innse faren og begynne å ta skjeen i en annen hånd er ytterst naivt. Det dreier seg om ikke bare landsforrædere mot sine respektive land, det dreier seg om forrædere mot menneskeheten som helhet. Det var disse Fallaci i sin første bok kalte ”gresshopper”. Nå sier hun at hun angrer på det, hun angrer på at hun ikke kalte dem for hva de er: quislinger, forrædere og femtekolonister for islams erobring av Europa.

 

Så kan man selvsagt spørre seg hva vitsen er med å bekjempe islam hvis slaget allerede er tapt. Hvorfor skrev Fallaci først ”Sinnet og stoltheten” og nå etterpå ”Fornuftens kraft” ? Tja, hvorfor slåss Konstantinopels forsvare til siste blodsdråpe 29 mai 2004 selv om de visste at det ville ende med nederlag ? Hvorfor fortsetter anti-islamske grupper i Europa å bekjempe islam til tross for at vi allerede regjeres av forrædere som i løpet av få tiår vil bli erstattet av muslimske herskere ? Hva er vitsen når Romerriket bare gjenoppstår til en ny undergang, eller kanskje rettere sagt for å transformeres til Kalifatet Eurabia ? En journalist spør Fallaci om nettopp det, hvorfor fortsette en kamp som allerede er avgjort. Konstantinopels forsvarere ville nok ikke brukt akkurat hennes formulering om de hadde fått det spørsmålet, men hun snakker nok likevel på vegne av mange når hun svarer som følger:

 

“FUCK YOU !  AT LEAST I’LL DIE ON MY FEET !”

 

Så kort (og godt) kan det sies. Men selvsagt kan det også sies mye mer om dette. Fordi om Vest-Europa ikke lenger står til å redde har ikke islam vunnet. I tillegg til Amerika, som Fallaci har tro på vil forsvare seg, har islam mange andre fiender. Israel vil i det minste ”go down fighting”. Går Israel under gjør Mekka det også. Russland konfronterer også islam, både militært og også til en viss grad ideologisk. Kina  gjør det samme, og de får det til, islam er på retur i Kina. Japan kjemper også med nebb og klør for å beholde sin identitet, og har så langt lykkes med å holde den multikriminelle fargeløse muslimske faenskapen ute av landet. Hindunasjonalisme er også på fremmarsj i India, til tross for at BJP tapte det siste valget. Noe av grunnen til deres nederlag var nok at de ikke var hindunasjonalistiske nok. Det sterkt katolske Latin-Amerika er også rimelig resistent mot islam.  Nasjonene der er også såpass unge i historisk sammenheng at patriotisme ikke er gått av moten.

 

Landene i det svarte Afrika sør for Sahara forsvarer seg også så godt de kan mot islam, i hvert fall for noen av dem sitt vedkommende. Det burde også være håp for Australia, selv om situasjonen der begynner å minne farlig om Vest-Europa. I løpet av noen tiår vil imidlertid alle disse måtte forholde seg til en ny muslimsk supermakt med kjernefysiske våpen: Kalifatet Eurabia. Det blir ingen spøk. De sivilisasjoner som islam overfalt og langt på vei ødela i sin første århundrer ga et rikt krigsbytte, som styrket islam og gjorde det mulig med ytterlige aggresjon, angrep og ekspansjon. De menneskelige og teknologiske ressurser som blir islams eie når Vest-Europa faller utgjør en potensielt farlig trussel for resten av den siviliserte (ikke-muslimske) verden. Kanskje må Amerika, Russland, India og Kina til slutt utslette Europa, for selv å overleve, for å redde sivilisasjonens fortsatte eksistens på denne planeten.

 

Det må det imidlertid også tilføyes at å besvare spørsmålet om Europa allerede er fortapt med et enkelt ”Ja” eller ”Nei” egentlig er for enkelt. Situasjonen i forskjellige EU-land er høyst forskjellig. Det er svært langt mellom Frankrike som allerede har gått utfor stupet og bare henger der etter fingertuppene, og Finland som så langt har klart å holde den multikriminelle fargeløse ”berikelsen” ute. Når helvete begynner å bryte løs for alvor i forskjellige land kan mye skje. Ikke-muslimer vil flykte fra de land som først faller til land som er mindre ”beriket”, og det vil styrke disse land sin motstandskraft. Spørsmålet om tyrkisk medlemskap er også viktig. Blir Tyrkia medlem kommer slutten for Vest-Europa raskt.

 

Tyrkiet: Godt forfatning ikke taler om kristendom

Politiken 19 Juni 2004

Tyrkiets udenrigsminister er tilfreds med, at EU-forfatningen ikke taler om fællesskab af kristne. Tyrkiet, der er overvejende muslimsk og med en ambition om at blive medlem af EU, hilste lørdag den nye EU-forfatning velkommen og sagde, at det var godt, den ikke taler om kristendom som bærende ide.

 

»Der er ingen henvisning (til kristendom, red.). Det er en god forfatning, og det lever op til Tyrkiets forventninger«, sagde Tyrkiets udenrigsminister, Abdullah Gül.

 

Vatikanet og flere katolske EU-lande som f.eks. Polen og Spanien forsøgte at få ordet kristendom ind i den indledende tekst af forfatningen for at understrege Europas kristne arv, men der var ikke tilstrækkelig opbakning.

 

Selv før Tyrkia er blitt medlem av EU er det altså det landet som har det siste ord når det gjelder EUs grunnlov. Hva slags tilstander man da kan forvente seg med Tyrkia som medlem tør man knapt tenke på. Men noen har våget å tenke litt på det. To scenarioer er skissert her:

 

Two screnarios relating to the effects of Turky in the EU

Counter Terrorism Online Community 30 July 2004

Two basic scenarios can be identified, each of which will proof disastrous to the European identity, internal security and integrity:

 

1. The Turkish secular state survives due to strong internal policies curtailing the threat of an Islamic revolution. The direct consequence of which consists of migration of Turkish Muslim Activists into the rest of Europe where legislation is far more favorable for organization and development of the required infra-structure for activism. Due to the right of each Union Citizen to migrate into any of the Union States while exercising full citizens rights in their new country of residence, there is no legal means stopping Islamic groups establishing themselves in EU countries lacking suitable legislation curtailing their strive for the establishment of an Islamic State. Given that most European Countries already are cursed by large Islamic Communities that at least to a degree act as an fifth column the prospect of a dramatically increased size of such Communities is detrimental to any attempt to deal with the threat posed by Islam terrorism while rendering a policy assimilation, an indispensable requirement as outlined previously, hopeless from the start.

 

2. The Turkish State, due to increased internal pressures in conjunction with EU imposed weakening of the internal security system, at some point in time turns into an Islamic State, either by popular vote or an Iranian styled revolution, a strong Islamic Fundamentalist fraction would take seat in the European Parliament which would link up with Islamic parties in some of the member states, such as for example the AEL in Belgium. This in conjunction with a very serious growth of Islamic Communities in the member states would turn Europe practically defenceless.

 

Med andre ord en såkalt “loose – loose” situasjon. Knapt noe enkeltspørsmål er viktigere for Europa i dag enn tyrkisk medlemskap i EU. Om det i det hele tatt er mulig å redde Europa fra å falle til islam er i aller beste fall et åpent spørsmål, med Tyrkia som medlem av EU har Europa underskrevet sin egen dødsdom.

 

Det kan se ut som om en del europeiske politikere begynner å få kalde føtter med tanke på konsekvensene av et tyrkisk medlemskap i EU. Selv i Tyskland, Tyrkias tradisjonelt nærmeste venn og allierte i Europa, kommer det en viss skepsis til uttrykk.

 

EU-ledere advarer mot Tyrkia

Aftenposten 11 september 2004

Blir Tyrkia medlem av unionen, kan det utløse en islamisering av Europa, mener fremtredende EU-kommissærer . Splittelsen er pinlig for EU.

Den østerrikske EU-kommissæren Franz Fischler stiller i et fortrolig notat til EU-kommisjonen spørsmålet om det muslimske Tyrkia vil ha vilje til å stå fast ved demokratiseringsprosessen i landet og skape et grunnfestet skille mellom religion og stat. Han frykter et "tilbakeslag", ifølge notatet, som Financial Times omtalte i går.

 

Fischler har ansvaret for EUs landbruks- og fiskeripolitikk og regnes som en av de mest respekterte veteranene i Brussel etter 10 år i Kommisjonen. Han takker av 1. november. Fischler mener at et tyrkisk EU-medlemskap i verste fall kan koste fellesskapet 11,3 milliarder euro i året (rundt 94 milliarder kroner) gjennom gigantiske overføringer til det underutviklede landbruket i Tyrkia.

 

- Vi trenger mer tid og bør i første omgang få en mer omfattende partnerskapsavtale med Tyrkia, mener Fischler. Tidligere denne uken rykket den nederlandske EU-kommissæren Fritz' Bolkestein ut med nye advarsler om at innlemmelsen av Tyrkia i EU vil kunne sette fart i en "islamisering av Europa": - Den som aksepterer Tyrkia, må også akseptere Ukraina og Hviterussland. De landene er mer europeiske enn Tyrkia.

 

-          Man kan bare trekke én konklusjon av den nåværende trenden: USA forblir den eneste supermakten, Kina blir en økonomisk gigant og Europa blir mer islamsk, sa Bolkestein i en tale på et universitet denne uken.

 

Germans question Turkish EU bid

BBC 24 September 2004

In a year of change for the European Union, with the recent addition of 10 new countries and agreement on a new constitution, its leaders now face another big decision. The entry of Turkey into the European club may be, in some ways, their biggest decision - to allow in a country that is arguably more Middle East than Europe. But while Turkish Prime Minister Tayyip Erdogan's visit has gone down well in Brussels, there is strong opposition in many European countries. And the entry negotiations could go on for about 15 years, officials say.

 

German Opposition Throws Turkey EU Talks Into Question

AINA Assyrian International News Agency 27 June 2005

Germany's conservative opposition has again thrown into question the mandate for the European Union membership talks with Turkey. Talks between the European Union (E.U.) and Turkey are due to begin on October 3.

 

This will be after Germany's early national election in September, which opinion polls predict will result in a win for the Christian Democrat-led (CDU) opposition. But in a weekend interview with Deutsche Presse Agentur, a leading CDU official, Matthias Wissmann sought to play down Turkey's hopes for eventually signing up to E.U. membership.

 

According to Wissmann, who also chairs the German Parliament's committee on European Affairs, the talks need to avoid allowing Turkey "any illusion that it can expect full membership." Instead, he said, the talks should focus on the aim of providing Turkey with a privileged partnership arrangement.

 

The European Commission is planning to set out this Wednesday details of the discussions with Turkey. Chancellor Gerhard Schroeder's Social Democrat-led Government has given its backing to Turkey eventually joining the 25-member bloc following last December's resolution by the E.U. government chiefs endorsing Ankara's membership drive.

 

However in the wake of the Dutch and French votes rejecting Europe's proposed constitution, the outcome of the talks with Turkey remain open. The leader of the parliamentary Social Democrat group in the European parliament, Martin Schulz, sees the Turkey negotiations as facing considerable hurdles.

 

"The crisis in Europe does not accelerates the enlargement process", Schulz told the weekly Frankfurter Allgemeine Sontagszeitung. At the same time, a key member of the liberal Free Democrats (FDP), Werner Hoyer warned about "snubbing Turkey". The FDP is likely to be the junior member of a CDU-led government if the opposition wins the September election.

 

Ankara does not want to negotiate about a privileged partnership, said Hoyer. "The probability is, however, that at the end something else than a full membership comes out, " he said.

 

INTERNATIONAL ERKLÆRING : IMOD OPTAGELSE AF TYRKIET I DEN EUROPÆISKE UNION

 

Organiseret af den tværeuropæiske borgerbevægelse Europas Stemme

 

Den Europæiske Union har til hensigt at starte forhandlinger med  Tyrkiet i Oktober 2005. Sig NEJ! Giv din mening stemme og skriv under på erklæringen! Tyrkiet er ikke et Europæisk land. At starte forhandlinger med Tyrkiet er uansvarligt! At afslå et fuldt medlemsskab udelukker ikke et prioriteret partnerskab. Tyrkiet er i dag karakteriseret ved:

 

- Disrespekt for kvinders og minoriteters rettigheder.

 

Tyrkiske traditioner og religiøse love garanterer ikke lige rettigheder for kvinder og mænd. Dette år i marts slog regeringens styrker brutalt ned på en fredelig demonstration for kvindernes rettigheder. Næsten 50% af kvinderne i Tyrkiet er udsat for vold i hjemmet. Selv blandt tyrkiske immigranter i den Europæiske Union er æresdrab en hyppig begivenhed. 20 millioner kurdere har ikke passende minoritetsrettigheder i Tyrkiet.

 

- Overtrædelse af fundamentale frihedsrettigheder, ikke mindst religionsfriheden.

 

Den Tyrkiske stat afviser systematisk at etablere kristne skoler. Staten exproprierer bygninger fra de eksisterende kristne kirker eller nægter tilladelse til at renovere dem, i kontrast til Europa, hvor alle religioner, også islam, kan praktiseres frit. I det 20. århundrede er andelen af kristne indbyggere i Tyrkiet faldet fra 25% til 0.3%.

 

Tyrkiet benægter sin egen fortid

 

Tyrkiet har stadig ikke anderkent folkemordet mod armenerne i 1915, hvor 1,5 milloner armenere blev slået ihjel. Tyrkiet har holdt Nordcypern besat siden 1974, og anerkender stadig ikke den Cypriotiske Republik fuldt ud, på trods af at landet er medlem af den Europæiske Union.

 

- Traditioner og religiøse love er meget forskellige fra de europæiske

 

De nylige love kan ikke uden videre ændre de dybt rodfæstede værdier og traditioner i det tyrkiske samfundt, især ikke nu, hvor den religiøse interesse er stærkt tiltagende. I 2004 forsøgte Tyrkiet at gøre utroskab strafbart. Loven blev afvist i sidste øjeblik efter stærkt pres fra EU. Tilsvarende har regeringen også søgt at fjerne adgangskravene for adgang til imam-studierne for at få uddannet endnu flere religiøse ledere.

 

- Det tyrkiske samfund er baseret på grundlæggende andre værdier end de europæiske.

 

Man kan ikke vurdere et land uafhængigt af dets kultur, religion og samfundsmentalitet. Det er endnu ikke lykkedes for noget muslimsk land at indføre demokratiske og sociale strukturer på linje med vestlige lande. Uligheden mellem mænd og kvinder, de stramme regler, samt de moralske og traditionsbundne forbud har rødder i religiøse love. 99% af den tyrkiske befolkning er muslimer. Tyrkisk historie og kultur har igennem historien udviklet sig parallelt med Europas, og fortjener respekt i sig selv, men den nationale identitet, der er nødvendigt for et ligeværdigt samarbejde i Europa er grundlaget for et ligeværdigt og frugtbart samarbejde er dybt forskelligt. I det tyrkiske samfund - der i hvert fald på papiret har en vis adskillelse af stat og religion - er det meget vanskeligt at forestille sig en gennemgribende accept af europæiske værdier og love.

 

- De fleste tyrkiske immigranter integrerer sig ikke i de europæiske samfund

 

Alene i første halvdel af 2005 er seks tyrkiske kvinder dræbt af deres familier, blot i Berlin, fordi de ikke ville leve i

tvangsægteskab arrangeret af deres familier. Æresdrab er et alvorligt problem i de tyrkiske samfund i Tyskland, Frankrig, Holland og mange andre europæiske lande. Den største del af de tyrkiske immigranter lever i ghettoer, og en anseelig del taler ikke engang værtslandets sprog. Det er ikke lykkedes de europæiske stater at integrere mennesker med fremmede kulturbaggrunde. Det udløser identitetskriser hos anden- og tredjegenerations indvandrere, og lokker mange i fundamentalistisk retning. Hvis vi også skulle integrere Tyrkiet selv, ville de nuværende problemer blive mangedoblet, og sammenblandingen af de stærkt forskellige kulturer ville udløse endnu voldsommere sociale spændinger i EU's medlemslande.

 

- Optagelse af Tyrkiet ville overbelaste den Europæiske Union på lang sigt.

 

Tyrkiet er meget økonomisk tilbagestående sammenlignet med EU. Men i modsætning til EU, hvor befolkningstallet falder, er befolkningstallet i Tyrkiet kraftigt voksende. Som en konsekvens af reglerne om arbejdskraftens frie bevægelighed ville store mængder af arbejdsløse kunne søge arbejde i Europa, hvilket ville give voldsomme spændinger på arbejdsmarkedet og i samfundet som helhed.

 

Ifølge statistikken er købekraften (PPS) i Tyrkiet i 2003 på 12,3% af EU15 (EU inden optagelsen af de 10 nye stater), mens human development index (HDI) placerer Tyrkiet som nr 88 (på linje med Jordan). 33% af befolkningen arbejder i landbruget, sammenlignet med 4% i EU15. Tyrkiets areal og befolkning er næsten lige så stor som de ti nye medlemslande tilsammen, men Tyrkiets bruttonationalprodukt (BNP) ligger på halvdelen af de ti nye lande. Der er ikke udsigt til at det vil nå europæisk niveau, heller ikke på lang sigt. Tyrkiets BNP pr. Indbygger er under 10% af gennemsnittet i EU. Mere end halvdelen af arbejdsstyrken arbejder i den sorte økonomi. Korruptionsindekset er 3,5 gange højere end i EU15. Tyrkiets udlandsgæld er på 74% af BNP, hvormed Tyrkiet er et af de mest forgældede lande i verden.

