|
|
PRESENTERER
SAHEL:
MAURITANIA,
SENEGAL, MALI OG NIGER
FRA ”ISLAM LIGHT” TIL
FUNDAMENTALISME OG TERROR
Dette dokumentet omhandler islams forbrytelser mot menneskeheten i
Vest-Afrika, eller rettere sagt i deler av Vest-Afrika, nemlig det området som i dag omfattes av
landene Mauritania, Senegal, Mali og Niger, ref kartet til venstre.
Dette området kalles også noen ganger Sahel, og betegner da gjerne den sydlige
del av Sharara og området like syd for Sahara.
Dette er slått sammen til ett dokument fordi de landegrensene som
eksisterer mellom disse i dag i stor grad er trukket med linjal og blyant av
europeiske kolonimakter, og er kunstige når man skal betrakte området i et
lengre historisk perspektiv, inklusive islams inntog i dette området. I et
historisk perspektiv har også land utenfor dette området og begivenheter der
virket inn på utviklingen, og hva som har skjedd og skjer innenfor dette
området påvirker også situasjonen i land som grenser til det. Noen av disse
landene er beskrevet i egne land-dokument, det gjelder primært Marokko, Algerie, Elfenbenskysten
og Nigeria.
Dokumentet er delt i to hoveddeler. Den første er historisk bakgrunn og
omhandler tiden før og under fransk koloniherredømme. Her er området behandlet
under ett, fordi dagens landegrenser ikke hadde noen relevans. Den andre
hoveddelen omhandler begivenheter etter at landene fikk sin selvstendighet fra
Frankrike, og da spesielt dagens situasjon. I denne delen er materiale gruppert
etter de forskjellige landene. To land som for så vidt godt kunne ha vært med
er Tsjad og Burkina Faso (tidligere Øvre Volta). Når disse ikke tatt med
spesifikt er det fordi det så langt ikke er registrert noen begivenheter av
betydning i disse landene.
HISTORISK BAKGRUNN
Tidlig historie
Når det gjelder tidlig historie, dvs før vår tidsregning og de første
århundrer av den, vet man forholdsvis lite om dette området, noe som skyldes
mangelen på en skriftlig historie fra området selv. Det man vet er derfor
gjerne basert på muntlige overleveringer og arkeologiske utgravinger. I dag er
mye av dette området ørken eller halvørken, men det er grunn til å tro at det i
tidligere tider var til dels både fruktbart og grøderikt. Det er også grunn til
å tro at området huset forholdsvis
blomstrende samfunn før vår tidsregning,
men å kalle det høytstående sivilisasjoner er nok å trekke det vel langt. Noe
av det som kjennetegner oldtidens høytstående sivilisasjoner var skriftspråk i
en eller annen form, og fraværet av en skriftlig historie tilsier ikke det.
Dagens politisk korrekte historikere har en tendens til å ville heve
til skyene alt som har skjedd av utvikling utenfor Europa, og benekte at det
kontinent som har bidratt mest til menneskehetens felles arv av kunst, kultur
og vitenskap, nettopp Europa, har bidratt med noe som helst. En del av det som
sies om ” flourishing culture” i dette området f eks på nettsidene til US
Library of Congress er det derfor all mulig grunn til å ta med verdenshavendes
samlede saltinnhold. En ” flourishing culture” for 1500 – 2000 år siden burde
ha etterlatt seg et skriftspråk og en skriftlig historie.
Hvor høyt utviklet de samfunn som eksisterte i denne del av verden før
islam egentlig var, har kanskje ikke så veldig stor betydning i denne
sammenheng, men helt uinteressant er det ikke. Helt fra den perverse pedofile
voldtektsmannen, landeveisrøveren
og slavehandleren
som skapte djevelskapen, har det å plyndre og tilegne seg vantro sine
eiendommer vært en del av islam. Hvor mye rikdom som kan plyndres i et område
har derfor betydning for hvilken interesse muslimer viser for det. Fattige og tilbakestående samfunn har derfor
en tendens til å få mindre oppmerksomhet og bli mindre ”beriket” av det
multikriminelle fargeløse faenskapet som
har forpestet store deler av Asia, Europa og Afrika i over 1000 år.
Tidlig islamisering
Etter Muhammeds død
i 632 eksploderte den arabiske halvøy i aggresjon og angrepskriger i alle
kompassretninger, og bølger av satanisk terror og ondskap veltet inn over alle
de samfunn som var uheldige nok til å ligge innenfor rekkevidde av den mest
perverse forbannelse som noen gang har rammet menneskeheten av politiske og
religiøse bevegelser. Nord-Afrika fikk til fulle føle denne djevelskapen på
kroppen. I dag blir dette ansett som en ”legitim” del av den muslimske verden.