 

Efter en eventuel optagelse ville Tyrkiet være et af EUs største enkeltlande. Ville EU være i stand til at klare denne udfordring?

 

Ifølge FN's demografiske prognoser vil Tyrkiet have 89 millioner indbyggere om 20 år, og dermed have større befolkning end noget land i EU. På trods af sin svage økonomi ville det være et af de mest indflydelsesrige lande i unionen, politisk og militært set. Selv hvis politikerne prøver at gøre Tyrkiet til en ægte demokratisk stat, er det umuligt at ændre vaner og tankemåder for 70 millioner mennesker fra dag til dag - det er ikke engang lykkedes for alvor i de 80 år, der er gået siden Kemal Atatürks reformarbejde. Da EU enddag har en kraftig intern krise i øjeblikket, bliver det ekstra vanskeligt at integrere Tyrkiet indenfor en overskuelig fremtid. EU bør fokusere på at fungere bedre frem for at blive større.

 

Fremtidsperspektiver: Tyrkiet i EU's beslutningsproces?

 

Med det nuværende system ville Tyrkiet i EU have 96 repræsentanter i Europaparlamentet - det samme antal som Tyskland. Da der maksimalt kan være 750 medlemmer, ville andre medlemslande få deres repræsentation formindsket. I Ministerrådet skal en beslutning støttes af 55% af medlemsstaterne og af lande, der repræsenterer 65% af unionens befolkning, for at en beslutning kan træde i kraft. På denne måde ville Tyrkiet - som endda ville være det nyeste land i EU med mindst erfaring i processen - have en beslutningsandel på hele 15%. Det kunne kun undgås ved at ændre traktat reglerne og systemet til evt. at fastlægge et maksimalt stemmeantal per land. I betragtning af, hvor vanskeligt det har været at forhandle sig frem til nuværende og tidligere traktater, ville arbejdet med at finde et system der tilfredsstiller alle være uden ende.

 

Tyrkisk politik med to ansigter

 

I 1999 blev Tyrkiets premierminister Recep Tayyip Erdogan fængslet for sine militante islamistiske udtalelser. For eksempel havde han sagt, at demokratiet blot er et midlertidigt værktøj for at nå sine mål. Hans parti, Retfærd- og Udviklingspartiet (AKP - Adalet ve Kalkinma Partisi) kom til magten ved at tale for en stærk tilbagevenden til religionen. 12 december 1997 citerede han dette digt i en offentlig tale: "Moskeerne er vores barakker, kuplerne vores hjelme, minareterne er vores bajonetter og de troende er vores soldater. Denne hellige hær bevogter min religion. Du Almægtige! Vores rejse er vores skæbne, og målet er martyrdom." (citat fra et digt af Ziya Gökalp)".

 

Er Tyrkiet et Europæisk land?

 

Kun 3% af landes areal ligger i Europa. Selv i Turkey, der er det mest demokratiske muslimske land, er demokratiet i en meget udsat position. De seneste 80 år har vekslet mellem militærdiktatur og mere fredelige perioder, hvor modstandere og tilhængerer af landets re-islamisering har været ved magten. Kemal Atatürk adskilte stat og

religion og tvang et demokratisk system igennem, men opretholdelsen af demokratiet har været meget vanskelig.

 

Sikkerhedsproblemer og den Europæiske Unions grænser

 

Tyrkiet deler grænser med lande, der har forskellige meget store sikkerhedsproblemer. En eventuel optagelse af Tyrkiet ville gøre problemerne i Kaukaisen og Mellemøsten til direkte problemer for EU, og lande med alvorlige konflikter - specielt Iran, Syrien og Irak - ville blive vores umiddelbare naboer. Ydermere ville lande der ligner Tyrkiet, være næste i rækken for at søge om medlemsskab. Marokkos premierminister har allerede meddelt, at hans land ønsker at komme med i EU, og flere andre lande afventer også denne udvikling. Dermed ville udvidelsesprocessen endegyldigt destabilisere EU-systemet, og i sidste ende ødelægge hele meningen med samarbejdet..

 

EU-krangel om Tyrkia

Norge i dag 14 September 2005

Det har lenge vært uenighet internt i EU når det gjelder et eventuelt tyrkisk medlemskap. Onsdag møtes EU-ambassadørene til samtale om framdriften i forhandlingene. Et viktig punkt på programmet er hvordan EU skal reagere på Tyrkias uvilje mot å anerkjenne den greske delen av Kypros. Hellas krever fasthet fra EU i dette spørsmålet, og truer med å boikotte videre forhandlinger med Tyrkia dersom landet ikke bøyer av.

 

Frankrike har tradisjonelt støttet Hellas i dette kravet, men skal ifølge BBC ha firt litt på kravene i forhandlinger med britene. Dermed ser det ut til at Tyrkia ikke vil bli avkrevd øyeblikkelig godkjennelse av grekerne, men ”så snart som mulig”, ifølge kompromisset. Om dette er nok til å åpne for videre forhandlinger med Tyrkia er likevel ikke klart, ettersom opinionen i Europa har snudd kraftig siden EU i fjor lovet Tyrkia nye forhandlinger om medlemskap. 

 

Leser man litt mellom linjene her fremgår det at det er britene som taler Tyrkias (dvs muslimenes) sak i EU. Det er  nok en illustrasjon på at muslimenes hat mot vantro ikke blir mindre av å gjøre dem til lags. Storbritannia følger her sin tradisjon gjennom mange hundre år med å forråde Vesten til islam.

 

Etter hva som åpenbart var intens diplomatisk tautrekking besluttet EU 3 oktober å innlede medlemsskapsforhandlinger med Tyrkia 3 oktober.

 

Tyrkia og EU ble enige

Aftenposten 3 oktober 2005

EU reddet seg med et nødskrik fra politisk kollaps i går. Mer enn ett døgn brukte EU landenes utenriksministere på å enes om forhandlingsmandatet med Tyrkia.

 

Muslimsk flertall i Europa

Dagbladet 29 juli 2004

Muslimene vil være i flertall i Europa innen utgangen av århundret, mener den amerikanske professoren Bernard Lewis. Lewis, som opprinnelig er britisk jøde, er professor emeritus ved det berømte Princeton-universitetet i USA og regnes som en av verdens fremste eksperter på islam.

 

- Dagens utvikling viser at Europa seinest vil ha muslimsk flertall ved utgangen av det 21. århundre, sier den snart 90 år gamle Lewis i et intervju med den tyske avisa Die Welt. Lewis har en rekke bøker om islam bak seg, har vært rådgiver for flere amerikanske presidenter men oppfattes av mange som både konservativ og kontroversiell.

 

- Europa vil bli en del av det arabiske vesten - av Maghred, sier han i intervjuet med Die Welt. Lewis viser til at europeiske muslimer gifter seg tidlig og får mange barn, mens andre europeere gifter seg seint og får få barn. I Tyskland, som med sine 82 millioner innbyggere er det mest folkerike landet i EU, lever det i dag drøyt tre millioner muslimer.

 

Is Europe Becoming Islamic?

K-House eNews For The Week Of September 28, 2004

Islam is quickly becoming a significant part of the cultural and political landscape of Europe. There are between 9 and 15 million Muslims living throughout Europe today, and Islam has become the largest religious minority. Considering current population trends and the need for immigrant labor it is likely that the number of Muslims in Europe will continue to grow exponentially. Bernard Lewis, a former history professor at Princeton and the respected author of more than a dozen books on the Middle East, is quoted as saying that "Europe will be Islamic by the end of the century."

 

Europe's Muslim population is not evenly distributed. It is concentrated primarily in six countries. France has a Muslim population of approximately 5 million, the largest in all of Europe. Germany has about 2 million, followed by the United Kingdom with 1.5 million, the Netherlands with 500,000, Belgium with 300,000, and Austria with 200,000. The heavy concentration of Muslims in these countries is not surprising, because during the last three decades they have experienced massive labor migrations. Large Muslim populations also exist in Italy and Spain, as well as several Scandinavian countries such as Sweden, Denmark, and Norway….

 

…The EU may not become the Islamic Republic of Europe any time soon, but the excessive influx of Muslim immigrants and refugees into the EU is a serious issue. Opening the doors of Europe to Turkey and the Muslim world also means opening the door to radical Islamic fundamentalists. Many of whom have already fled to Europe (our readers may recall that the terrorist cell authorities suspect planned the September 11 attacks was based in Hamburg, Germany). To ignore such warnings or to label such commentators as alarmists requires disregarding much of what history has taught us about the relationship between Islam and the western world.

 

The rapid Islamization of Europe

WorldNetDaily.com Posted: September 18, 2004

How quickly is Europe being Islamized? So quickly that even historian Bernard Lewis, who has continued throughout his honor-laden career to be strangely disingenuous about certain realities of Islamic radicalism and terrorism, told the German newspaper Die Welt forthrightly that "Europe will be Islamic by the end of the century."

 

Or maybe sooner…..

 

What Europe has long sown it is now reaping. Bat Ye'or, the pioneering historian of dhimmitude, the institutionalized oppression of non-Muslims in Muslim societies, chronicles in her forthcoming book "Eurabia" how it has come to this. Europe, she explains, began 30 years ago to travel down a path of appeasement, accommodation and cultural abdication before Islam in pursuit of short-sighted political and economic benefits. She observes that today, "Europe has evolved from a Judeo-Christian civilization, with important post-Enlightenment/secular elements, to a 'civilization of dhimmitude,' i.e., Eurabia: a secular-Muslim transitional society with its traditional Judeo-Christian mores rapidly disappearing."

 

Islamic Europe?

The Weekly Standard From the October 4, 2004 issue: When Bernard Lewis speaks . . .

SELDOM HAS THE COURSE of European history been changed by a non-politician's throwaway remark in a German-language newspaper on a Wednesday in the dead of the summer doldrums. But on July 28, Princeton historian Bernard Lewis told the conservative Hamburg-based daily Die Welt that Europe would be Islamic by the end of this century "at the very latest," and continental politics has not been the same since.

 

Days before the third anniversary of 9/11, Frits Bolkestein of the Netherlands, the outgoing European Union competition commissioner, caused an uproar when he mentioned Lewis's remark in the course of an address at the opening of courses at the University of Leiden. Bolkestein warned that the E.U. will "implode" if it expands too quickly. It was a timely topic.

 

Oriana Fallaci var vel den første som sa det, i boken ”Fornuftens Styrke” at islamiseringen av Europa allerede er kommet så langt at den ikke kan stanses, at kontinentet allerede er dømt til å falle til islam. Så enkelt er det selvsagt ikke, det er for store variasjoner landene i mellom til at man omtale hele kontinentet under ett på den måten. Som vanlig setter Fallaci ting på spissen, men der sitter de ofte best. Etter Oriana Fallaci er den jødiske forfatterinnen Bat Ye’Or kommet med sin bok ”Eurabia” som sier essensielt det samme.

 

Ali Sina, ex-muslim og redaktør for nettstedet Faithfreedom har lenge vært en ukuelig optimist i at fornuften vil seire til slutt, og ikke bare vil Europa bli reddet, men menneskeheten vil kaste islam på søppeldynga. Fra våren 2005 er det imidlertid kommet inn en ny og illevarslende tone også i Ali Sinas artikler, en tone som tilsier at også han begynner å helle til den oppfatning at ikke bare Europa, men Vesten som helhet vil falle til islam og bli ødelagt, som så mange andre sivilisasjoner er blitt i de 1300 år islam har eksistert.

 

I juli 2005 sluttet enda en røst seg dem som i hvert fall erkjenner ikke bare muligheten for, men også en stor sannsynlighet for, at Vest-Europa vil bli dominert av islam. Det var ikke akkurat fra en kant man forventet å høre det, men det blir ikke mindre troverdig av den grunn, snarere tvert i mot. Det siktes til en artikkel i det prestisjetunge amerikanske magasinet ”Journal of the Air Force Association”. Et lite utdrag av artikkelen er gjengitt nedenfor:

 

A Crescent Over Europe?

Journal of The Air Force Association July 2005

For well more than half a century, America has enjoyed exceptionally close security ties to Europe. The relationship has been strained at times—recall the Suez Crisis of 1956 and Euro-missile fight of 1983—but common political and cultural values have always helped heal the wounds.

 

As a result, the Old and New Worlds have stood together when it counted.

 

However, this Atlantic partnership might not survive a radical change in Europe’s basic nature. Few ever believed such a thing could happen, but, within the next several decades, Europe could well undergo such a change. The Continent’s restive Islamic minority is poised to grow in numbers and hence political power, and it is overwhelmingly anti-American.

 

Incredible as it might seem, some experts predict that Europe will have an Islamic majority sometime well before the end of this century. Thus, the US may at some point look across the Atlantic and see not the familiar, nominally Christian, and largely secular partner it has known for many decades but something else entirely: an Islamic Europe.

 

Historian Niall Ferguson of New York University notes, “The whole of Western Europe is entering a new era of demographic transformation without parallel in modern times.”

 

Europe today is about five percent Muslim (excluding Turkey), but the Islamic population is growing rapidly. Moreover, Europe’s 23 million Muslims are concentrated in a handful of nations and in a few urban areas within those nations. The number of European Muslims might double by 2015. (Map by Zaur Eylanbekov)

 

Artikkelen innholder også en god del politisk korrekt tåkeprat for ikke å si regulært pisspreik, men det som er verdt å merke seg er altså at en slik publikasjon vil ta inn en artikkel som predikterer et islamsk Europa som er fiendlig til USA, og som USA må forholde seg til.  I følge George W Bush skulle jo ikke et Europa dominert av islam være noe problem i det hele tatt for USA, islam er jo i følge Bush en ”great and peaceful religion”.

 

Journal of the Air Force Association er for øvrig ikke den eneste publikasjon som gir uttrykk for slike tanker. Selv en avis på New Zealand har oppslag som går på det samme:

 

Muslim strategy aims for rule of Islam in Europe

New Zealand Herald 18 August 2005 via APS Forum

I came across an article the other day which, in the light of the London bombings and other acts of Muslim terrorism in Western Europe, gave me cause to reflect afresh on the growing population of Muslims here in New Zealand. I offer no opinion on what follows; I record it merely for those who have an interest in such matters, and because there seems to be a dearth of this sort of analytical writing down this end of the world. The article, headed "The Islamisation of Europe", was written by Dr Patrick Sookhdeo, who is director of the Institute for the Study of Islam and Christianity, the research arm of the Christian aid agency Barnabas Fund based in Pewsey, Wiltshire.

 

According to Dr Sookhdeo, Europe is undergoing a rapid process of change as Muslims make their presence felt in politics, economics, law, education and the media. Europe, he says, is being transformed into a society in which Islam takes its place not just as an equal with the many other faith communities but often as the dominant player.

 

It is, says Dr Sookhdeo, not happening by chance but is the result of a careful and deliberate strategy by certain Muslim leaders which was planned in 1980 when the Islamic Council of Europe published a book called Muslim Communities in Non-Muslim States, which clearly explained the Islamic agenda in Europe. The instructions given in the book told Muslims to get together and organise themselves into viable Muslim communities based on Islamic principles. This was the duty of every individual Muslim living in a non-Muslim country.

 

They should set up mosques, community centres and Islamic schools. At all costs they must avoid being assimilated by the majority, and to resist assimilation must group themselves geographically, forming areas of high Muslim concentration within the population as a whole. Yet they must also interact with non-Muslims so as to share the message of Islam with them.

 

The ultimate goal was for Muslims to become the majority and the entire nation be governed according to Islam.

 

Stadig flere av dem som har fulgt utviklingen med islamiseringen av Vest-Europa i en del år og som evner å forholde seg til fakta synes å helle mer og mer i den retning av at Vest-Europa ikke lenger står til å redde, kontinentet er dømt og fordømt (”doomed”) til å falle til islam. En av dem som slutter seg til dette synet etter intifadaen i Frankrike og diverse andre land i november 2005 er Mark Seyn i avisen Daily Telegraph:

 

Bicultural Europe is doomed (By Mark Seyn)

The Daily Telegraph 15 November 2005

So Europe's present biculturalism makes disaster a certainty. One way to avoid it would be to go genuinely multicultural, to broaden the Continent's sources of immigration beyond the Muslim world. But a talented ambitious Chinese or Indian or Chilean has zero reason to emigrate to France, unless he is consumed by a perverse fantasy of living in a segregated society that artificially constrains his economic opportunities yet imposes confiscatory taxation on him in order to support an ancien regime of indolent geriatrics.

 

France faces tough choices and, unlike Baghdad, in Paris you can't even talk about them honestly. As Jean-Claude Dassier, director-general of the French news station LCI, told a broadcasters' conference in Amsterdam, he has been playing down the riots on the following grounds: "Politics in France is heading to the Right and I don't want Right-wing politicians back in second or even first place because we showed burning cars on television."

 

Oh, well. You can understand why the Quai d'Orsay is relaxed about Iran becoming the second Muslim nuclear power. As things stand, France is on course to be the third. You heard it here first.

 

Det siste Mark Seyn her sier stemmer ikke. Franrike (og Storbritannia) hadde vært omtalt som fremtidige muslimske land med kjernevåpen både på AJNs nettsider og på APS  lenge før han skrev om det i Daily Telegraph.

 

Det er ikke bare Vest-Europa som i dag angripes av islam. Muslimene opptrer minst like aggressivt på det som for dem er østfronten, dvs primært mot det hinduistiske India, men også mot det buddhistiske Thailand, det kommunistiske Kina, og de katolske Filiipinene. Hvordan kampen mellom islam og svilisasjon forløper på en av disse frontene har selvfølgelig betydning for de andre, slik er det i all krig. Av den grunn kan det være verdt også å trekke frem en hinduistisk vurdering av fremtidsutsiktene for Vest-Europa. En slik ble postet på Soldiers of Hindutva 28 november 2005, og er gjengitt nedenfor.

 

The fall of Europe: a turning point in human history

Soldiers of Hindutva 28 November 2005 av braznor

No doubt, you have all heard of the rioting taking place in Europe. If you believe the newspaper reports in India, they would mislead you into thinking that it is a normal street-fight between mistreated immigrants. In fact they are only grudgingly admitting that they are being caused by muslim immigrants in France, they would rather have you believe that this is all happening due to white christian french battling against the cops.

 

This is it!!! This is the next great turning point of the next World War!!! The first was 9/11 and this is Europe's version of 9/11, albeit less violent, but one which betrays a broader hint of things to come. The interesting thing is that France has the same relative percentage of muslims in its population as India does, it is also interesting that France has already gone the same way India has. French newspapers are showing the same attitude towards the problem, the way our media does i.e. A social problem, isolated incedents and are now blaming themselves for causing this situation.

 

Ha,Ha,Ha, call me evil, but I'am all for France's goose getting cooked in its own stew for a while They have brought this upon themselves, they are to be blamed for being blind towards Islam and swallowing the standard lines 'islam is a religion of peace' 'islam is a tolarent religion' 'islam is in danger' hook, line and sinker.

 

I would expect the standard European muslim to get bolder and bolder after this incident as this has given them a taste of their good old Arabian power. It is just a matter of time before the average white European starts abandoning their homes to safe refuges like Australia or perhaps even North America. One thing for sure though, Europe will never be the same again and the muslim will no longer be the poor oppressed immigrant. He will instead be looked upon with fear and revulsion, an unreasonable man, treacherous to every ideal they stood for. I do not expect France to learn the correct lessons from this episode, I only expect them to commence the appeasement of islam with a vengence once the dust settles.

 

Another thing, Turkey chances of getting admitted into E.U are surely shot to pieces. Once saner members of EU realise what they are letting themselves into, they would rather resign from the EU than be swamped by the practitioners of the religion of 'peace'

 

I expect the situation to detriorate even further, the riots are expected to set other European countries aflame while the authorities are caught helplessly between their own native traitors (their psuedo-secs, liberals and leftists) and the murderous mobs of their semitic brothers.

 

In the next decades or so, I expect civilisation to completely collapse in Europe as it becomes completely muslim. (There is a very interesting speculation going around the internet that Prince Charles has secretly converted to Islam, maybe it is not true, but surely even contemplating such a possibility is a good hint of the taste of the future)

 

What does this mean for we hindus???

 

It means the future is bleak, the muslims consider us to be infidels and therefore ripe for extermination. Unless we prepare ourselves for the anarchy which will be set aflame in our nation in the name of pan-islamic brotherhood, we and most decent people (Christians and Jews included) in the world cannot expect to survie the next three decades ahead. We need to get rid of the bunch of traitors running our government and need to elect leaders with erect spines and uncomprmising attitude. We should bring about a movement to defranchise muslims from voting. You see, the vote is their best friend until they gain enough power to abolish it leaving only themselves in charge. We will be prone to be mislead at every step, mislead from every well-intentioned 'useful idiots' from our own communities, the traitors of marxism and their sympathizers in the media and the mask wearing 'secular' icons of their own community.

 

My dear Hindu brothers and sisters, we are at an unique cornerstone in human history. These moments are the larger scale versions of the pre 1940's Europe, moments when the gods have finally cast their dices and all that has been left are they to reveal the faces they have rolled to. It is imperative that they fall in our favor for the very future of human civilisation is at stake. There would be no future to forgive us if we fail at this time. This is not the time to be politically correct, we owe it to the sacrifice of our ancestors, the dignity of our wives, sisters and mothers, the sancity of our holy scriptures, the safety of our brothers, fathers and children to be strong at this point of time. If you have assumed the mask of secularism for your own safety, this is the time to drop it. The time has come to preach the truth about the religion of peace to your friends, anyone you can trust not to betray you. I have done the same and while it did not make me very popular in the neighbourhood, I'am already seeing the results of my endaevours. I have seen a gradual shift in my friends attitudes towards Islam and this is quite enough for the time being

 

Interesting times ahead, Indeed.

 

*  *  *

 

I kjølvannet av terroraksjonen i London 7 juli 2005 brakte Times Online en oversikt over antall og andel muslimer i en del europeiske land, samt årlig vekstrate. Selv om tallene for en del land sitt vedkommende er meget usikre gir det likevel en forholdsvis brukbar oversikt over hvordan islamiseringen ruller frem over Europa. Oversikten er gjengitt nedenfor.

 

 

More than 53 million Muslims in Europe

WorldNet Daily 22 October 2005

More than 53 million Muslims live in Europe – 14 million of them in the European Union, according to newly released figures. The Central Institute's Islam Archives in Soest, Germany, says the number of Muslims in Europe has increased by 800,000 over the last two years, reports the German evangelical news agency IDEA.

 

The institute’s director, Salim Abdullah, says that among the 25 EU states, France has the highest number of Muslims – 5.5 million – followed by Germany with 3.2 million, the United Kingdom with 1.5 million and Italy with 1 million. Taking into account the whole continent, Russia has 25 million Muslims and the European part of Turkey 5.9 million. The Muslim population in Germany is mostly made up of Turkish migrants. But the number of Muslims holding a German passport has risen to almost 1 million.

 

Muslim worship in Germany is on the rise. Approximately 200,000 take part in daily prayers and 493,000 in Friday prayers at mosques and prayer houses – an increase of more than 10 percent over last year’s figures.

 

More than 53 million Muslims in Europe - Survey shows Islam on the rise across continent

WorldNet Daily October 22, 2005

WETZLAR, Germany – More than 53 million Muslims live in Europe – 14 million of them in the European Union, according to newly released figures. The Central Institute's Islam Archives in Soest, Germany, says the number of Muslims in Europe has increased by 800,000 over the last two years, reports the German evangelical news agency IDEA.

 

The institute’s director, Salim Abdullah, says that among the 25 EU states, France has the highest number of Muslims – 5.5 million – followed by Germany with 3.2 million, the United Kingdom with 1.5 million and Italy with 1 million.

 

Hvordan økningen på 800.000 i løpet av to år fordeler seg på forskjellige land sies det ikke noe om, men det er neppe primært i de land og områder som har hatt en betydelig muslimsk befolkning i århundrer at denne økningen har skjedd. Alt tyder på at den først og fremst skjer i EU land, hvor det altså nå angivelig skal være 14 millioner. Det tilsvarer i så fall en årlig økning på ca 3% innen EU. Kombiner det med fødselsrater til dels  langt under 2 barn pr kvinne for den opprinnelige ikke-muslimske befolkningen, og det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at Vest-Europa sin skjebne er beseglet, kontinentet vil falle til islam. Det ser det for øvrig ut til at også paven er i ferd med å innse og erkjenne:

 

Father Joseph Fessio, a student and friend of Pope Benedict XVI, on the problems Christianity, especially in Europe, faces with the spread of Islam

Radio Blogger 5 January 2006 via APS Forum

If we look at the demographics [...] I don't see any other issue for Europe, or any result, than looking like North Africa, you know? Algeria, Morocco, Libya, Egypt, I mean, they were all Christian, thriving Christian communities, you know, in the early Church. And now, you can’t profess your faith there. You can’t bring a Bible in some of those countries. [...]

 

Jihad can be largely interpreted to be a spiritual struggle. But the text themselves talk explicitly about the extension of Islam to all peoples, and they allowed either to accept, or if they reject it, [...] you become dimis, or second class citizens, or subject citizens to Islam. Actually, it’s interesting. I was in Rome, actually Castel Gandolfo, the Pope’s summer residence, in September of 2005. His former students met with him, and the topic of our meeting was the Islamic concept of God, and its consequences for a secular society. And we had two people there who gave talks, one of them extraordinary, a man named Kalil Safir Kalil (?), who is an Egyptian born Coptic Catholic, Lebanese Jesuit priest [...] And he quotes key Islamic leaders saying the following: Because of your religious tolerance in Europe, we will overtake you. We will be coming into Europe. Because of our religious beliefs, we will conquer you. I mean, there should be no doubt about it. [...].

 

It’s the demography, stupid (By Mark Steyn)

The New Criterion

Most people reading this have strong stomachs, so let me lay it out as baldly as I can: Much of what we loosely call the western world will not survive this century, and much of it will effectively disappear within our lifetimes, including many if not most western European countries. There’ll probably still be a geographical area on the map marked as Italy or the Netherlands— probably—just as in Istanbul there’s still a building called St. Sophia’s Cathedral. But it’s not a cathedral; it’s merely a designation for a piece of real estate. Likewise, Italy and the Netherlands will merely be designations for real estate. The challenge for those who reckon western civilization is on balance better than the alternatives is to figure out a way to save at least some parts of the west.....

 

Her har vi nok en anerkjent skribent og kommentator som innser og erkjenner det åpenbare, nemlig at Vest-Europa ikke lenger står til å redde.

 

*  *  *

 

Når bare typisk under  2 – 3% muslimer kan lage så mye helvete som tilfellet er i mange land i Vest-Eyropa kan man jo prøve å forestille seg hva situasjonen blir når prosenten kommer opp i 10, for ikke å snakke om 50. 10% er den såkalte Jihad-terskelen, da skal muslimene begynne å føre krig mot de vantro basert på at Koranen sier at en muslim kan beseire 10 vantro. I Frankrike er denne terskelen nå nådd, og det ser man da også komme til uttrykk på flere måter. For en oversikt over antall og andel muslimer i forskjellige land i Europa se :

 

European Muslim Population

 

*  *  *

 

Både EU og Europarådet er blitt stadig viktigere redskap for islam når det gjelder å erobre Europa. Et av de siste utslag av det fikk man 17 mai 2005.

 

Turkey Convinces Europe to Fight Against Anti-Islamism

Zaman.com 18 May 2005

The Council of Europe is set to fight against anti-Islamism as a priority policy for the first time. Anti-Islamism has been included in the text as a dangerous inclination that has to be fought against upon the insistence of Turkey at the historic summit that 46 Council members attended. The conclusion draft of the summit included the notion of "Islamophobia". The inclusion of this notion in the European organizations' documents for the first time is described as the success of Turkey. Turkish Prime Minister Recep Tayyip Erdogan prioritized the issue on the agenda during his speech at the summit on May 16 and asked the Council to adapt effective mechanisms against anti-Islamism.

 

Ali Sina kommenterer for øvrig dette på en utmerket måte  artikkelen om dette vedtaket:

 

The Fall of Europe

Faithfreedom 25 May 2005

In an act of total insanity, the Council of Europe, decided to ban criticism of Islam equating it to anti-Semitism. …..

 

…This is the beginning of the fall of Europe….

 

Europe is threading a very dangerous path. Two things can happen in Europe:Islam is left alone to grow unchecked, which means Europe will succumb to Islamism before the end of this century. Or  The Europeans sense the danger too late, panic, and give birth to Eurofascism to counter Islamofascism. In either case Europe will be destroyed.

 

Så Ali Sina er kommet til den konklusjonen også nå. Det passer seg dårlig å si ”velkommen etter” til akkurat ham, men vi har sagt essensielt det samme i ca ett år, og det gjorde Oriana Fallaci også da hun kom med boken ”Fornuftens styrke” våren 2004.  Den jødiske forfatteren Bat Ye’or sier også det samme i en nyere bok, ”Eurabia”. Europa, og da særlig Vest-Europa, står ikke lenger til å redde fra å falle til islam. Islamiseringen er kommet for langt, de demografiske bombene i forskjellige land er i ferd med å detonere, og Vest-Europas politiske ledere kapitulerer litt mer for islam hver eneste dag.

 

Det som gjenstår å se er først og fremst to ting. Det ene er om Europas fall vil skje bare i form av videre forråtnelse innenfra til kontinentet faller som et knippe modne frukter rett i fanget på islam, uten noen motstand, eller om det vil flyte blod før Notre Dame, Westminster Abbey, Kølnerdomen og Nidarosdomen blir moskeer. Det andre som gjenstår å se er hvor langt østover islam vil erobre Europa. Nylige begivenheter i land som Polen, Tsjekkia og Slovakia kan tyde på at disse landene ikke har til hemsikt å slå følge med Vest-Europa ned i avgrunnen. Jo før jernteppet kommer på plass igjen, og jo lenger vest det kommer, jo større er sjansene for at i hvert fall deler av Øst-Europa unngår å bli med i Vest-Europas kollektive selvmord.

 

Britisk admiral: Vesten faller som Romerriket

 

En av Storbritannias mest anerkjente militære strategieksperter advarer nå om at den vestlige sivilisasjon står overfor en trussel sammenlignbar med barbarenes invasjoner som ødela Romerriket. I en apokalyptisk visjon om farene som tuer sier Kontreadmiral Chris Parry at fremtidens folkevandringer vil være sammenlignbare med goternes og vandalenes. Han spår også at innen 10 år kan ”beber-pirater” fra Nord-Afrika komme til å angripe både skip i Middelhavet og strendene rundt, som de gjorde i over 1000 år, helt inn i det 19 århundre.

 

Admiral Parry hevder videre at Storbritannia og Europa for øvrig kan bli undergravet av store grupper innvandrere med liten lojalitet til sine vertsland. Parry kaller det en reversert kolonisering. Gruppene vil holde kontakt med sine opprinnelsesland via internet og billige flybiletter, integrering eller assimilering vil det ikke være behov for sett fra deres ståsted.

 

Parrys advarsler om hva som truer Storbritannia ble presentert for en forsamling av høyere offiserer og industriledere under en konferanse den første uken i juni 2006. Parry leder avdelingen for utvikling, konsepter og doktrine i Det britiske forsvarsdepartementet. Deres oppgave er bl a å identifisere de største truslene mot Storbritannias nasjonale sikkerhet i fremtiden.

 

I sitt foredrag pekte Parry på tre forhold som kan lede til det han kalte et sammenbrudd i sikkerheten, nemlig miljøødeleggelser, befolkningseksplosjon og såkalt radikal islam. Han advarte om at virkningen for Storbritannia og Europa kan bli som virkningen av goterne og vandalene for Romerriket i det 5 århundre.

 

Parry, som er 52 år og utdannet ved Oxford ble dekorert for sin innsats under Falklandskrigen i 1982. Han forutser også dramatiske endringer i struktur og utrustning for væpnede styrker som han tror vil ta i bruk roboter, droner, nanoteknologi, lasere, mikrobølgevåpen, rombaserte systemer og spesialtilpassede nøytron- og atombomber. Lord Boyce, tidligere britisk forsvarssjef berømmet Parry for hans analyse og sa at vi står foran noen meget alvorlige utfordringer. Han mente det kanskje største problemet var å få regjeringen til å ta trusselen på alvor.

 

Kommentarer: Det første som kan være verdt å knytte en kommentar til her er Parrys bemerkning om ”liten lojalitet til vertslandet” for innvandrere. Både historisk erfaring og et minimum av evne til logisk tenkning tilsier at slik kan det være, særlig hvis innvandrerne har røtter i en (u)kultur som eksplisitt krever lojalitet over alt annet, dvs hvis de er muslimer. Vår såkalte utenriksminister må totalt mangle begge deler slik han gikk av skaftet som svar på noen høyst betimelige bemerkninger om dette fra Carl I Hagen sin side i forbindelse med UDI-skandalene.

 

For det andre, Perry snakker om ”radikal islam”. Det må han vel kanskje gjøre i hans stilling for ikke å få avskjed på grått papir øyeblikkelig. Uttrykket blir imidlertid ikke mindre meningsløst av den grunn. Islam ER radikal, radikalt aggressiv, radikalt voldelig, radikalt undertrykkende og radikalt intolerant. Å snakke om ”radikal islam” er omtrent like meningsløst som å snakke om ”vått vann”.

 

For det tredje, når Parry snakker om Romerrikets fall sikter han åpenbart til Det vestromerske rike. Det er i og for seg greit nok, det vestromerske rikes undergang hadde ingenting med islam å gjøre, det gikk under før en pervers pedofil voldtektsmann, landeveisrøver, slavehandler, torturist og massemorder grunnla en satanisk dødskult i Arabia i det 7 århundre. Parry kunne for så vidt like gjerne tatt utgangspunkt i Det østromerske rike (Bysants) som ble ødelagt av islam. Før det kom så langt hadde imidlertid Bysants stått som en klippe i Europas sydøstre hjørne i 3/4 millenium og hindret de muslimske morderhordene fra å oversvømme Europa fra den kanten. Mens Det vestromerske rike gikk under etter å ha råtnet opp fra innsiden gikk Bysants under ”in blaze of glory” da det begynte å lysne av dag 29 mai 1453 og den siste keiseren falt i kamp på Konstantinopels murer før muslimene inntok byen. Å trekke slike historiske paralleller ville imidlertid trolig vært FOR hett for en mann i Parrys stilling i det som en gang var United Kingdom, men som det i dag nok passer bedre å kalle Ummah Kingdom.