Til det er å si at det ble alt sammen erobret gjennom aggresjon, angrepskrig, invasjon
og okkupasjon, og islamisert gjennom plyndring, blodbad, massakrer og
folkemord.
Etter hvert som
denne sataniske flodbølgen veltet vestover i gjennom det som i dag er Egypt,
Libya, Tunis, Algerie og Marokko, begynte ringvirkningen av at helvetes porter
var åpnet mot menneskeheten fra Arabia også å gjøre seg gjeldende i de land som
dette dokumentet omhandler. I første omgang ble det spart for direkte angrep
fra muslimske morderhorder, men det som skjedde var at folk som hadde vært
bosatt lenger nord flyktet for livet fra de muslimske hordene og dermed trengte
inn i områdene lenger sør. Her støtte de sammen med den opprinnelige
befolkningen i disse områdene, og islam ble dermed årsak til kriger og
konflikter mellom ikke-muslimer sør for den del av Afrika som ble erobret av
islam i løpet av de første tiår etter Muhammeds død.
Ved begynnelsen av det 8 århundre hadde
flodbølgen av terror, blodbad og massakrer som skyllet utover fra Arabia etter
Muhammeds død nådd Marokkos Atlanterhavskyst. Bak de muslimske morderhordene lå
et rasert Nord-Afrika, foran dem lå bare åpent hav. Så hva skulle de gjøre nå ?
De hadde tre muligheter. De kunne bli hvor de var, og konsolidere stillingen,
de kunne dra sydover, eller de kunne krysse det smale stredet som skilte dem fra
Europa og invadere Spania. Å bli hvor de var passet dem dårlig, den gang som nå
var deres motto at verden skulle erobres for Islam. Å dra sydover ville føre
dem til terreng av en type som var velkjent for araberne, men det var likevel
nordover de skulle komme til å dra.. Den ”offisielle” grunnen til det er omtalt
i land-dokumentet
for Spania, og at den var den utløsende faktor kan godt være. Det er nok
imidlertid slett ikke usannsynlig at andre og mer overordnede vurderinger også
spilte inn. Spania var på det tidspunkt et svært lett bytte for muslimene, på
grunn av et meget upopulært styre. Det var også et svært RIKT bytte, og
bortenfor lå enda rikere potensielle bytter som Frankrike og det øvrige Europa.
Sydover, i det området som dette dokumentet
omfatter var det ikke noe spesielt rikt bytte. Det var lite rikdommer å plyndre
i disse områdene, bortsett fra slaver. Det at muslimene vendte oppmerksomheten
nordover mot Spania og Europa for øvrig medførte at de områder som i dag utgjør
Mauritania, Senegal, Mali og Niger i første omgang ble spart for muslimske
angrep, invasjon og plyndring.
Selv om islam ikke førte noen krig sydover i
Afrika i de første århundrene etter at svineriet hadde nådd Atlanterhavskysten
foregikk det likevel en viss spredning av islam sydover i dette området.
Ekspansjonen skjedde bl a gjennom at handelsmenn fra nord brakte med seg islam
sydover og gjennom en viss innflytting. Dette er et av de få tilfeller i
historien hvor islam ekspanderte med essensielt fredelige midler, i så måte kan
det sammenlignes med Indonesia.
Sløret faller: Islamisering med makt
Ved inngangen til
det 11 århundre hadde islam spredt seg over store deler Vest-Afrika, i hovedsak
med fredelige midler. Islam var imidlertid ikke dominerende, mange tilhørte
fremdeles de gamle før-islamske religionene i området, og det er ikke noe som
tyder på at det så langt hadde vært noen
tvangsomvendelser, slik muslimene praktiserte på en rekke andre fronter hvor de
angrep den siviliserte verden.
I 1039 skjedde det
imidlertid noe som skulle få stor betydning for den videre utvikling i området.
Yahya ibn Ibrahim, en høvding fra Djodala-folket dro på pilegrimsreise til
Mekka. Da han kom tilbake hadde han med seg en skriftlærd ved navn Abdallah
ibn Yassin for å lære sitt folk mer
om islam. Det Yassin brakte med seg var islam i atskillig mer rendyrket form
enn hva som så langt hadde eksistert i denne delen av Afrika. Djodalane avviste
Yassin sin strengere og mer ortodokse form for islam. Da Ibrahim døde to år
senere trakk Yassin og hans tilhengere seg tilbake til et befestet religiøst
senter som trakk til seg tilhengere av Yassin fra de omliggende områdene. I
1042 startet Yassin sine tilhengere en jihad (hellig krig) mot både
djodala-folket og andre stammer og tvang dem til å underkaste seg en atskillig
strengere og mer ortodoks form for islam enn hva handelsmenn fra nord tidligere
hadde brakt med seg. Dette ble begynnelsen på den såkalte Almoravid-bevegelsen
som etter hvert brakte store deler av det området vi her snakker om inn under
ortodoks islam, og også gjorde seg gjeldende lenger nord, både i Marokko og
Spania.