 

For det fjerde, og det er nok det viktigste, det er absolutt intet nytt i det Parry sier. AJN og andre anti-islamske grupper og enkeltpersoner i diverse land i Vest-Europa har advart om dette i snart 20 år. Man har hvisket, man har snakket, man har ropt, man har brølt og man har skreket. Språket har variert fra meget dannet til temmelig grovkornet retorikk. Ingenting har hjulpet. Absolutt ingenting har hjulpet det aller minste, OG NÅ ER DET FOR SENT. Muslimene har fått på plass de demografiske bombene i de aller fleste land i Vest-Europa, og i noen land er de så smått begynt å detonere. Å desarmere disse vil kreve tiltak som ligger lysår utenfor hva som er såkalt politisk mulig. Dermed er utfallet gitt, det er bare et spørsmål om tid før Vest-Europa er dominert av islam og styrt etter islamske lover, med de katastrofale konsekvenser det har for demokrati og menneskerettigheter.

 

Den debatten som nå etterlyses og inviteres til fra en del hold er med andre ord omtrent like malplassert som å invitere til en debatt om forsvarspolitikk 8 april 1940.

 

Man debatterer da for f… ikke med de krefter som med vitende og vilje har ført den vestlige sivilisasjon i vår del av verden i undergangen. Det er intet annet å si til eller om dem enn hva Silje Stang i følge VG sa om Valgjerd Svarstad Haugland:

 

 

5 år etter 11 september og med alt det som har skjedd i mellomtiden er det omtrent alt som er verdt å si om enhver norsk politiker som med så mye som en stavelse, implisitt eller eksplisitt, måtte våge å antyde at vi skal tolerere en satanisk dødskult med en pervers pedofil voldtektsmann, landeveisrøver, slavehandler, torturist og massemorder som ”profet” og forbilde.

 

Kilde:

Britisk admiral: -"Vesten vil falle som Romerriket"

Antipsykopatisk Senter 11 juni 2006

 

Halshugging av nasjoner

 

Vi har sett videoer på TV av muslimer som halshugger ”vantro” gisler. Det som har fått mye mindre oppmerksomhet er at muslimene faktisk halshogger hele nasjonalstater. Selv om det skjer i sakte kino er det ikke noe mindre dramatisk av den grunn. Historisk har de større byene utgjort et lands ”hode”. Det er i de større byene de politiske institusjonene holder til og det er der man finner den største konsentrasjonen av kunnskap, kompetanse og kultur. Hva skjer når dette ”hodet” blir skilt fra resten av kroppen? I mange land i Vest-Europa slår muslimske innvandrere seg ned i de større byene med det resultat at den innfødte befolkningen trekker flytter ut av disse og bosetter seg i mindre urbane strøk.

 

Tidligere kunne europeere og ikke-europeere reise fra land til land og besøke forskjellige byer, hver med sin spesielle karakter, og sine spesielle særtrekk. Snart vil du reise fra London til Paris, Amsterdam eller Stockholm og oppdage at du har forlatt en by dominert av burkaer og sharia og finne…….nok en by dominert av burkaer og sharia. Av en eller annen grunn hylles denne utslettelsen av unike bykulturer som ”kulturelt mangfold”.

 

Storbritannias befolkning er prediktert å øke med mer enn 7 millioner i løpet av de neste 25 år. Dette er enda mer enn hva som tidligere er prediktert av tenke-tanken Miggrationwatch UK, og deres prediksjoner ble tidligere forkastet som alarmistiske. Sir Andrew Green, formannen for Migrationwatch uttalte at tallene var overveldende. ”De knuser regjeringens påstand om at de har kontroll på innvandringen. Det de faktisk viser er at innvandringen til Storbritannia er ute av kontroll.”

 

Britisk statsborgerskap er blitt innvilget til nesten en million utlendinger siden Labour og Tony Blair kom til makten i 1997. ”Innvilgelse av statsborgerskap er firedoblet under den nåværende regjeringen. Dette er et direkte resultat av deres politikk med ubegrenset innvandring.” ”Innvandring av et slikt omfang forandrer samfunnets natur, og det uten at folket har gitt sitt samtykke til det. Det er ikke lenger akseptabelt”.

 

Det ovenstående er en norsk oversettelse av første avsnitt i en engelskspråklig artikkel som er forfattet av den norske bloggeren Fjordman og som kan leses på flere islamkritiske nettsteder og blogger. Fjordman har tidligere levert en rekke fremragende artikler om islamiseringen av Norge og Vest-Europa for øvrig. Her har han vel imidlertid nærmest overgått seg selv. Denne MÅ bare leses. Den finnes bl a hos Dhimmiwatch:

 

Beheading Nations - The Islamization of Europe's Cities

DhimmiWatch 12 July 2006

 

I tillegg til DhimmiWatch finnes Fjordmans artikkel også bl a hos The Brussels Journal. Kommentarer til innholdet er i grunnen stort sett overflødige. En av kommentarene til artikkelen på Dhimmiwatch kan imidlertid være verdt et par bemerkninger. Den lyder som følger (Sitat):

 

“Unfortunately, no amount of evidence will ever convince a multiculturalist that he's wrong. You can come up with the most damning, indisputable evidence you can think of, and somehow the multiculturalist will find a way to dismiss it.” (Sitat slutt)

 

Det ellers svært så moderat islam-kritiske nettstedet Honest Thinking er faktisk inne på det samme. I artikkelen ”Fred og ingen fare” i juni 2006 skriver de bl a (Sitat):

 

”Uansett hvor mange voldsepisoder, ran, voldtekter, gjengoppgjør og annen elendighet Oslo blir utsatt for fremover, og uansett hvor katastrofal utviklingen i Oslo-skolene måtte bli, og uansett hvor mye organisert kriminalitet og terror vi får her i landet, så vil slike som Nils Christie, Per Fugelli, Kjell Magne Bondevik og Erling Lae forbli nøyaktig like overbevist om at innvandringen først og fremst er en berikelse for Norge.” (Sitat slutt)

 

Nemlig. Dette er omtrent hva AJN har sagt i årevis. Man debatterer ikke med denne islamofile ormeyngelen, dette menneskelige spesialavfallet. Det nytter nemlig ikke å overbevise dem. De VET hva de gjør, og de har visst det hele tiden, derfor skal de da heller ikke tilgis. De skal spyttes i ansiktet med anklager om skyld i hvert overfall, ran, drap, voldtekt, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og annen djevelskap som den perverse dødskulten de har importert har brakt til Norge. Og man sparker dem i ballene med de Koranvers og Hadiths som legitimerer det, slår inn skallen på dem med islams historiske forbrytelser og avslutter med noen nakkeskudd om tilstanden for menneskerettigheter i muslimske land. Det er KRIG for h…. Kan vi håpe på at det også er begynt å demre for Honest Thinking?

 

Europas (eller Eurabias) fremtid

 

 

”Et bilde sier mer enn tusen ord” (Kinesisk ordtak)

 

Hvorfor Vesten må tape for islam

 

David Selbourne, forfatteren av boken ”The Loosing Battle with Islam” har i nettugaven av Spectator en artikkel hvor han treffer spikeren usedvanlig godt på hodet når det gjelder hvorfor den vestlige sivilisasjon umulig kan unngå å bukke under for islam. Han begynner med å konstatere at USA er på vei mot et smertelig nederlag i Irak, i Afghanistan er Taliban på offensiven, Iran arbeider uforstyrret og målbevisst mot å bli en atommakt, og muslimer i Vesten tar seg og får stadig større friheter når det gjelder å dominere de land de oppholder seg i, og påtvinge dem islamske normer og verdier.

 

Dette er utvilsomt sant alt sammen, spørsmålet er imidlertid hvorfor? Hvorfor seirer islam nesten overalt og på alle fronter, både ideologisk, politisk, religiøst og militært?

 

Forklaringen, skriver Selbourne, er at i denne kampen med våpen, og mellom ideer og idealer holdes islam oppe av sin egen tro på sin guddommelig inspirerte rettferdighet og sannhet. Ikke-muslimene står på sin side ikke ovenfor en religion i ordets vanlige forstand, men en global politisk bevegelse med global dominans over både sine egne tilhengere og de såkalte vantro som sitt mål. Bærebjelken i islam er troen på at gjennom jihad kan den ”vantro” verden, inklusive Vesten, bringes til fall med et samspill mellom diverse virkemidler som delvis er voldelige og krigerske, og delvis fredelige.

 

Islams raske fremgang er lett å forklare hevder Selboutne. Forklaringen er at Vesten er politisk og ideologisk like svak som islam er sterk, skriver han. Vesten er håpløst handicappet av en rekke forhold så som overdreven liberalisme, kristendommens svekkede moralske status, rettsstatens sammenbrudd gjennom fullstendig inkonsistente rettsavgjørelser, og nøling og usikkerhet både når det gjelder taktikk og strategi. I tillegg ser det ut som om vestlige regjeringer har glemt enkle politiske sannheter som utfordringen fra islam i stedet skulle ha forsterket. Et eksempel på det er at et fritt samfunn bygger på toleranse av de tolerante, men krever intoleranse mot dem som ikke bare avviser verdiene et fritt samfunn bygger på, men ser frem til den dagen disse verdiene er ødelagte.

 

Selbourne går her langt på vei rett til kjernen av hvorfor Vesten taper overalt på alle fronter mot islam, hvorfor Vesten MÅ tape overalt på alle fronter mot islam. Men HELT til kjernen går han ikke. Det gjør derimot figuren nedenfor som er hentet fra en annen kilde:

 

Mothers

 

Poenget er at gjennom de siste ca 30 år er den oppvoksende slekt i Vesten systematisk blitt hjernevasket med og pumpet fulle av skyldfølelse, selvforakt og selvhat som det overhodet ikke er noe grunnlag for. Gjennom et skoleverk som har utviklet seg til et komplett intellektuelt katastrofeområde som ikke lærer noe som helst annet enn løgner, fortielser og historieforfalskning er den vestlige sivilisasjon på rekordtid brakt til kanten av stupet med en fart som gjør at ingen makt i verden kan hindre at det bærer utfor, i hvert fall for Vest-Europa sitt vedkommende.

 

For USA sitt vedkommende er ikke situasjonen fullt så dyster ennå. Selv om amerikansk utenrikspolitikk trofast tjener islams sak er ikke forråtnelsen, selvhatet og selvforakten nådd så til de grader inn til margen som i Vest-Europa. For USA sin del er det derfor, ennå en stakket stund, grunnlag for et visst håp om at katastrofen kan unngås. Det er det ikke for Vest-Europa, ikke i det hele tatt.

 

I sin artikkel sier imidlertid Selbourne også at selv om Vesten er like svak som islam er sterk gjelder det ikke Kina og India. Det har han utvilsomt rett i, kanskje særlig for Kina sitt vedkommende. Kinesere oppdras ikke i hat og forakt mot sitt land, dets kultur og historie. De blir ikke indoktrinert til å be om unnskyldning for at de eksisterer. I stedet blir de indoktrinert i en ideologi som nok ikke er den mest humane historien kjenner, men som likevel gir dem den selvtillit som man må ha i møtet med islam, men som Vesten totalt mangler.

 

Når det gjelder India ligger nok de også bedre an enn Vesten til å overleve, men hvem ligger ikke bedre an enn fangene på ”death row” i et fengsel, og det er hvor landene i Vest-Europa befinner seg. Også i India er politisk korrekt islamofili skremmende utbredt, men hindu-nasjonalister som er ekstremt fiendtlige til islam står likevel mye sterkere enn det sub-mikroskopiske mindretall i Vesten som ikke vil underkaste seg islam.

.

Selbourne nevner ikke Russland i sin artikkel, men russerne er selvsagt også en ikke uvesentlig faktor i den globale konfrontasjon mellom islam og sivilisasjon. Russerne er definitivt ikke smittet av den samme selvforakten og selvhatet som Vesten, de er historisk bevisste, ikke minst Russlands rolle som Det tredje Roma. Russernes problem er at de har demografien mot seg. Lave fødselstall kombinert med et voldsomt muslimsk press sydfra gjør ikke fremtidsutsiktene særlig lyse for Russland heller. Russlands håp ligger derfor kanskje først og fremst i en allianse med Kina og India, mot den islamske verden som i en ikke så altfor fjern fremtid også vil omfatte det islamiserte Vesten. I de senere år har da også Putin jobbet i kulissene for å bygge opp en maktblokk bestående av Russland, Kina, India og Brasil som de tunge medlemmene.

 

Kilder:

Learning from Islam’s advance

The Spectator 4 November 2006

 

Learning from Islam’s advance

JihadWatch 11 November 2006

 

Den snikende maktovertakelse

 

I et intervju den 4. oktober i Frankfurter Algemeine om ”die schleichende Machtübernahme” - den snikende maktovertakelse advarer islamkjenneren Ayaan Hirsi Ali, tidligere Nederland, nå fordrevet til USA (bildet til venstre) mot at vi lar oss dysse i søvn av muslimske forsikringer om islams fredelige hensikter.

 

Ayaan Hirsi Ali kjenner fra sine egne opplevelser islam inn til beinet. Islamistene misbruker ikke islam, sier hun, de tar tvert i mot islam på ordet.

 

”Islam er ikke forenlig med de liberale samfunn av den type som ble til i opplysningstidens kjølvann. Hvis man er enig i denne konstatering så er det også riktig å konfrontere muslimene med den. I stedet forviller islamdebattantene seg inn i taktikk, islams problematiske trekk tåkelegges, og debattantene ender med at islam er det samme som fred, medfølelse og barmhjertighet.”

 

Det ville være mer fornuftig å si sannheten sier Ayaan Hirsi Ali.

 

Hun konkluderer med at man skal fortelle de europeiske muslimene at de må holde seg til vertslandenes spilleregler, overholde deres lover og være tolerante. Hun advarer også mot en snikende sharia, altså stadig imøtekommelse av muslimske særkrav.

 

Under islam er det ikke mulig å skille mellom det offentlige og det religiøse liv, påpeker hun. Enhver form for viten som ikke utspringer fra Koranen er ”uren”. Dette er grunnen til vitenskapens dårlige kår i den muslimske verden. I liberale samfunn er dannelse og vitenskap derimot ikke veien bort fra religionen. Vil man i et liberalt samfunn motsi en forsker må man stille med en bedre teori og mer holdbare belegg for det man sier. Og er det man kommer med ikke godt nok slår man ikke den andre part i hel, slik islams filosofi krever.

 

Islam misneukes ikke av terroristene mener hun.

 

”Enhver elev under islamsk styre lærer at islam betyr underkastelse under Allahs vilje. Deretter vil man spørre: Hvor finner jeg så Allahs vilje? Da støter man på Koranen og Hadith-samlingene. Og det man der kan lese ordrett og som man lærer utenat har nå en gang mer med Osama bin Laden å gjøre enn med europeiske islam-reformatorers vakre ord.”

 

Ayaan Hirsi Alis vurderinger svarer til dem som AJN og andre norske islam-kritiske grupper og enkeltpersoner har fremført i over 20 år, i et forsøk på å vekke til politisk beslutning før det er for sent. Det samme kan sies om anti-islamske organisasjoner i andre vesteuropeiske land som Occidentalis i Frankrike og Den Danske Forening i Danmark. Så sent som 7 august 2006 skrev f Ole Hasselbach i Jyllandsposten:

  

”Islam af i dag rummer nogle alvorlige systemfejl: Den blander sig aggressivt og uden skelen til midlerne i andre menneskers tilværelse på samme måde som totalitære politiske ideologier. De øvrige verdensreligioner måtte omtolkes for at de - førhen - kunne bruges på tilsvarende vis.

Der er følgelig heller ikke basis for en dialog med Islam, så længe denne tros udøvere blot betragter sådant som et redskab til vildledning.”

 

Tiden har nå egentlig rent ut. De som ikke ville høre har pådratt seg en ufattelig skyld.

 

Kilde:

Ovenstående artikkel er basert på en artikkel i nyhetsbrevet til Den Danske Forening av 6 oktober 2006. Den opprinnelige danske artikkelen er oversatt til norsk og tilpasset norske forhold.

 

EUs hemmeligholdte avtale med muslimske land

 

Postbud i Allerød i Danmark nekter å distribuere en pamflett med informasjon om erklæringer og intensjoner som kan leses i EU-protokoller som for eksempel Barcelona-erklæringen fra 1995. Pamfletten som er publisert av foreningen ”Dansk Kultur” om en avtale som er inngått mellom den palestinske selvstyremyndigheten, Syria, Libanon, Okkupasjonsmyndighetene i Bysants, Israel og EU. Det er en såkalt intensjonsavtale som tar sikte på å bygge opp et betydelig politisk fellesskap.

 

Dette fellesskapet skal gi befolkningen i 9 muslimske land fri bevegelse innenfor EU, og respekt for islam samt et såkalt kulturelt fellesskap. Denne pamfletten som kun inneholder rene fakta har skapt et slikt sinne at postbudene som skulle distribuere den nå er i streik. I følge dansk presse vil postbudene ikke distribuere materiale som er fiendtlig til islam. Man lurer på om ikke disse postbudene kanskje burde ta seg bryderiet med å lese materialet de ikke vil distribuere. Siden de er så islamvennlige må de jo være enige med EUs intensjoner slik disse fremstår i de EU-protokollene som pamfletten refererer fra.

 

Dette innebærer i realiteten fri muslimsk innvandring til Vest-Europa. Det innebærer også at vår historie må skrives om slik at det ikke lenger er noe som kan fornærme det islamofascistiske herrefolket som den politisk korrekte elite i Vest-Europa har solgt sine respektive land til. Omskrivingen av historien er allerede i praksis fullført når skoler f eks i Ummah Kingdom ikke vil omtale holocaust fordi det ville være i strid med den holocaustfornektelse og det jødehat som muslimer indoktrineres med fra sine egne foreldre og fra sine imamer.

 

Nå er jo intet av dette særlig overraskende når man ser på det kappløp de forskjellige land i Vest-Europa deltar i mot målet å bli muslimskdominerte og sharia-styrte helvete. Det eneste som kanskje er litt overraskende med denne saken er at Israel er med på den. Antakelig må de muslimske landene og den islamofile ormeyngelen ha regnet med at Israel i alle tilfeller vil bli utslettet så det spiller ikke noen rolle. Dessuten finnes det forrædere og islamofil ormeyngel også blant jødene.

 

Kilde:

Read the pamphlet that makes the danish postmen strike.

SIAD 13 Juni 2007

 

NYHETSREPORTASJER OG KOMMENTARER

 

Narrespillet med ”innstramminger”.

 

EU diskuterer hjemsendelse ved tvang

Politiken 13 september 2002

Flygtninge fra lande, der ikke længere er farlige, skal hjælpes om nødvendigt tvinges tilbage til deres hjemlande af EU. Det mener en række europæiske regeringer, der i dag har forhandlet fælles flygtningepolitik i København. EU-Kommissionen har fremlagt et oplæg til en fælles hjemsendelsespolitik for de 15 landes indenrigs- og integrationsministre. Hvert år forsøger tusinder af illegale indvandrere fra Nordafrika, Balkan, Mellemøsten og så fjerne lande som Kina at få asyl i EU-landene, men på mødet i København fredag drøftede ministrene, hvordan man ved fælles hjælp kan få trediepartslandene til at tage deres statsborgere tilbage.

 

EU-forslag: Indespær flygtninge

Politiken 5 Juni 2003

Asylansøgere i Danmark og andre EU-lande må indstille sig på, at de formentlig snart kan risikere at blive sendt til mere eller mindre fjerne afkroge af Europa for at få behandlet deres ansøgning.

 

Et britisk forslag om at sende asylansøgere tilbage til enten de regioner, de kommer fra, eller spærre dem inde i lukkede EU-centre, blev torsdag for første gang diskuteret af samtlige EU-lande på et møde i Luxembourg.Danmark støtter stærkt det britiske forslag og har siden februar samarbejdet med Storbritannien om at udvikle forslaget. Sverige protesterede som det eneste land mod forslaget.

 

»Vi tager afstand fra det med meget stort eftertryk. Vi er imod, at en person, der søger asyl i Sverige, skal kunne låses inde i en lejr i et andet land«, sagde den svenske migrations- og udviklingsminister, Jan O. Karlsson.Den tyske indenrigsminister, Otto Schilly, der tidligere har udtrykt skepsis over for forslaget, sagde, at han nu principielt støttede det, men at en del juridiske og praktiske spørgsmål skulle udredes, før det kunne gennemføres.

 

Europa skjerper asylpolitikken

Aftenposten 18 mars 2005

Innvandringspolitikken skjerpes over hele Europa: Landene tar imot færre asylsøkere. Reglene for å få statsborgskap blir strengere. Kravene øker til spesielt muslimske innvandrere om å tilegne seg grunnleggende verdier i de vestlige, sekulære samfunn.

 

I tillegg til dette oppslaget i nettutgaven hadde avisens papirutgave også en mer fyldig oversikt over situasjonen i forskjellige land, for nærmere omtale av denne se:

 

Europa skjerper asylpolitikken

APS Forum 18 mars 2005

 

Artikkelen i Aftenposten er imidlertid  ikke egnet til å gjøre synderlig inntrykk. Nå finnes det folk i Aftenposten som er lenger ute på et galere jorde enn Halvor Tjønn, han har levert flere artikler som i hvert fall røper en viss insikt i problemet. Det han skriver ved denne anledning er i og for seg i hovedsak korrekt. Den utvikling som beskrives i forskjellige land er noe som er blitt fulgt og kommentert i land-dokumentene til AJN gjennom flere år, så det er egentlig lite nytt for de som har fulgt utviklingen en tid.

 

Hvis man imidlertid mener at de ”tiltak” som settes i verk er noe i nærheten av hva som er nødvendig for å redde Vest-Europa er man imidlertid helt på villspor. Det man nå er vitne til i en del europeiske land er to ting:

 

  1. Det første er at en del politikere fornemmer eller mistenker at vinden er i ferd med å snu blant folk flest, at skepsis til og frykt for islam er noe stadig flere føler. For å være på den sikre siden vil man da gjerne ha et bein i hver leir, og da er det tryggest å bli litt ”småkritisk” til islam og si noe mer eller mindre velvalgt svada om at asylpolitikk må strammes inn.

    Et godt eksempel på dette er     Nederland. Da Ayaan Hirsi Ali kom tilbake til parlamentet etter å ha vært i dekning kappes formelig andre parlamentsmedlemmer om å bli fotografert sammen med henne. Det er imidlertid ikke lenge siden de selvsamme politikerne var med på å demonisere Pim Fortuyn, i håp om at en eller annen skulle drepe ham, et håp som de fikk oppfylt. Er det noen som innbiller seg at disse har forandret mening siden da ? I helvete heller ! De demoniserte Fortuyn da det var PK, og når det (Allah forby) er i ferd med å bli PK å være kritisk islam kaster de seg på den ”bølgen” også. Dette er, for å bruke Koranens eget uttrykk : ”De usleste av alle skapninger”, de politisk halvkorrekte / halvt ukorrekte. Da står det på en måte større respekt av de politisk helkorrekte som er lojale mot sitt eget forræderi. De som trengte drapet på van Gogh for å erkjenne at man har et problem kan spare seg, det er intet annet ”tilbud” til dem enn å kjøpe seg burka og bønneteppe og holde kjeft, det er for lengst blåst i den syvende trompet.

 

  1. Det andre som skjer er at det selvfølgelig er nødvendig å berolige en stadig mer bekymret befolkning. Derfor gjelder det å skape inntrykk av innstramminger, av at ”noe gjøres”, mens det i realiteten ikke gjøres noen verdens ting. Man gjør et stort nummer i media av en del utkastelser, men ser man litt nærmere på dem ser man meget fort at det stort sett bare dreier seg om ikke-muslimer. Å begrense eller stanse ikke-muslimsk innvandring til Vest-Europa er selvfølgelig også en del av den overordnede strategi om å servere Vest-Europa til islam på et fat. Tiltak som i realiteten bidar til det fremstilles med andre ord i media som tiltak som skal bidra til å løse problemet.

 

Endelig er utviklingen i mange land allerede kommet altfor langt til at det nytter. De muslimske monoritetene i mange europeiske land er allerede så store at det eneste man kan oppnå er å utsette det uunngåelige. I Frankrike har muslimene i realiteten allerede jaget franske myndigheter ut av mange områder og opprettet muslimske minirepublikker på fransk jord. Hollenderne innser at slaget er tapt og forlater landet i hopetall.

 

Nå vil selvsagt ikke hele Vest-Europa gå utfor stupet på en gang. De land som ligger dårligst an er typisk Belgia, Nederland og Frankrike, men Tyskland  og Storbritannia  er ikke så veldig mye bedre stilt. Det er ikke Sverige  heller, særlig ikke Syd-Sverige. Svenskene flykter for livet nordover i sitt eget land, noe som selvsagt bare aksellererer prosessen med total muslimsk overtakelse av Syd-Sverige. Norge er på sett og vis et av de land som ligger best an, men det er en illusjon å innbille seg at vi på sikt kan unngå å dele skjebne med resten av Vest-Europa. Det eneste som i tilfelle kan forhindre det er begivenheter i andre deler av verden, og med andre sentrale aktører enn oss.

 

Det islamske Europa – Et antisemittisk Europa

 

EU shelves racism report due to focus on Muslims

WorldNetDaily.com Posted: November 24, 2003

A European Union study conducted amid an upsurge in anti-Semitic violence was blocked from publication because it concluded Muslims and pro-Palestinian groups were responsible for many of the incidents. The EU's racism watchdog, the Vienna-based European Monitoring Center on Racism and Xenophobia, or EUMC, commissioned the report from the Center for Research on Anti-Semitism at Berlin's Technical University, but its conclusion was judged inflammatory, reports the Financial Times of London.

 

The British paper obtained a copy of the 112-page study, launched in October 2002 after a spate of anti-Semitic attacks and completed in February. Just one week ago, a Jewish school near Paris was firebombed. The EUMC has published three reports on anti-Islamic attitudes in Europe since the Sept. 11, 2001, attacks, the Financial Times said.

 

The anti-Semitism report's focus on Muslim and pro-Palestinian perpetrators, however, raised objections with the Berlin center's staff and management board.

 

EU body shelves report on anti-semitism

Financial Times November 21 2003 

The European Union's racism watchdog has shelved a report on anti-semitism because the study concluded Muslims and pro-Palestinian groups were behind many of the incidents it examined. The Vienna-based European Monitoring Centre on Racism and Xenophobia (EUMC) decided in February not to publish the 112-page study, a copy of which was obtained by the Financial Times, after clashing with its authors over their conclusions.

 

The news comes amid growing fears that there is an upsurge of anti-semitism in European Union countries. Among many recent incidents, a Jewish school near Paris was firebombed last Saturday, the same day two Istanbul synagogues were devastated by suicide truck bombs that killed 25 and wounded 300. Turkey, which hopes to join the EU, suffered again at the hands of what are believed to be al-Qaeda inspired terrorists on Thursday with truck bomb attacks on British targets.

 

Following a spate of incidents in early 2002, the EUMC commissioned a report from the Centre for Research on Anti-semitism at Berlin's Technical University.

 

Her har PK-rampen virkelig skutt seg selv i foten – med maskingevær. For å kunne fortsette heksejakten på dem som ikke vil sitte rolig og se på at det ene europeiske land etter det andre omdannes til muslimske skrekkregimer må man holde liv i myten om nazisme og rasisme blant europeere. Hvem eller hva er da bedre å skyve foran seg enn jødene. Man iverksetter en undersøkelse for å kartlegge antisemitisme i Europa, men glemte i farten å få med i kontrakten at resultatet måtte være at (ny)nazisme og antisemittisme er utbredt i Europa. Resultatet er katastrofalt, undersøkelsen forteller SANNHETEN, nemlig at det er muslimene som står for antisemittismen i Europa. Undersøkelsen må hemmelighetsstemples, du SCHNAKKKER !!!

 

SELVSAGT er det muslimer som utgjør rasistene og som utøver antisemittisme i Europa, det er en del av den perverse kulten som en pedofil voldtektsmann, landeveisrøver, slavehandler og jødehater grunnla i den arabiske ørken for ca 1400 år siden. Han foresto selv massakrer på jøder, Koranen forbyr muslimer å ha jøder som venner, de skal i stedet undertrykkes og ydmykes, og i siste instans drepes. Selv om jøder iht islam er såkalte ”bokens folk”, dvs de skal få lov til å leve som annenrangs rettsløse borgere og ikke tvangsomvendes sier Hadith også at dommedag kan ikke komme før muslimene går mot jødene for å drepe dem. Steiner og trær som jøder gjemmer seg bak skal etter Muhammed rope ut til muslimene om å komme å drepe dem før dommedag.

 

Bare komplette idioter eller forrædere med en ekstremt dårlig skjult agenda kan unnlate å erkjenne at islam er den fremste eksponent for antisemittisme og andre former for rasisme. Likevel, det er ekstremt viktig at det aldri kan reises tvil om hvor anti-islamister står i forhold til jøder og til Israel. Alt annet enn full støtte til Israel og til jøder utenfor Israel vil med rette eller urette kunne utlegges som antisemittisme. La muslimene og deres PK-lakeier få monopol  på antisemittisme.

 

EU 'covered up' attacks on Jews by young Muslims

The Telegraph  31 March 2004 via JihadWatch

Jewish leaders accused the European Union yesterday of covering up the true scale of anti-Semitic violence carried out by Muslim youths, reigniting a controversy over Europe's failure to confront Islamic extremism at home. A study released by the EU's racism and xenophobia monitoring centre astounded experts by concluding that the wave of anti-Jewish persecution over the last two years stemmed from neo-Nazi or other racist groups…

 

The headline findings contradict the body of the report. This says most of the 193 violent attacks on synagogues, Jewish schools, kosher shops, cemeteries and rabbis in France in 2002 - up from 32 in 2001 - were "ascribed to youth from neighbourhoods sensitive to the Israeli-Palestinian conflict, principally of North African descent.

 

"The percentage attributable to the extreme Right was only nine per cent in 2002," it said.

 

Halal-rampen sin frekkhet når det gjelder å lyve kjenner ingen grenser. Man bruker altså en overskrift i en rapport som sier det stikk motsatte av hva teksten og dataene i rapporten sier.

 

Leder: Oraklet i Wien

Jyllandsposten 10 april 2004

ANTISEMITISMEN stikker igen sit hæslige fjæs frem i Europa. Man skulle tro, at det kaldte EU's særlige racismecenter, placeret i Wien, helt op på barrikaderne i et desperat forsøg på at komme til bunds i, hvordan det dog igen kan være så galt fat i Europa kun 60 år efter Holocaust. Men nej. Igen viser overvågningscentret, under ledelse af overvågningsdirektør Beate Winkler, sig i højere grad at være et organ til gralsvogtning af politisk korrekt, multikulturel tænkning end som et organ, der for alvor ønsker at trænge til bunds i problemerne.

 

Sidste år forsøgte centret at hemmeligholde en rapport med den ubehagelige konklusion, at det ikke mindst var indvandrede muslimske mindretal, der var årsag til den voksende antisemitisme i Europa. Den gik naturligvis ikke. Rapporten blev søgt undertrykt, men en kritisk presse fik den frem i lyset. Derpå blev samme rapport, bestilt af samme center, diskrediteret med de mest fabelagtige, til lejligheden opfundne bagtalelser.

 

Nu er der så kommet en ny rapport, der rykker sandheden ind i det politisk ønskværdige lys. Nu hedder det sig, at det er hvide unge europæere, der pludselig er begyndt at overfalde jødiske medborgere. Ak, ja. Det bør blive et emne i den tilstundende valgkamp op til valget til Europa-Parlamentet, at overvågningscentret reelt finansieres af skatteyderpenge.

 

Hvor længe endnu skal EU, der ser sig selv i lige linie fra Antikkens liberale oplysningsidealer, dog betale for et sådant narreværk?

 

Centret har lige fra begyndelsen været en hån mod alt det, som Europa holder af at se sig som bygget på. Det er et antidemokratisk redskab for en politisk klasse, der har en interesse i at gøre europæerne til racister, og det bidrager villigt til kampagner mod udvalgte europæiske politikere og partier, som andre har en iskold, partipolitisk interesse i at holde nede.

 

Den, der er så venlig at tage sig sammen til at få dette George Orwell-center lukket, vil i sandhed gøre Europa, de europæiske værdier og den europæiske tradition en stor tjeneste - jo før, des bedre.

 

Dette kan vi bare gi vår fulle tilslutning til. EUMC er noe av det mest motbydelige politisk korrekte quslingreir som har eksistert på europeisk jord. At en av Danmarks største aviser nå tør å utfordre dette Al Qaida-reiret i Wien er nok en illustrasjon på at pressen i andre vestlige land har en god del å lære av dansk presse.

 

Støtten til muslimsk terrorisme

 

Talte Guantanamo-fangenes sak i EU

Nettavisen 22 oktober 2003

EU-politikere ba onsdag om at de 26 europeerne som holdes på Guantanamo på ubestemt tid, må behandles rettferdig. Presidentskapet i EU vil imidlertid ikke komme med noe formelt krav til USA.  Graham Watson, leder for den liberale gruppen i EU-parlamentet tente onsdag 26 stearinlys i parlamentet i protest mot at EUs midlertidige presidentskap, Italia og Silvio Berlusconi, ikke tok opp temaet med USA under forrige ukes møter.

 

Og et eksempel på hva slags folk man tenner lys for kan sees her.

 

EU may have funded terrorists, says Parliament

The EU Observer 31 March 2004 via JihadWatch

Tens of thousands of euro of EU funds may have been diverted to people linked with Palestinian terrorism, according to a report from the European Parliament, obtained by the EUobserver.

 

The report cites documentary evidence seen by a Parliamentary working group- set up last year after allegations that EU funds to the Palestinian Authority (PA) had been misused - that between 21,000-39,000 US dollars of EU funds may have been transferred to terrorists.

 

Selvsagt har EU finanisert terror. Penger til islam er penger til terror, fordi islam er terror, og terror er for alle praktiske formål islam.