Djodala-folkets
erfaring for ca 1000 år siden har like stor gyldighet i dag. De slapp islam
inn, og i en periode eksisterte islam, riktignok i en nokså utvannet form,
tilsynelatende fredelig side om side med de før-islamske religionene. Men da
det kom en innsprøyting av djevelskapen i rendyrket form, og muslimene hadde
samlet tilstrekkelig styrke falt sløret og djodalane ble med makt påtvunget
islam.
Muslimske imperier i Vest-afrika
Det var imidlertid
ikke bare djodala-folket som ble islams ofre i Vest-Afrika i det 11. århundre.
I dag kjenner vi Ghana som et forholdsvis lite land, beliggende ved kysten sør
for det arabiske og muslimske Afrika. Slik har det imidlertid ikke alltid vært.
I det 11 århundre var Ghana et stort kongerike som omfattet deler av dagens
Mauritania og Mali. Det var ikke noe muslimsk kongerike, selv om islam også
hadde diffundert sydover inn i det som den gang var Ghana. Det var et såkalt
matriarkalsk kongerike, dvs det ble styrt av en konge, men det var kongens
søstre som hadde ansvaret for å produsere en tronarving.
Etter at djodalaene
og andre folk var overfalt og underkuet gikk muslimene til krig mot Ghana i
1062. Krigen varte i hele 14 år og endte med at muslimene erobret Kumbi Saleh
(Koumbi Saleh), hovedstaden i Ghana, beliggende i det sydøstlige av dagens
Mauritania. Historien om hvordan kongeriket Ghana falt til islam er både
interessant og brennaktuell, til tross for at den er nesten 1000 år gammel.
Detaljene er delvis skjult av historiens tåke, og delvis av bevisst politisk
korrekt tåkeLEGGING. Det man imidlertid kan lese mellom linjene er i korthet
følgende: Første fase besto av tilsynelatende fredelig innvandring av muslimer
som slo seg ned innenfor det som den gang var Ghanas grenser, og som på det
tidspunkt altså var mye videre enn dagens stat ved samme navn.
En del muslimske
innvandrere fikk også relativt høye stillinger i statsadministrasjonen, opp til
og med det kongelige hoff. Så, da de hadde bygget opp tilstrekkelig styrke
internt i Ghana, kombinert med muslimsk militærmakt ved rikets grenser, slo de
til. Ghana forsvarte seg i 14 år før de måtte gi tapt, så lenge vil neppe noe
PK-forgiftet land i Vest-Europa forsvare seg når den tid kommer, og den er ikke
langt borte.
Etter
Ghanas fall oppsto det i en periode en del mindre kortlivede kongedømmer som lå
i strid med hverandre om kontroll over det vestlige Shara, og karavanetrafikken
der. I 1235 sto det et viktig slag mellom to av disse, nærmere bestemt Kangaba
og Susu, og førstnevnte gikk av med seieren. Dette blir regnet som grunnsteinen
til kongedømmet Mali som i de følgende århundrer vokste til et imperium som
omfattet store deler av Vest-Afrika.
Dette
var et muslimsk imperium, byen Timbuktu i dagens Mali hadde en meget sentral
rolle i dette imperiet. Den var et knutepunkt for handel, for karavanetrafikk
og sist, men ikke minst for slavehandel. Islam er meget eksplisitt og
utvetydig i sin akseptasjon og støtte til slaveri, og Timbuktu i Mali ble
et knutepunkt for dette i det muslimske Vest-Afrika, sammenlignbart med Zanzibar i det
muslimske Øst-Afrika.
Bildet til venstre
viser en gammel moske i Timbuktu fra byens storhetstid som sentrum for den
muslimske slavehandelen i Vest-Afrika. Politisk korrekt historieskriving i
Vesten hever Mali-riket og Timbuktu til skyene som en blomstrende kultur og
høytstående sivilisasjon, men nevner
typisk bare i forbifarten (om i det hele tatt) at Timbuktu i de århundrer hvor
stedet sto på høyden av sin makt sende et enormt antall mennesker til slaveri
og død.