 

Ny islamsk grunnlov for Europa

 

Den 21 juni 2006 kunne Danmarks Radio fortelle at muslimene arbeider med en ny overnasjonal muslimsk grunnlov for Europa:

 

Islamistisk forfatning i Europa

Danmarks Radio 21 juni 2006 via APS Forum

Islamister i Europa forbereder en særlig lovgivning for muslimer, der skal stå over nationalstaternes love. Initiativet kommer fra det muslimske Fatwa-råd for Europa, der i marts bebudede, at en forfatning eller "konstitution for Europas muslimer" er på vej. Fatwa-rådet har nær forbindelse til den islamistiske bevægelse Det Muslimske Broderskab. Dets talerør er Tarik Ramadan, der ellers i mange vestlige kredse har ry for at repræsentere en mere liberal europæisk islam. (Sitat slutt)

 

Kommentarer: Det er mulig Tarik Ramadan har rykte som såkalt ”moderat” i mange vestlige kretser. Det forteller i så fall bare hvilken patetisk forsamling av yrkesløgnere, pappskaller, grauthuer og quislimger som er toneangivende i mange vestlige kretser. Vi har aldri omtalt Ramadan som moderat, vi har tvert i mot avslørt den virkelige agendaen til det svinet for lenge siden. I No 24 av FOMIs medlemsblad skrev vi bl a følgende (Sitat):

 

I politisk korrekte kretser blir han gjerne fremstilt som en islamsk reformator, og som far til det såkalte ”euro-islam”, dvs en utgave av islam tilpasset Europa. Man skal imidlertid ikke gå ham særlig nøye i sømmene før man innser at hans agenda nok ikke er å tilpasse islam til Europa, men snarere å tilpasse Europa til islam. (Sitat slutt)

 

At han nå selv bekrefter dette er vel kanskje litt overraskende. Det er tross alt ennå rundt regnet et halvt århundre igjen før muslimene kan tre islamsk lov nedover Vest-Europa bare med rå makt. Man ville derfor kanskje tro at de ville være forsiktige med å avsløre seg selv og sitt langsiktige mål så tydelig allerede nå.

 

Når de likevel gjør det må det vel bety at de føler seg helt sikre på at de vil regjere Vest-Europa i løpet av noen tiår uansett, at utviklingen allerede er kommet så langt at den lar seg ikke stanse. Det er en oppfatning vi også har gitt uttrykk for ved flere anledninger. Selvsagt er det fortsatt FYSISK mulig å hindre at Norge og andre land i Vest-Europa ender som islamske skrekkregimer i løpet av 50 - 100 år. Problemet er imidletid at de tiltak som da må må til er så ekstreme og så dramatiske at de er lysår utenfor hva som er politisk mulig. De er så ekstreme og så dramatiske at selv mange som er meget kritiske til islam vil rygge forskrekket ved tanken.

 

Selvsagt får vi høre at denne nye grunnloven bare skal gjelde for muslimer. Den har vi hørt før. Et ordtak som gjør seg best på engelsk lyder som følger:

 

”Fool me once - shame on you. Fool me twice - shame on ME!”

 

Den (foreløpig) siste gangen vi fikk høre at innføringen av muslimsk lov bare skulle gjelde muslimer var da det ble innført i de nordlige provinsene i Nigeria. Det er det for lengst slutt på, der dømmes nå også kristne etter muslimsk lov.

 

Selv om man nå trodde at dette bare skulle gjelde muslimer (hvlket vi selvfølgelig ikke gjør) er det totalt uakseptabelt, og reiser en lang rekke prinsippielle spørsmål som det ville føre for vidt å gå inn på her. Et par ting kan likevel være verdt å trekke frem.

 

For det første: Hvem skal avgjøre hvem som er muslim og hvem som ikke er det? Skal det være opp til den enkelte? I så fall trenger man neppe noen lov. Islam regner enhver som har muslimsk far som muslim. Vedkommende anses da å være født som muslim, og kan ikke konvertere til noen annen religion, det har islam dødsstraff for.

 

For det andre, hva med saker innen familierett hvor den ene part er muslim og den andre ikke er det? Fra Malaysia har man et godt eksempel på hvilke absurde tilstander dette kan lede til.

 

For øvrig kan det være verdt å minne om hvilken overstrømmende mottakelse muslimer i Norge ga Tarik Ramadan da han var på besøk i Norge i 2005. Samtidig forsøker norske muslimer gjennom TV2/Nettavisens såkalte ”meningsmåling” å innbille oss at de ikke vil ha muslimsk lov i Norge. Særlig kløktige løgnere er muslimene IKKE.

 

Internasjonal meningsmåling blant og om muslimer

 

Under overskriften ”Hva mener norske muslimer?”publiserte TV2/Nettavisen 23 mai 2006 den angivelig første meningsmåling blant norske muslimer. Her fikk vi bl a vite at angivelig bare 30:% av dem ønsket muslimsk lov i Norge, og bare 6 % ville ikke ta avstand fra terror. I juni har så Western Resistance et oppslag om en omfattende internasjonal meningsmåling både blant og om muslimer. Fordi det er et visst slektskap mellom spørsmålene i den internasjonale undersøkelsen og TV2/Nettavisens nasjonale undersøkelse i Norge kan det være interessant å foreta visse sammenligninger.

En av de kanskje mest markerte resultatene av den internasjonale undersøkelsen var at muslimer i Storbritannia var vesentlig mer negative til Vesten enn hva undersøkelsen viste for andre vestlige land. I så måte var tallene for Storbritannia mer på linje med tallene for muslimer i muslimske land enn for muslimer i andre vestlige land. Dette er nærmere kommentert i et oppslag om undersøkelsen i den britiske avisen The Guardian. Paradokset ved Storbritannia, vil kanskje noen si, var imidlertid at britene (dvs ikke-muslimene) var mer positive til islam og muslimer enn i de andre vestlige land hvor muslimene var mindre negative til Vesten. Dette er imidlertid bare et paradoks ved anvendelse av normal logikk. Her er det imidlertid snakk om muslimsk logikk, og den er ikke rasjonell. Jo mer et ikke-muslimsk folk faller på kne for islam og for muslimer jo mer vil muslimene hate og forakte dem.

 

Meningsmålingen omfattet også muslimske land. Bl a ble muslimer i Indonesia spurt om sitt syn på USA. I forbindelse med USAs massive hjelp til Indonesia etter tsunami-katastrofen uttalte daværende utenriksminister Colin Powell at denne hjelpen ville gi indoneserne et mer positivt syn på USA. Da som ellers visste ikke det hjernedøde grauthue hva han snakket om. I 2000 hadde 75% av indoneserne et positivt syn på USA, det er nå i følge denne meningsmålingen sunket til 43 %. Det det patetiske kebab-kreket tydeligvis ikke forstår er at takknemmelighet mot vantro er et fremmed og ukjent begrep for muslimer.

 

I Det okkuperte Bysants (også kjent som Tyrkia) som den selvsamme Powell kalte et moderne demokratisk muslimsk land (en dobbel umulighet) har USAs popularitet sunket fra 52% til 12%. Hele undersøkelsen kan for øvrig finnes på: ”The Great Divide: How Westerners and Muslims View Each Other”. Figuren til venstre oppsummerer de viktigste resultatene når det gjelder hvordan muslimer   i Vesten og den ikke-muslimske befolkningen vurderer forholdet mellom dem. 

 

Voldtekten av Europa

 

Den tyske forfatteren Henryk M. Broder (bildet til venstre) sa nylig til den nederlandske avisen De Volkskrant (12 oktober) at unge europeere som elsker friheten bør emigrere. Europa som vi kjenner det i dag vil ikke eksistere om 20 år. Mens han satt på en fortausrestaurant i Berlin pekte Broder på de andre kundene og på de forbipasserende, og sa melankolsk: ”Vi ser gårsdagens verden”.

 

Europa blir muslimsk. Siden Broder er 60 år gammel kommer han ikke til å emigrere selv. ”Jeg er for gammel”, sier han. Men han oppfordrer innstendig unge mennesker til å komme seg ut og ”flytte til Australia eller New Zealand. Det er den eneste muligheten de har hvis de vil unngå de plagene som vil gjøre det gamle kontinentet ubeboelig.”

 

Mange tyskere og nederlendere har tydeligvis ikke ventet på Broder sitt råd. Antall emigranter som forlater Nederland og Tyskland har allerede passert antallet immigranter som kommer inn. Man trenger ikke være profetisk for å forutse, som Henryk Broder, at Europa blir islamsk. Det er bare å se på demografien. Antall muslimer i Europa estimeres til ca 50 millioner. Det vil fordobles i løpet av de neste 20 år. I 2025 vil 30 % av alle barn som fødes i Europa bli født i muslimske familier. Allerede i dag er Mohammed det mest populære navn for nyfødte guttebarn i Brussel, Amsterdam, Rotterdam og andre større europeiske byer.

 

At det ikke lenger er til å unngå at i det minste Vest-Europa blir islamsk er noe diverse artikler både på FOMIs nettsider og i medlemsbladet har hevdet i flere år allerede. I så måte er det bare å ønske Henryk Broder velkommen etter. På ett punkt tar han nok likevel trolig feil. Australia eller New Zealand er ikke landene å dra til hvis man vil unngå å leve under et sharia-styrt skrekkregime. De er begge del av den samme gjennområtne, selvhatende og selvforaktende vestlige sivilisasjon som Vest-Europa. I Australia er allerede sydkorset i halvmånens skygge, og om islam på New Zealand kanskje har kiwi-smak blir nok bismaken i lengden for sterk også der.

 

Hvilke land som kan være de beste å emigrere til hvis man vil unnslippe islam både for seg selv og sine etterkommere er en hel diskusjon i seg selv, en diskusjon man skal la ligge her. En egen tråd på APS-forum har imidlertid en del synspunkter på det, se også: ”Bør nordmenn forberede seg på å rømme landet?”

 

Kilde:

The Rape of Europe

The Brussels Journal 25 October 2006

 

Å demonstrere mot det uunngåelige

 

På den internasjonale kvinnedagen 8 mars 2005 fant det sted demonstrasjoner mot islamiseringen av Europa i en rekke land i Øst-Europa, blant annet Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Østerrike. De islamofile halal-tispene i den norske såkalte ”kvinnebevegelsen” var på den dagen mer opptatt av lesbiske pars rett til å adoptere barn enn av at muslimske kvinner også i vårt land blir truet og banket inn i tvangsekteskap, omskåret og æresdrept. Det dier i grunnen det meste om hvilket ekstremt lavtstående og dobbeltmoralsk søppel norske såkalte ”feministiser” er. Og selvsagt ble ikke disse demonstrasjonene mot islam i Øst-Europa nevnt i norske eller andre vestlige MSM (Mainstream Media), man kan jo ikke risikere at det nye islamofascistiske herrefolket blir fornærmet.

 

Også i USA har det vært demonstrasjoner mot islamisering. En organisasjon som kaller seg UAC (United American Committee) har organisert slike i flere amerikanske byer de senere år.

 

I Vest-Europa har det imidlertid så langt vært svært stille på dette området. Men i mai 2007 begynte det å skje en del ting. På diverse islam-kritiske nettsteder dukket det opp planer om en demonstrasjon mot islamiseringen av Europa. Demonstrasjonen skulle skje 11 september 2007, dvs på 6-årsdagen for angrepet på WTC og Pentagon, og den skulle finne sted foran EU-parlamentet i Brussel.

 

Ideen og initiativet synes å ha kommet fra SIAD (Stopp islamiseringen av Danmark), men anti-islamske grupper i andre land, blant annet Tyskland og Ummah Kingdom (UK) sluttet seg til. Det ble opprettet et eget nettsted med nyheter og informasjon om begivenheten under headingen SIOE (Stop Islamization of Europe). Ideen synes også å ha fenget i andre deler av verden. Man begynte å planlegge lignende demonstrasjoner også i andre deler av verden, nærmere bestemt USA, Canada og Australia, og det ble argumentert for at man også måtte få med ikke-vestlige land som er under angrep fra islam. Spesielt ble land som Filippinene, Thailand og en del land i det ikke-muslimske Afrika sør for Sahara (Kenya, Uganda og Tanzania) nevnt i denne forbindelse. For moderdemonstrasjonen i Brussel var det ventet tilreisende delegasjoner fra alle EU land, og også land utenfor EU, deriblandt Norge.

 

Så langt er denne saken ikke blitt kommentert her på AJN. Det er flere grunner til det, den er nemlig ikke så enkel som man kanskje skulle tro ved første øyekast. Aller først er det viktig å presisere at det ikke finnes noen grunn til å tvile på at de som står bak demonstrasjonen har de aller beste hensikter og på basis av det fortjener full støtte i sitt foretak.

 

Det er imidlertid dessverre ikke hele historien, det er minst to ting til som også MÅ sies når man skal kommentere dette. For det første er islamiseringen av Vest-Europa allerede kommet så langt at den lar seg ikke lenger stanse. Klokka er ikke ”fem i tolv” som SIAD hevder, den er godt over midnatt allerede. De demografiske bombene som muslimene har utplassert i alle vestlige land, kombinert med NULL vilje til å stanse islams overtakelse av Europa hos ALLE etablerte politiske partier av noen størrelse i ALLE land i Vest-Europa gjør at sluttresultatet er gitt, et islamsk Vest-Europa. Et praktisk talt samstemt korps av de mest anerkjente internasjonale anti-islamister har da også i flere år vært temmelig entydige og samstemte i sin dom: Vest-Europa kan ikke lenger reddes fra islam. Det gjelder bl a Bat Ye’or, Bernhard Lewis, Mark Steyn m fl.

 

Demonstrasjonen i Brussel 11 september er med andre ord en demonstrasjon mot det uunngåelige, den er å ligne med en demonstrasjon mot at sommeren 2007 skal ta slutt og gå over til høst og vinter, en demonstrasjon mot årstidenes gang, en demonstrasjon mot det uavvendelige, bare i et litt lenger tidsperspektiv.

 

Nå er det at Vest-Europa allerede er fortapt ikke noen grunn til ikke å støtte demonstrasjonen i Brussel. Historien kjenner mange eksempler på at sivilisajoner har fortsatt å forsvare seg mot all sivilisasjons kollektive fiende også etter at man ikke lenger hadde noe håp om å hindre at islam til slutt ville seire. Det er også eksempler på at slik kamp i aller høyeste grad har vært til stor nytte i en større og mer langsiktig sammenheng.

 

Det som imidlertid gjør denne demonstrasjonen noe problematisk er at den markedsføres som om det fortsatt skulle være mulig å redde Vest-Europa fra å bli et islamsk kontinent. Initiativtakerne tror sikkert det, men like lite som været i morgen påvirkes av om man tror det vil regne eller ikke, like lite påvirkes Vest-Europas skjebne av av hva de som har tatt initiativet til denne demonstrasjonen måtte tro om det. God tro og gode forsetter hjelper ikke det minste i møtet med den ultimate djevelskap.

 

Det er i og for seg ingenting galt i å oppfordre til å bekjempe islamiseringen av Vest-Europa, selvfølgelig ikke, men man skylder å gjøre oppmerksom på at det er en tapt kamp, og at det å delta på den tapende parts side kan få meget ubehagelige konsekvenser. Gjør man ikke det ligger ord som ”uforsvarlig” og ”uetisk” snublende nær. Det kan her være på sin plass å minne om hva som skjedde med redaktør Vebjørn Selbekk i den kristne avisen Magazinet som følge av at han trykket Muhammed-tegningene i sin avis. At han kunne få visse ubehageligheter som følge av dette var han nok klar over, men at det skulle bli et slikt skinnbarlig helvete hadde han åpenbart ikke regnet med.

 

Han erkjente jo til slutt at hadde han visst hvilke følger det ville få ville han ikke ha trykket disse tegningene. Han var med andre ord ikke klar over hvilke ekstremt demoniske og farlige krefter han utfordret. Det er grunn til å tro at han slett ikke er alene om det. Etter hvert som uroen og bekymringen for utviklingen øker hos stadig flere vesteuropeere vil det nok i og for seg kunne bli lettere å få oppslutning om noe slikt som denne demonstrasjonen i Brussel, men er man klar over hvilke konsekvenser det vil kunne få, ikke bare for dem som lokkes til å delta i den tro at dette kan nytte, men også for deres familer?

 

Nå har imidlertid de siste dagers utvikling gjort noen av disse spørsmålene og problemstillingene nokså irrelevante. Den 9 august kunngjorde nemlig den lokale ministerpresidenten i Brussel, Freddy Thielemans (bildet til høyre), at han forbyr demonstrasjonen fordi man ikke kan garantere den offentlige sikkerhet, og fordi den kan ”uroe” den muslimske befolkningen i Brussel. Dette til tross for at demonstrasjonen skulle være 100 % fredelig og lovlig. Det bestrides da heller ikke av den islamofile ormeyngelen som nedla forbudet, de innrømmer at forbudet er begrunnet ut fra frykt for voldelige motdemonstrasjoner og for å ”uroe” Brussels muslimske befolkning.

 

En bedre illustrasjon på hvor stor makt muslimene allerede har i Europa kan man knapt ønske seg. Egentlig er det galt å si at Vest-Europa kommer til å falle til islam, Vest-Europa er allerede falt til islam når det er muslimene som setter grensene for en så fundamental demokratisk rettighet som lovlige og ikke-voldelige demonstrasjoner.

 

Nå er imidlertid ikke siste ord i denne saken sagt ennå. Noe kommer til å skje i Brussel 11 september 2007, spørsmålet er hva. Forbudet mot demonstrasjonen har forståelig nok skapt nokså skarpe reaksjoner på islam-kritiske nettsteder, både fra redaksjonelt hold og fra besøkende som poster kommentarer. Her er det diverse forslag til hva man bør gjøre. Noen mener man bør gi blaffen i forbudet, og arrangere demonstrasjonen likevel, som en ulovlig sådan. Det vil imidlertid trolig bli raskt og effektivt stoppet av de belgiske sharia-gestapistene.