I vestlig litteratur er Timbuktu blitt et
slags symbol på et mystisk, ukjent romantisk og forlokkende land langt borte. I
den sammenheng har stedet til og med funnet sin vei inn i tegneserier, ref
bilde tnedenfor til høyre. Timbuktu var typisk stedet Donald flyktet til
når han hadde begått en eller annen tabbe som kostet Onkel Skrue noen
fantasillioner. Det er imidlertid ingenting verken romantisk eller forlokkende
ved Timbuktu, det er en skamplett på menneskehetens historie som alt annet
skapt av islam, et blodstenket helvete for slavehandel. Hvor mange millioner
menneskeliv Timbuktu kostet er det vanskelig å finne tall for, men at det er
sammenlignbart med Zanzibar i så måte er slett ikke utenkelig.
I det 14 århundre
begynte det å gå nedover med Timbuktu. Hva årsaken til det kan ha vært er
vanskelig å si med sikkerhet, men flere kilder antyder at det skyldes et
vanvittig overforbruk av herskerne, de nærmest
tømte rikets skattkamre. Dette svekket rikets motstandskraft mot angrep
utenfra, og indre oppløsningstendenser begynte også å vise seg. Selv om hele
Vest-Afrika på dette tidspunkt var under islam hindret ikke det kriger og
konflikter. Et svekket Mali representerte en fristelse for naboene. Berberne
utfordret Malis kontroll over handelen gjennom Shara, og i 1433 erobret de
Timbuktu.
Etter Malis fall
oppsto det en ny dominerende stormakt, det såkalte Songhay-riket, med
tyngdepunkt litt lenger øst. Det hadde tidligere vært en provins under Mali,
men da Mali gikk i oppløsning vokste dette riket frem som den nye stormakten i
området. Også dette var et islamsk rike. Det kontrollerte en meget lukrativ
handel med gull og med slaver, og sto på høyden av sin makt i det 16 århundre.
Slutten kom imidlertid raskt, som et resultat av store geopolitiske
omveltninger langt utenfor kontroll av en primitiv muslimsk slavestat i
overgangen mellom det arabiske og det svarte Afrika.
Tidlig i det 16
århundre hadde Det ottomanske imperiet etablert seg i deler av det nordlige og
østlige Afrika, og dets nærvær var merkbart syd for Sahara også. Allerede før
det hadde imidlertid de muslimske dynastiene i Marokko begynt å føle et press
fra kristne stater i Europa, som ekspanderte både i Middelhavet og rundt
Afrikas atlanterhavskyst.
Forholdet mellom
Marokko og de kristne statene i Europa var komplekst. På den ene siden så de på
hverandre som vantro fiender, på den andre siden hadde de også en viss
gjensidig nytte av hverandre gjennom handel. På 1500-tallet begynte diverse
europeiske stater å etablere handelsstasjoner på kysten av det som i dag er
Mauritania. På marokkansk side innså man
at de trengte mer rikdom for å motstå presset fra det kristne Europa, og det
kunne de skaffe seg ved å ekspandere sydover, inn i de områdene som i dag
utgjør Mauritania, Mali og Niger. I 1591 angrep marokkanske muslimer sine trosbrødre
i Songhay-riket, og til tross for at marokkanerne var svært tallmessig
underlegne vant de en knusende seier, noe som i hovedsak må tilskrives at
marokkanerne hadde skaffet seg ildvåpen.
I de følgende
århundrer var området dominert av Marokko, men i det 18 århundre begynte det å
gå nedover også med Marokkos makt. På Wien-kongressen i 1815 (etter Napoleons
nederlag) fikk Frankrike myndighet over en del kystområder, og i det 19
århundre koloniserte Frankrike de områder som i dag utgjør de statene dette
dokumentet omhandler. At den franske koloniseringen fant sted såpass sent er
verdt å merke seg. Blant politisk korrekte løgnere og historieforfalskere er
det typisk populært å gi europeisk kolonisering skylden for fattigdom og
elendighet i dagens Afrika.
Det holder kort og
godt ikke vann. Den franske koloniseringen i disse områdene varte i rundt
regnet 100 år, og det som i dag finnes av sivilisasjon i disse områdene var det
nettopp den franske koloniseringen som brakte dit. Den stoppet slavehandelen og
idealene fra den franske revolusjon (frihet, likhet og brorskap) fant til en
viss grad veien inn i grunnlovene i de nye statene, selv om man nok kunne ønske
at det hadde skjedd i større grad enn hva som faktisk var tilfelle. Forut for
ca 100 år med siviliserende fransk kolonisering hadde området vært gjenstand
for ca TUSEN år med barbarisk muslimsk kolonisering. Frankrike skylder disse
landene INGENTING, de kunne snarere ha ”fakturert” landene for å brakt dem i
hvert fall et stykke på vei ut av islams demoniske mørke.
DAGENS SITUASJON
MAURITANIA
Mauritania
fikk sin uavhengighet fra Frankrike i 1960. Landet er forholdsvis tynt
befolket, kun ca 3 mill innbyggere. CIA Factbook oppgir at befolkningen er 100%
muslimer, mens andre kilder oppgir 99.7%.
Frem til 1991 var landet både formelt og reelt en ettpartistat. I 1991
ble det laget en ny grunnlov som legaliserer opposisjonspartier, men i
realiteten er landet fortsatt en ettpartistat. Det har vært og er en viss
spenning mellom majoritetsbefolkningen som er arabere/berbere og den svarte
minoritetsbefolkningen i sør, men noen alvorlige etniske uroligheter har det
ikke vært rapportert om. Til muslimsk land å være har Mauritania relativt
vennskapelige forbindelser med Israel.
Bildet til venstre: Gateliv i Mauritanias
hovedstad Nouakchott. Kvinner er ikke så fraværende fra gatebildet som i mange
andre muslimske land, men klesdraktene synes å være sterkt preget av islam.
De forholdsvis vennskapelige forbindelsene med
Israel har falt en del tungt for brystet, og ledet til et kuppforsøk i 2003:
Kuppmakere tar presidentpalasset i
Mauretania
Dagbladet Søndag 8. juni 2003 16:44
Opprørssoldater i Mauretania tok seg søndag
inn i presidentpalasset i hovedstaden Nouakchott etter at regjeringsstyrkene
flyktet fra bygningen, opplyste øyenvitner.
- Regjeringsstyrkene fortalte oss at de ikke lenger klarte å
holde opprørerne på avstand, opplyste et øyenvitne som bor like i nærheten.
Kraftige skuddvekslinger kunne natt til søndag høres i Nouakchott. Skytingen
foregikk i nærheten av presidentpalasset og hærens hovedkvarter.
Luftvernraketter ble ifølge øyenvitner skutt mot et ukjent fly.
De første meldingene gikk ut på at opprørssoldatene ikke
hadde lyktes i å gjennomføre et kupp og at president Maaouiya Ould Sid'Ahmed
Taya og hans familie var i sikkerhet. Så sent som søndag ettermiddag meldte
radioen i landet at kuppet var slått ned. Men omtrent samtidig opplyste
innbyggere i hovedstaden at opprørerne hadde skaffet seg kontroll over
presidentpalasset.
President Taya kom selv til makten i et kupp i
1984, men har senere vunnet flere valg. Menneskerettighetsgrupper har flere
ganger klaget over at han har styrt Mauritania med jernhånd.
Den tidligere franske kolonien har vært preget
av spenninger mellom den arabiske og den svarte delen av befolkningen. Deler av
befolkningen har lenge vært provosert over regjeringens relativt nære bånd til
Israel, og flere islamistiske ledere er blitt arrestert den siste tiden.
Meldingen om at kuppet var vellykket var nok
imidlertid litt forhastet:
Hevder å ha slått ned kuppforsøk
Nettavisen 09. jun 2003
Myndighetene i Mauritania hevder å ha slått
ned et kuppforsøk. - De siste kuppmakerne har nå overgitt seg, sa
informasjonsminister Hamoud Ould M’Hamed mandag. Opplysningene lot seg ikke
bekrefte av uavhengige kilder, men skuddvekslingene så ut til å ha gitt seg.
Opprørssoldater tok søndag kontroll over deler av hovedstaden og stormet på et
tidspunkt presidentpalasset. President Maaouiya Ould Sid’Ahmed Taya og hans
familie skal ifølge regjeringskilder ha sluppet unna kuppforsøket i god behold,
melder NTB-AFP-Reuters.
TV2 kunne 9 juni også fortelle at de som sto bak
kuppforsøket var islamister som var misfornøyd med Mauritanias forholdsvis
vennlige forbindelser med Israel. Egentlig er det ikke nødvendig å SI det,
dukker det opp en ny konflikt kan man nærmest uten videre gå ut fra at muslimer
står bak.
Mauritania har ikke akkurat vært sentrum for
verdens oppmerksomhet i forbindelse med muslimsk terrorisme, men som det
fremgår av oppslaget nedenfor er det ting i gjære, såkalt islamisme er på
fremmarsj, og regjeringen forsøker å bekjempe det:
Amnesty
International 2003 Report - Mauritania
In July Parliament adopted a law against trafficking. It provided for
up to 10 years' forced labour for anyone who forcibly, or by fraud or improper
inducement, trafficks someone for the purposes of exploitation.