 

Da har et annet forslag trolig mye mer for seg. Man arrangerer i stedet et opptog hvor de forskjellige gruppene fra forskjellige land bærer sine respektive nasjonale flagg og blanke hvite bannere uten noen slagord eller paroler, eller eventuelt med teksten ”sensurert”. Alle vet sånn omtrent hva som ville ha stått der likevel, og hvis man trenger tillatelse til å arrrangere et slikt opptog så kall det en demonstrasjon for ytringsfrihet. Vil den quisling-rotta som er såkalt borgermester i Brussel våge å forby en demonstrasjon for ytringsfrihet også, en demonstrasjon hvor islam overhodet ikke nevnes med et ord? Egentlig trenger man ikke det, alle vil likevel vite hva det gjelder.

 

Et slikt arrangement vil kunne få større oppmerksomhet enn hva den opprinnelig planlagte demonstrasjonen ville ha fått. Ut fra kommentarene på en del blogger ser det ut som om forbudet mot demonstrasjonen har fått en god del som opprinnelig ikke hadde tenkt å reise til å ombestemme seg, og likevel dra til Brussel 11 september, bare for å være der, og  på en eller annen måte markere sin avsky for Brussels lokale ministerpresident, og sin støtte til ytringsfrihet.

 

Det er også startet er en underskriftskampanje på nettet mot denne hårreisende innskrenkningen i helt grunnleggende demokratiske rettigheter.  I teksten knyttet til denne kampsnjen sier SIOE at man ”er sjokkert over at tilstander som de advarer mot allerede eksisterer i Europa”.

 

Vel, velkommen til virkeligheten !

 

Hvis dette kan få velmenende, men akk så virkelighetsjerne, anti-islamister til å begripe at tiden hvor slike demonstrasjoner kan forandre noe som helst er forbi er det aldri så galt at det ikke er godt for noe. Dette betyr selvsagt ikke at man skal gi opp å bekjempe islam. Da britene i mai 1940 evakuerte sine tropper fra kontinentet via Dunquerque betydde ikke det at man ga opp, det betydde kun at man innså at Frankrike ikke lenger kunne reddes. Dagens ”Frankrike” er ikke bare Frankrike, det er hele Vest-Europa. Jo før det går opp for virkelighetsfjerne optimister jo før vil man også begynne å tenke i et mer langsiktige og globale perspektiver.

 

Hva det betyr i praksis kan det sikkert være forskjellige oppfatninger om. Timeglasset holdet imidlertid på å renne ut for USA også, og noe av det beste europeiske anti-islamister kan gjøre vil antakeligvis være å hjelpe våre amerikanske meningsfeller med å riste sine landsmenn våkne før det er like ugjenkallelig for sent som det allerede er for Vest-Europa sitt vedkommende.

 

Kilder:

The EU staggers! What of our citizens rights?

SIOE 9 August 2007

 

Anti-Sharia Rally banned in Brussels

DhimmiWatch 9 August 2007

 

An Open Letter to Fellow Europeans

Gates of Vienna 10 August 2007

 

Protest against "Islamisation" banned

Faithfreedom 10 August 2007

 

Demonstrasjon forbys

Veggavisen 10 august 2007

 

SIOE trosser Stormuftien av Brussel

 

Den 11 september 2007 planla Stop islamization of Europe (SIOE) en demonstrasjon foran EU(rabia)-”parlamentet” i Brussel mot islamiseringen av Europa. Stormuftien av Brussel, sosialisten Freddy Thieleman (bildet til venstre) forbød imidlertid den helt lovlige og fredelige demonstrasjonen fordi den kunne komme til å uroe muslimene i Brussel, og fordi man ikke kunne garantere den offentlige sikkerhet på grunn av fare for voldelige ulovlige motdemonstrasjoner.

 

I første omgang så det ut som om SIOE ville bøye seg for dette uhyrlige inngrepet i fundamentale borgerrettigheter fra Thieleman sin side. Både på SIOE sin egen blogg, og på andre islamkritiske blogger, kom det imidlertid diverse forslag til hva man kunne og burde gjøre. Mange ga uttrykk for at de ville reise til Brussel likevel, bare for å være der, og å markere sin avsky mot Thieleman på en eller annen måte. Et forslag gikk ut på arrangere en demonstrasjon hvor man i stedet for å bære bannere med de paroler som SIOE ville ha brukt kun bar nasjonale flagg og blanke hvite bannere, eller bannere med påskriften ”sensurert”.

 

Nå ser det imidlertid ut til at SIOE faktisk ikke vil bøye seg for islamsk lov i det hele tatt, men arrangere demonstrasjonen som planlagt likevel, med de opprinnelige bannere og paroler. Og ikke nok med det, noen av deltakerne har gitt uttrykk for at de ikke vil nøye seg med å demonstrere foran EU(rabia)-”parlamentet” i Brussel, men også i muslimske bydeler. Akkurat det stiller ikke SIOE seg bak, men de har selvsagt ingen kontroll på hva hva alle som kommer til Brussel vil foreta seg.

 

Demonstrasjonen blir med dette selvsagt rent formelt en ulovlig demonstrasjon. Hvordan de belgiske sharia-gestapistene vil reagere på dette og hvordan de vil håndtere situasjonen gjenstår å se. De som deltar må regne med at de vil kunne bli arrestert, kanskje allerede ved ankomst til Brussel. De belgiske sharia-gestapistene vil sikkert innhente opplysninger hos kolleger i andre land, inklusive Norge, om personer som kan tenkes å ville delta, slik at de kan stoppes allerede ved innreise til Belgia.

 

Hvor klokt det er å trosse forbudet kan nok diskuteres. Quisling-myndighetene i Belgia kan også tenkes å ikke gripe inn ovenfor demonstrasjonen, men i stedet bruke den til å skaffe seg og quisling-myndighetene i andre vesteuropeiske land en omfattende oversikt over medlemmer og sympatisører til islam-kritiske grupper og organisasjoner i disse landene, oversikter som vil være meget nyttige ved senere ”crackdowns” mot disse gruppene, enten fra sharia-gestapistene eller fra muslimske volds- og drapsskvadroner sin side, for øvrig to alen av samme stykke.

 

Kilde:

SIOE Continues

SIOE 16 August 2007

 

Bitter strid mellom europeiske anti-islamister

 

SIOE (Stop Islamization of Europe) er en organisasjon som synes å ha tatt mål av seg til å bli en slags paraply for anti-islamske organisasjoner og grupper i Vest-Europa. 11 september 2007 hadde de planlagt en demonstrasjon mot islamiseringen av Europa foran EU-parlamentet i Brussel. Stormuftien av Brussel, sosialisten Freddy Thieleman, nedla imidlertid forbud mot demonstrasjonen, blant annet fordi den kunne ”uroe” Brussels muslimske befolkning.

 

SIOE nektet å akseptere dette, og har forsøkt å gå rettens vei for å få omgjort Thielmans beslutning. Tre dager før demonstrasjonen foreligger det imidlertid ingen rettsavgjørelse verken for eller mot Thielmans beslutning, og SIOE sier de har til hensikt å gjennomføre demonstrasjonen.

 

I mellomtiden har saken utløst til dels bitter strid mellom europeiske anti-islamister. Det begynte med at det islam-kritiske nettstedet Gates of Vienna advarte folk mot å delta i demonstrasjonen. Bakgrunnen for advarslene var at demonstrantene måtte påregne å bli overfalt og angrepet både av muslimer, ”antirasist”-ramp og belgisk politi (les:sharia-gestapister). Denne advarselen ble ikke tatt nådig opp av SIOE. Det har også vært uoverenstemmelser mellom ledelsen av SIOE og den belgiske islamkritiske bloggen ”The Brussels Journal”. Hva som har utløst disse og hva stridens eple egentlig er synes litt uklart, men det kan se ut som om SIOE beskylder ”The Brussels Journal” for å forsøke og utnytte demonstrasjonen til lokale formål, formål som alle deltakere ikke nødvendigvis vil være med og støtte.

 

Men det stoppet ikke der heller. Primus motor for demonstrasjonen har vært et et trekløver bestående av Anders Gravers, leder for SIAD (Stop islamiseringen av Danmark), Stephen Gash fra ”No Sharia Here” i Storbritannia og tyskeren Udo Ulfkotte. Nå er de to førstnevnte røket uklar med sistnevnte, hovedsakelig fordi han har opptrådt på egen hånd, uttalt seg på SIOEs vegne uten å ha rådført seg med Gravers og Gash, og blant annet sagt at HAN har avlyst demonstrasjonen.

 

Det som skulle være en demonstrasjon av enhet i kampen mot islam er med andre ord i ferd med å bli nærmest det stikk motsatte. Når det gjelder uoverenstemmelsene mellom SIOE og Gates of Vienna er disse beklagelige, men egentlig neppe til å unngå, i hvert fall ikke på sikt. Dypest sett er dette en splittelse mellom dem som sier: ”Islam truer Europa, vi må gjøre noe før det er for sent”, og de som sier: ”Beklager, det er allerede for sent”, representert ved henholdsvis SIOE og Gates of Vienna. Det er en splittelse mellom dem som har fulgt utviklingen lenge nok, ikke til å TRO, men til å VITE, at ingen makt i eller av denne verden kan hindre at Vest-Europa faller til islam, og velmenende, men akk så virkelighetsfjerne ”grønnskollinger”.

 

I dag er det rett ut sagt uetisk å oppfordre til å beekjempe islam i Vest-Europa hvis man ikke samtidig gjør det klinkende klart at det er kamp som umulig kan vinnes, og at å engasjere seg på den tapende part sin side kan få meget ubehagelige konsekvenser. Det er nettopp sistnevnte SIOE unnlater å gjøre, og derfor er advarslene fra Gates of Vienna høyst betimelige. Klokken er ikke fem på tolv som SIAD og SOIE sier, den har for lengst passert midnatt.

 

Hva som måtte være rett eller galt i uoverenstemmelsene mellom SIOE og The Brussels Journal skal man ikke ta stilling til her, dertil vet man ikke nok om hva som egentlig har foregått.

 

Når det derimot gjelder de interne stridighetene i SIOE er det åpenbart Gravers og Gash som har retten på sin side. Udo Ulfkotte har opptrådt stikk i strid med alt som kan kalles elementær organisasjonsskikk, og det er ikke vanskelig å forstå at Gravers og Gash er fly forbannet. I mellomtiden ser det ut til at demonstrasjonen vil i det minste bli forsøkt gjennomført som planlagt.

 

ANDRE FORHOLD

 

EU law 'could ban' Biggles

BBC 24 April 2002

People who distribute stories about fictional children's hero Biggles or the Old Testament could be criminalised under a European anti-racism law, a top Law Lord has suggested. Lord Scott told peers that a proposed framework directive for the harmonisation of EU member states' laws against racism and xenophobia "would almost certainly cover Biggles".

 

"It would probably cover the distribution of the Old Testament as well," he said.

 

Dette sier litt om hvor langt den indre forråtnelsen er kommet i EU, i hvert fall før den siste utvidelsen østover i 2004.  Å forby Koranen på tilsvarende måte er overhodet ikke på tale til tross for at den er full av utsagn som er egnet til å true, forhåne og skape ringeakt for kristne, jøder og andre ikke-muslimer, og diverse oppfordringer til lovbrudd.  Selv om dette kanskje er det mest groteske eksempel på Vest-Europa sin kapitulasjon overfor islam er det langt fra det eneste. I det følgende er det gitt noen flere eksempler i form av nyhetsreportasjer og kommentarer. Som det fremgår av disse reportasjene er ikke bildet HELT entydig. Også innen EU er det debatt og uenighet om tiltak med sikte på å forhindre at man oversvømmes av asylsøkere og innvandring, men det er en ytterst ynkelig og patetisk debatt. Noen ideologisk konfrontasjon med islam finnes det ingen antydning til. Det er for øvrig ikke bare Biggles-bøker og Det gamle testamentet som er truet av de innskrenkninger i ytringsfrihet som den sexfikserte  pervese dødskulten fra Arabia drar med seg til Europa:

 

Religionsfrihed overtrumfer ytringsfrihed

Kristeligt Dagblad 15 September 2005 

Det er vigtigere at hindre blasfemi end at sikre ytringsfriheden, fremgår det af en opsigtsvækkende dom fra Den europæiske Menneskerets-domstol. Det var ikke i strid med Den europæiske Menneskeretskonventions paragraf om ytringsfrihed, da en tyrkisk domstol i 1993 dømte en tyrkisk forlægger til fængselsstraf for blasfemi. Det konkluderer Den europæiske Menneskeretsdomstol i en ny opsigtsvækkende dom. Den har været ventet med spænding af jurister som et middel til at lodde, om holdningen til blasfemi og ytringsfrihed har ændret sig, efter at der i flere europæiske lande er rejst en debat om, hvad man bør kunne sige offentligt om religion.

 

– Menneskeretsdomstolen har stadfæstet sin hidtidige retspraksis, der vægter beskyttelsen mod blasfemiske udtalelser tungere end retten til ytringsfrihed,...

 

Det første man kan spørre seg om her er om dommen ville blitt den samme om det hadde vært snakk om blasfemi mot kristendom. I Vest-Europa har man jo stort sett sluttet å straffeforfølge blasfemi, men bl a Norge har fortsatt en blasfemiparagraf, ”takket være” Fremskrittspartiet. Muslimene har en ekstremt lav terskel for hva som regnes som blasfemi. Å betegne Muhammed som en pedofil voldtektsmann, landeveisrøver og slavehandler  vil åpenbart bli regnet som svært blasfemisk, til tross for at det er dokumenterbare sannheter, fra islams egne skrifter. Denne dommen er med andre ord nok et skritt som bidrar til å gjøre sannheten straffbar, i dette tilfellet en direkte konsekvens av å gjøre det okkuperte Anatolia (også kjent som Tyrkia) til en del av et europeisk fellesskap.

 

Myten om euro-islam

Kristelig Dagblad 27 august 2004

Der knyttes stadig forhåbninger til euro-islam, en særlig europæisk udgave af islam, som skulle kunne indgå smidigt i de europæiske demokratier. Som foregangsmand for denne udgave af islam nævnes stadig Tariq Ramadan (bildet til venstre), egyptisk-schweizisk islamolog og universitetslærer i filosofi.

 

Den efterhånden verdensberømte Tariq Ramadan tiltræder nu en stilling som Henry Luke professor ved Center for Internationale Fredsstudier ved det velrennommerede katolske Notre Dame Universitet i Indiana i USA. Tariq Ramadan har hidtil undervist i Freiburg og Geneve. Han er gift med en fransk konvertit, far til fire og barnebarn af Det Muslimske Broderskabs stifter Hassan al-Bannah. Det Muslimske Broderskab er den rigeste og formentlig mest indflydelsesrige islamiske organisation i verden i dag. Uanset at broderskabet i perioder af strategiske grunde profilerer sig som fredelige folk, anser de vold for et legitimt politisk middel. Målet er islam udbredt overalt som altomfattende, totalitært system. Det Muslimske Broderskab har fungeret som model for militante islamiske grupper verden over, og bl.a. Osama bin Ladens højre hånd, lægen al-Zawahiri er  udgået fra broderskabet.

 

I årevis har Ramadan rejst Vesten og særligt Europa tyndt med sin bog "At være europæisk muslim" og sit budskab om fredelig sameksistens med europæerne. Han har nær forbindelse til Islamisk-Kristent Studiecenter, han roses af politikeren Naser Khader, og han er rådgiver for EU i spørgsmål om islam og ofte oplægsholder på seminarer i Europa, USA og Canada.

 

Nærlæser man Tariq Ramadans bog synes det dog at fremgå, at formålet er at arbejde hen imod en islamisering af den europæiske kultur. Men mere vigtigt er det egentlig, hvem der oprindeligt udgav bogen. Udgiveren af den engelske udgave er Islamic Foundation of Leicester. Tariq Ramadan tilbragte sammen med sin bror Hani et år med at studere på centret. Leicester-centret fungerer som europæisk central og forlag for den ekstremistiske organisation Jamaat-e-Islami, grundlagt af en af islamisternes "helte", pakistaneren Abu al-A´La Mawdudi. I forordet til den engelske udgave takker Tariq Ramadan da også to af Mawdudis mest trofaste proselytter, Khursid Ahmad og den senere afdøde Khurram Murad.

 

I den tyske udgave af bogen Muslimsein retter Tariq Ramadan i forordet en varm tak til Ibrahim El-Zayat uden hvem bogen "ikke havde været mulig". Den prisbelønnede tyske journalist og terrorekspert Udo Ulfkotte skriver i sin bog "Der Krieg in unseren Städten", der udkom sidste år, om El-Zayat klanen, en af de mest indflydelsesrige, muslimske familier i det islamistiske landskab i dagens Tyskland. Den unge, mediefeterede Ibrahim El-Zayat er således bl.a. siden 2002 ny formand for et af Det Muslimske Broderskabs knudepunkter, "Islamische Gemeinschaft in Deutschland". Organisationen er forbundet med den tyrkisk-funderede Milli Görüs organisation. Milli Görüs er Tysklands største islamiske organisation og klassificeres af efterretningstjenesten som ekstremistisk.