In July a new law effectively restricted freedom of expression by making all mosques public institutions and bringing them under the control of the Minister in charge of Islamic orientation. The law provided for sanctions against anyone who would use the mosque for political or sectarian purposes or for any act incompatible with "quietude and respect". This move was part of a government campaign against Islamist opposition groups.
Også USA har engasjert seg i å bekjempe den
voksende fundamentalismen i Mauritania:
US takes anti-terror campaign to
Sahara
Strait Times 14 January 2004
The United States is expanding anti-terror efforts to the
remote reaches of West Africa's Sahara borders. It is dispatching troops and
contractors to help seal the predominantly Islamic region against Al-Qaeda and
its allies. An anti-terror team arrived last week in the arid, Arab-dominated
Islamic republic of Mauritania, US deputy undersecretary of state Pamela
Bridgewater told reporters. She said there were 'indications of threats' in
Mauritania and Senegal.
The small team is to be followed in the coming months by US
Army and California-based defence contractors, under a US$100 million (S$170
million) anti-terror initiative by US President George W. Bush for the nations
of Mauritania, Mali, Chad and Niger. The West has seen plenty to worry about in
the western Sahara: little-patrolled desert crossings and coastlines, alleged
Al-Qaeda cells, trade and cultural links to the Middle East, and large
population segments sympathetic to Osama bin Laden and Saddam Hussein.
Last month, hundreds of boxes of explosive boosters, boxes
of highly explosive ammonium nitrates and fuses disappeared from the state
mining company.
Fordi om
myndighetene frykter og til en viss grad bekjemper de mest ekstreme muslimske
elementene må ikke det forlede noen til å tro at ikke man har de tradisjonelle
utslag av islam i form av både mangel på religionsfrihet og nedvurdering og
undertrykkelse av kvinner.
Voice of The Martyrs –
Country Profile: Mauritania
Islam as dominated the country for over one thousand
years. It is illegal for citizens to enter the homes of non-Muslims and anyone
who confesses Christ faces the death penalty. People have been tortured and
imprisoned for showing interest in the Gospel. While there are no specific laws
against converting Muslims, in practice the government uses Article 11 of the
Press Act to prohibit any conversion. Article 11 bans the publication of any
material that is against Islam or contradicts the teachings of Islam. As a
result, Bibles are not publicly available, though some can be found among the
.2% of the population who are Christians. The government views any conversion
attempts as undermining assistance and so Christian organizations are
restricted to only humanitarian assistance.
For mer om religiøse
forhold i Mauritania se også:
International Christian
Concern – Country Profile: Mauritania
Mauritania's 'wife-fattening' farm
BBC 26 January 2004
Obesity is so revered among Mauritania's white Moor Arab
population that the young girls are sometimes force-fed to obtain a weight the
government has described as "life-threatening".
A generation ago, over a third of women in the country were
force-fed as children - Mauritania is one of the few African countries where,
on average, girls receive more food than boys. Now only around one in 10 girls
are treated this way. The treatment has its roots in fat being seen as a sign
of wealth - if a girl was thin she was considered poor, and would not be
respected.
But in rural Mauritania you still see the rotund women that
the country is famous for. They walk slowly, dainty hands on the end of dimpled
arms, pinching multicoloured swathes of fabric together to keep the biting sand
from their faces.
"I make them eat lots of dates, lots and lots of
couscous and other fattening food," Fatematou, a voluminous woman in her
sixties who runs a kind of "fat farm" in the northern desert town of
Atar, told BBC World Service's The World Today programme.
Og hva
har de som protesterer mot missekonkurranser og kaller dem for “fesjå” å si til
dette ? Om disse kvinnene kommer i kategorien slaver skal være usagt, men
nettopp Mauritania er et av de land hvor slaveriet lever i beste velgående den
dag i dag:
Eric Mudasi weblogg 19 May
2004
As it turns out, Sudan and Mauritania, both Islamic African states,
have a long and ugly past in the slave trade. As the United States was putting
its slave trade to death in mid-19th century, Arab slave traders were just
warming up. While historians estimate that Americans imported about 10 million
slaves over its history, the Arab slave trade was many orders of magnitude
larger, comfortably coddled by warm and fuzzy Koranic teachings. The last
two countries on earth to "abolish" slavery were Saudi Arabia (1962)
and Mauritania (1980) - both Islamic. Despite these paper declarations, Mauritanians were estimated to possess over 100,000 black
slaves in 2000, and the Mauritanian head of state from 1960-1978 kept slaves
behind the presidential palace. The Saudis have long refused to sign
U.N. treaties on slavery or human rights, or allow international scrutiny to
ensure that they are free of slaves. They have long been suspected of
orchestrating an elaborate international sex-slave operation, and have been
openly accused by the president of Indonesia, who stated, "The Saudi
people still believe in the old Islamic teaching, which is belief in
slavery." (Indonesian Observer, March 2000). So where is the liberal
outcry on these distinctly Islamic abuses?
Den “outcry” får vi nok aldri høre, av den enkle
grunn at Vestens liberale PK-ere ikke
kjennere noen annen form for moral enn dobbeltmoral. De representerer den mest
ekstremt lavtstående form for liv i det kjente univers. Selv så lavtstående
livsformer som en bakteriekultur forsvarer seg, f eks ved å utvikle resistens
mot antibiotika. Vestens liberale PK-ere gjør det stikk motsatte, de
undergraver, forhåner og ødelegger den kultur de selv er vokst opp i, og de
verdier den er basert på. På en biologisk utviklingsstige står de dermed UNDER
bakterier, de er, som sagt, den mest ekstremt lavtstående form for liv i det
kjente univers.
* * *
I begynnelsen av august 2005
fant det sted statskupp i Mauritania. Kuppet fikk ikke synderlig oppmerksomhet
i norske medier. Nettutgavene av de større norske avisene synes å vie
strekningen gjennom Mauritania av Rally Dakar mye større oppmerksomhet enn
statskuppet i landet. Det er vel i og for seg ikke annet enn hva man kan
forvente av et pressekorps bestående nesten utelukkende av kunnskapsløse
lobotomerte grauthuer og hjernedøde pappskaller, hvis hovedoppgave ikke er å
informere, men å villede og tåkelegge.
Paradoksalt nok synes det
faktisk som om Dagbladet var den norske avis som ga den mest fyldige dekningen
av kuppet, i hvert fall i nettutgaven:
Dagbladet 3 august 2005
Hæren i Mauritania har gjennomført statskupp mens presidenten var i
utlandet. Soldater tok kontroll over hovedkvarteret til de væpnede styrkene og
de statlige TV- og radiostasjonene. President Maaoya SidAhmed Taya (bildet til venstre) har blitt avsatt.
Mens presidenten var i Saudi-Arabia, inntok styrker fra hæren en rekke
strategisk viktige bygninger i Mauritanias hovedstad Nouakchott onsdag. Det var
til å begynne med uklart om kuppet virkelig hadde lyktes. Alle radio- og
fjernsynssendinger i landet ble stoppet, men onsdag ettermiddag kom det
statlige nyhetsbyrået med en kunngjøring fra en gruppe som kaller seg:
Militærrådet for rettferdighet og demokrati. Dermed var det klart at kuppet
hadde lyktes.......
Ikke nok med at Dagbladet ga
en forholdsvis fyldig omtale av kuppet, de antydet også litt mellom linjene
hvem som kanskje kunne tenkes å stå bak:
Etter striden i 2003 har Taya slått nådeløst ned på opponenter,
inkludert islamistene i hæren. Og et stort antall personer er arrestert, mistenkt
for å planlegge å styrte presidenten. Han har også anklaget opposisjonen for å
trene sine folk sammen med al-Qaida-tilknyttede opprørere i Algerie. Hans
lederstil og antidemokratiske sinnelag har møtt mye kritikk.
Så kan man jo lure på om
Dagbladets skribent mener at President Tayas motstandere, Al Qaida og andre
islamister har en bedre lederstil og et mer demokratisk sinnelag.
Mauritania
officers 'seize power'
BBC 4 August 2005
Mauritanian army
officers have announced the overthrow of the country's president and creation
of a military council to rule the country. The council said it had ended the
"totalitarian regime" of Maaouiya Ould Sid Ahmed Taya, who is now in
Niger. It named security chief Col Ely Ould Mohammed Vall as the new leader.
There were street celebrations in the capital, Nouakchott, as troops controlled
key points. African and world bodies condemned the action.
Det gikk ikke mange dagene
før man fikk en klar pekepinn om hva slags krefter som sto bak kuppet:
Mauritanian Islamists are
freed
BBC 7 August 2005
The military
council which overthrew the president of Mauritania last week has begun
releasing political prisoners held under the ousted government. Twenty-one men
accused of Islamic extremism by the fallen regime of Maaouiya Ould Sid Ahmed
Taya were released to cheering crowds on Sunday.
Løslatelsen av
terrormistankte islamister var tydeligvis alt som skulle til for at USA skulle
si seg tilfreds med kuppet:
Envoys snub
ex-Mauritania leader
BBC 10 August 2005
The United States
and the African Union have dropped their demands that last week's coup in
Mauritania be reversed.