 

Tidligere formand for "Islamische Gemeinschaft in Deutschland" er et fremtrædende medlem af Det Muslimske Broderskab Ghaleb Himmat, der sammen med en anden muslimbroder Yossef Nada, en styrtende rig egypter, der i dag har italiensk statsborgerskab, indgår i kredsen omkring Ramadan-familiens bastion, Centre Islamique i Geneve. Her er broderen Hani formand, Tariq sidder i bestyrelsen og moderen Wafa, der er Hassan al-Bannahs datter, spiller ifølge kilder en central rolle. Centret er oprettet med saudiske penge af Ramadan-brødrenes far Said Ramadan, der in absentia blev idømt tvangsarbejde på livstid for sammen med andre muslimbrødre at have planlagt et kup mod den egyptiske stat.

 

Geneve-centret betegnes af terroreksperter som en bastion for militant islam. Den franske avis Le Monde publicerede i maj 2002 en ubehagelig artikel om Ramadan-familiens eventuelle forbindelser til den nu nedlagte Al-Taqwa bank, der er under mistanke for at have fungeret som bank for Al Qaeda. Både Yossef Nada og Ghaleb Himmat har været ledende kræfter i Al-Taqwa. Ikke overraskende benægter Tariq Ramadan og familien alt.

 

Den unge Ibrahim El-Zayat er gennem sit ægteskab giftet ind i Erbakan-klanen. Denne klan har i årevis har været en væsentlig drivkraft bag Milli Görüs. Som Tariq Ramadan har Ibrahim El-Zayat gennemslagskraft ikke mindst hos katolikkerne. Således var Ibrahim El-Zayat inviteret til at holde foredrag i Det Katolske Akademi  i Berlin i 2002, under overskriften "Den islamiske forståelse af religion og stat og den sekulære stat".

 

Ibrahim El-Zayats svoger, Mehmet Erbakan, der er formand for Milli Görüs i Tyskland, talte ved en islamisk konference i  Haag i foråret 2001. Den tyske efterretningstjeneste lyttede med. Mehmet Erbakan sagde bl.a., at "europæerne tror, at muslimerne kun er kommet til Europa for at tjene penge. Men Allah har en anden plan". Mehmet Erbakan udtrykte på mødet sine tanker om, at muslimerne gennem befolkningstilvækst i de arabiske lande, sammenholdt med det faldende befolkningstal i den vestlige verden, vil vokse til at blive en væsentlig magtfaktor i Europa. Muslimerne skal opnå statsborgerskab i de vestlige lande og blive aktive medlemmer af de politiske partier. På denne måde, mener Mehmet Erbakan, vil muslimerne fremover blive i Vesten, hvad han mener jøderne er i dag: Kontrolinstans med økonomi og stat.

 

Denne form for dobbelt tale er et af islamisterne og Det Muslimske Broderskabs specialer. Det Europæiske Råd for Fatwa og Forskning anbefales således af Tariq Ramadan, men rådets formand er Det Muslimske Broderskabs åndelige vejleder, Yussuf al-Qaradawi, der vil have Vesten islamiseret og ønsker dødsstraf for homoseksuelle. En anden af Det Muslimske Broderskabs vestlige institutioner er det private universitet nær den franske landsby Chateau-Chinon. Universitetet har forskellige brochurer, alt afhængigt af om man henvender sig til ikke-muslimer eller muslimer. Til førstnævnte gruppe tales der om et europæisk institut for humanvidenskab, om assimilitation og multikultur. Til sidstnævnte gruppe taler man om "engagement i den islamiske sag", om "arabisering" og "reislamisering".

 

Tariq Ramadan kan ved møder i større franske byer let samle 2-3000 tilhørere. Det er overvejende unge muslimer, der er tiltrukket af den stiligt klædte, veltalende Ramadan, der jonglerer med Descartes og vestlig filosofi, men som mener mænd og kvinder skal holdes adskilt i det offentlige rum og at muslimske kvinder skal dække sig til og ikke bør gifte sig uden for den muslimske umma. Ramadan mødte også op til en debat på fransk tv sidste år med otte bodyguards, muligvis bevæbnede.

 

Den katolske præst Christian Delorme, der er ansvarlig for kirkens forbindelse med muslimerne i Lyons stift er en af Ramadans tidligere støtter. I dag mener Christian Delorme, at Tariq Ramadan og hans folk forsøger at fremelske "en kolonisering af sjælene med én eneste muslimsk identitet".  Christian Delorme anklager Ramadan for at opmuntre unge muslimer til at hade Vesten og for at ønske "et autonomt samfund i republikken".

 

Historien om Tariq Ramadan er historien om Det Muslimske Broderskabs infiltration i Vesten. I hundredevis af promintente muslimbrødre har siden midten af 50erne forladt Egypten for at slå sig ned i Vesten for bl.a. at præge det muslimske mindretal i fundamentalistisk retning. I Vesten har muslimbrødrene også haft mulighed for at holde gamle nazi-forbindelser vedlige. Tariq Ramadans bedstefar Hassan al-Bannah var en varm beundrer af nazismen. Tariq Ramadan deltog selv i januar i år i en islamisk konference i Canada. Her var en af de øvrige deltagere den kristne amerikaner dr. William W. Baker, hvis forbindelser med amerikanske nynazister pressen tidligere har kortlagt. Hvem sagde euro-islam?

 

Med Adskillelsesplanen for Gaza har Ariel Sjaron greid å dypfryse de arabiske kravene mot jødiske bosettinger «helt til den dagen Palestina eventuelt blir til Finland», sier Sjarons rådgiver Dov Weisglass.

 

Det hører for øvig med til historien at Tariq Ramadan ble nektet innreise til sin stiling i USA.

 

Ministre vil ha ”europeisk islam”

 

Etter terroravsløringene i Storbritannia 10 august 2006 avholdt europeiske innenriksministre et møte, angivelig for å diskutere hvordan man skal beskytte seg mot terror. Selvsagt hadde møtet ingen ting med det å gjøre. Man trenger ikke diskutere hvordan man skal beskytte seg mot terror. Svaret på det har vært kjent i 1300 år. Fjern islam og terror forsvinner av seg selv, fordi islam er terror, og terror er for alle praktiske formål islam.

 

Møtets eneste hensikt var å berolige en stadig mer bekymret befolkning mens Europas politisk korrekte islamofile elite uforstyrret kan fortsette å utlevere kontinentet til en pervers døskult. Møtet hadde ingen annen hensikt.

 

Ingen annen hensikt overhodet.

 

Det kom da også tydelig frem på en pressekonferanse etter møtet da visepresidenten i EU kommisjonen, Franco Frattini (bildet til venstre) uttalte at ”vi vil ha en europeisk islam”.

 

Det utsagnet kan være verdt å tygge litt på. Hvis man sier at man vil ha en ”europeisk islam” så sier man samtidig implisitt at det må være noe galt med islam i andre deler av verden. Men så langt evnet vel ikke den patetiske forsamlingen av lobotomerte pappskaller og hjernedøde grauhuer å tenke. Og hvordan skal så denne ”europeiske islam” skille seg fra bare ”islam”?

 

Skal hver mann bare ha maksimum tre koner i stedet for fire kanskje?

 

Skal han bare ha lov å banke dem en gang i uka, i stedet for uten begrensninger, slik Koranen 4 34 foreskriver?

 

Skal de muslimske gjengvoldtektsapene pålegges å bruke kondom kanskje?

 

Eller skal det kanskje settes en øvre grense på tre mann i gjengen ved gjengvoldtekter?

 

Skal dødsstraffen for frafall eksekveres på en mer human måte enn ved offentlig halshugging eller henging?

 

Skal det kanskje bli påbud om bedøvelse ved omskjæring av kvinner?

 

Poenget er, som Ali Sina sier i omtalen av sin bok, at man møter ikke den totale løgn med halve sannheter. Man møter ikke den ultimate djevelskap med moderat djevelskap. Man møter den med absolutt intoleranse og total krig, på alle fronter, ideologisk, politisk, religiøst, økonomisk og militært. I praksis betyr det å reklassifisere islam fra religion til en totalforbudt politisk ideologi som overhodet ikke tillates forkynt. Koranens innhold gir faktisk grunnlag for det basert på eksisterende lover. Vi vil ganske enkelt ikke tolerere organisert kriminalitet forkledd som religion i det hele tatt. Vi vil ikke tolerere det i våre egne land, og vi vil ikke tolerere det i den såkalte muslimske verden heller. Å tolerere det der innebærer nemlig å akseptere at stadig nye millioner og stadig nye generasjoner fødes til et liv som ikke er mennesker verdig.

 

Hvis Frattini tror at muslimene vil tilpasse islam ut fra ønsker og krav fra ham og andre ikke-muslimer må han være ekstremt uvitende om islams lære. Det er han i så fall ikke alene om. Det virker som om vestlige politikere lider av akutt ”Koranvegring”, dvs de nekter å skaffe seg kunnskaper om islams lære og forholde seg til de teologiske fakta som da ikke er til å komme forbi. De innebærer bl a at Frattini, sammen med andre ikke-muslimer, i muslimenes øyne er en mindreverdig form for liv som de er opplært til å hate og forakte. At disse i muslimenes øyne ”untermensch” skal kunne overprøve og sette til side Allahs evige og ufeilbarlige ord er bare så dumt at det knapt fortjener å kommenteres i det hele tatt.

 

Det blir aldri noen europeisk islam. Det vi får i stedet er et islamsk Europa.

 

Kilde:

Europe: Interior Ministers Want European Islam

Western Resistance 17 August 2006

 

Folkeavstemming om EU-grunnlov i Frankrike og Nederland

 

I månedsskiftet mai/juni avholdt først Frankrike og deretter Nederland folkeavstemming om den nye EU-grunnloven. Begge steder ble det et forholdsvis klart nei-flertall. Dette er gode nyheter for kampen mot islamisering av Europa, av minst to grunner.

 

For det første inneholder den grunnloven som ble forkastet ingen referanse til noe kristent verdigrunnlag. Dette er åpenbart etter ønske fra Tyrkia som allerede før landet er blitt medlem er i stand til å diktere EU hva slags grunnlov man skal ha. Hva slags innflytelse Tyrkia vil få som medlem kan man da bare prøve og forestille seg. Tyrkia var da også meget tilfreds med at det ikke var noen referanse til kristendom i utkastet til grunnlov. Det at Tyrkia var tilfreds med utkastet burde i seg selv være mer enn god nok grunn til å stemme nei.

 

Nå var det neppe mangelen på referanse til kristendom som var utslagsgivende for at så mange stemte nei, den siden av saken synes ikke å ha vært noe særlig viktig moment i valgkampen. Flere reportere og kommentarer var imidlertid inne på at stemmegivingen var ikke bare et nei til denne grunnloven, den var et nei til den politisk (korrekte) elite i EU generelt, men ikke noe nei til EU som sådan. Hvis dette er riktig er det et positivt tegn. EU er, i likhet med NATO, et islamofilt rottereir, dominert av quislinger som er i ferd med å utlevere Vest-Europa til en pervers dødskult fra det 7 århundre. Alt som diskreditterer EU, stikker kjepper i hjulene for EU eller på noen som helst måte skader EU skader derfor også islam, og vil i hvert fall kunne forsinke Vest-Europas fall til islam.

 

Nå er det imidlertid ingen grunn til å tro at PK-eliten i EU vil la seg stanse av det franske og det nederlandske nei, dertil er deres beslutning om å ødelegge den vestlige sivilisasjon i Europa for urokkelig. Det franske og det nederlandske nei er imidlertid et signal om at en stadig større del av befolkningen i en del EU land begynner å bli passe forbannet på PK-eliten både på nasjonal basis, og på det overnasjonale plan i EU. Spørsmålet er om de blir nok forbannet, og fort nok forbannet til å gjøre noe med det.

 

First Iftar Dinner in the European Parliament

Zaman Online Published: Wednesday, October 12, 2005

The European Parliament (EP) hosted an iftar dinner for the first time in its history. The “fast-breaking dinner for Ramadan” took place one week after the EU launched accession talks with Turkey; it was organized by the Belgian-Turkish Businessmen Association (BETIAD), the Intercultural Dialogue Platform (IDP) and the EP. The iftar dinner hosted by EP members Cem Ozdemir, Claude Moraes, Dr. Georges Chatzimarkakis and German State Minister Armin Lachet was said to be the most crowded dinner organized in the EP.

 

Greek-origin Chatzimarkakis said, "Islam entered the EU with this iftar organization," also mentioned the tolerance of the Ottoman era in a positive way. Christian Democrat members opposing Turkey's entry to the EU also showed interest in the iftar dinner attended by nearly 30 EP MPs.

 

Chairman of the EP Foreign Affairs Committee Elmar Brok who opposes Turkey's membership attended in the dinner and the EP's largest political group Christian Democrats' leader Hans Poettering sent his adviser. Those who spoke at the dinner underlined that these types of occasions are in great need and asked for an increase in the number of iftar organizations. The Belgian Minister of Turkish origin, Emir Kir said, it will be very useful to organize such an iftar dinner in the Belgian Assembly as well next year.

 

Det er i grunnen en pussig form for “faste” muslimene har, den feires til stadighet med måltider. Ellers betyr jo faste normalt at man ikke spiser. Også på dette omrdet har muslimene en annen oppfatning enn andre. For næremere omtale av dette se : ”Ramadan – En fare for liv og helse i Norge”.

 

Europeerne frykter islam

 

Et overveldende flertall av europeerne ser på innvandring fra islamske land som en trussel mot deres livsstil. Undersøkelser som er foretatt i til sammen 21 land viser utbredt motvilje mot innvandring, og advarer samtidig om at antall muslimer i Europa vil bli tredoblet i løpet av de neste 17 år. Undersøkelsen forteller også om en dyp mistillit mellom de vestlige og de muslimske samfunn. De fleste i vesten ønsker mindre interaksjon med den muslimske verden.

 

Undersøkelsen var laget på oppdrag av World Economic Forum og ble lagt frem på dette forumets møte i Davos i slutten av januar 2008. Arbeidsgruppen som hadde utarbeidet rapporten omfattet blant annet Lord Carey, tidligere erkebiskop av Canterbury (bildet til venstre). Rapporten konkluderer med at det gjør seg gjeldende en økende frykt blant europeerne om at deres kulturelle identitet er truet av innvandring, først og fremst fra muslimske land.

 

Et medlem av det britiske parlamentet kommenterte undersøkelsen med å si at politiske ledere i Storbritannia som støtter fri innvandring ikke har kontakt med grasrota.

 

Det er mulig de mangler det, men det skal man ikke være for sikker på. Noen vil vel kanskje på bakgrunn av denne undersøkelsen sprette champagneflaskene, og mene at endelig er folk i ferd med å våkne. Men det er nok klokest å la champagnekorkene bli sittende der de er inntil videre. De trender som  denne rapporten skisserer har nemlig så langt overhodet ikke manifestert seg i valgresultater i et eneste europeisk land. Ser man veldig nøye etter vil man kanskje se at i noen land har islamkritiske partier øket sin oppslutning fra sub-mikroskopisk til mikroskopisk, men om den øker fra 0.1 % til 1 % så lenge 99 % stemmer på partier som kappes om å imøtekomme alle muslimske krav, helst FØR muslimene har rukket å fremme dem, hjelper det ikke det minste.

 

En viss uro og bekymring for fremtiden gjør seg nok kanskje gjeldende hos stadig flere, det viser også nasjonale meningsmålinger fra en rekke land. Det er vel det denne undersøkelsen har fanget opp. Derfra til å forstå hva Europa faktisk er på vei mot er det imidlertid LYSÅR. Det beste som kan sies om europeerne er at de har tross alt ikke latt seg lure helt av den massive løgnpropagandaen om islams fortreffelighet som mediene spyr ut nesten døgnet rundt.

 

”Du kan lure alle en stund og du kan lure noen hele tiden, men du kan ikke lure alle hele tiden”, heter det.

 

Nei, man kan kanskje ikke det, men man kan lure mange nok lenge nok til at man oppnår hensikten, nemlig å ødelegge den vestlige sivilisasjon og underkaste Europas folk under islam. Det er det den politisk korrekte eliten i Vesten har klart. De har ikke lurt alle hele tiden, men de har lurt mange nok lenge nok til at Vest-Europas skjebne er beseglet. Like uavvendelig som årstidenes gang vil Vest-Europa bli dominert av islam før dette århundret er omme.

 

Kilde:

Europeans think Islam is Dangerous

Sunday Express 27 January 2008

 

*  *  *

 

Når det gjelder spørsmålet om norsk medlemskap i EU vil det sikkert igjen komme på dagsorden, og sikkert lede til et sterkt engasjement, til tross for at det egentlig er nokså uinteressant. En debatt om norsk medlemskap i EU er nesten å sammenligne med en krangel som fant sted i cockpiten på et colombiansk passasjerfly for noen år siden. Skipper og annenpilot var mann og kone. Det brøt ut en ekteskapskrangel mellom dem i luften, de kranglet til flyet traff en fjellvegg, og alle om bord omkom. Valget mellom å bli medlem av EU og å stå utenfor er like uinteressant som hvem som fikk siste ord i nevnte krangel, det er et valg mellom å være del av et kollektivt selvmord, eller å begå sitt eget.  

 

Sist oppdatert: 23. mars 2008

 

Tilbake til muslimske forbrytelser verden rundt

 

Hjem

Hva er nytt

Islam i Norge

Tema

Spesial

Video

Anti-islamsk kalender

Nedlasting

Humor

 

AntiJihad Norge

e-mail:  ajnorge@hotmail.com