Central Islamic Agency (CIA)
er tydeligvis fortsatt opptatt med å få løslatt terrormistenkte, også i
Vest-Afrika. Samtidig med dette avholder imidlertid det selvsamme USA
anti-terror øvelser i det samme land, og dets naboland:
US targets Sahara
'terrorist haven'
BBC 8 August 2005
The US military
has just concluded a major training operation in the Sahel region south of the
Sahara desert, which it describes as its biggest exercise in Africa since World
War Two. Washington believes the Sahara desert is a vast ungoverned wasteland
and, hence, a haven for terrorists....
Up to 1,000 US
personnel and the armed forces of seven countries in the region took part in
Flintlock 2005, a counter-terrorism training operation. The exercise's
fictional scenario involved a terrorist group being chased across national
borders from Mauritania in the west, through to Mali, Niger and finally Chad.
"We've
already had terrorism in the Sahel, it's a matter of how bad it could
get," says Charles Wald, the US general responsible for putting the Sahara
on the map as a new front in the war on terror.
Days before the
Americans arrived in the region, 15 Mauritanian soldiers were killed in an
attack on an army base on the north-east border with Algeria and Mali, which
has been blamed on Islamic insurgents. The GSPC, or Salafist Group for
Preaching and Combat, claimed responsibility for the attack via a website. They
boasted that they "planned an ambush for the Mauritanian apostate and
puppet army, destroying seven vehicles and many members of Satan's army".
Bush-administrasjoner
poengterer til stadighet at USA ikke er i krig med islam. Det kan godt være,
men som Olav Versto påpekte i VG for snart 4 år siden: Det hjelper ikke, så
lenge islam er i krig med USA. Hva som imidlertid kanskje er enda verre er at
USA er i krig med selv. På den ene siden anerkjenner man kuppmakere som
løslater terrormistenkte, og på den andre siden avholder man anti-terror
øvelser i samme land og området. Bush påberoper seg jo å være kristen, men hvis
han har åpnet en Bibel kan han ikke ha fått med seg Matt 12:25 hvor Jesus sier:
”Et rike som ligger i strid
med seg selv, blir lagt øde, og en by eller et hjem som er i strid med seg
selv, kan ikke bli stående.”
Mauritania:
Two Terror Suspects Arrested
Adnkronos
International 17 January 2006
Mauritanian
police have arrested two suspected Islamic terrorists in the Sahara desert who
were travelling in a car close to the border with neighbouring Morocco. Both
men are Moroccan citizens, and had a large quantity of explosives as well as a
state-of-the-art computer and an unspecified amount of euros in their vehicle,
according to Mauritanian security sources, quoted by Kuwaiti daily Al-Rai
al-Am. The arrests, announced on Tuesday but believed to have been made last
Thursday, appear to indicate the continuing presence of al-Qaeda linked
terrorists in the country.
In the past few
months, Moroccan police have made numerous arrests of suspected al-Qaeda linked
terrorists operating in the Sahara desert. In December, Moroccan security
forces operating in the area of the Sahara between Morocco and Mauritania
smashed an alleged terror cell that they believe had contacts with Algerian and
Libyan Salafite groups seeking to create a pan-North African al-Qaeda cell.
After the Decembers arrests, the Moroccan and Mauritanian authorities decided
to strengthen their cooperation over security in a bid to thwart suspected
Islamic terrorists operating in the Sahara.
Terrorism:
Mauritania and Senegal Pact
Adkronos
International 1 February 2006
Noakchott, 1 Feb.
(AKI) - Mauritania and Senegal signed an accord to fight terrorism and illegal
immigration, during a visit by Sengalese president Abdullah Wad to the
Mauritanian capital, Nouakchott, the pan-Arab al-Sharq al-Awsat newspaper
reports. Many would-be illegal immigrants from West Africa to Europe transit
through North African countries such as Mauritania.
Under the pact,
the two countries will hold a series of ministerial meetings to coordinate
anti-terrorism measures in the area, al-Sharq al-Awsat said. Mauritania has
signed similar agreements with Algeria and Mali, and wants Senegal to be
involved in tackling armed al-Qaeda linked groups that are using border areas
to smuggle arms and train terrorists. A trial is currently taking place in
Morocco of an alleged terror cell that police smashed in the city of
Casablanca, and which is accused of having trained 15,000 militants in
makeshift camps opened in the desert areas between Morocco and Mauritania.
Beliggende
sør for Mauritania forbindes nok ikke Senegal med islam på samme måte som de
nordafrikanske land som grenser til Middelhavet. Landet må imidlertid betegnes
som muslimsk, 94% av befolkningen er
muslimer, 5% kristne, og 1% tilhører lokale stammereligioner. Nå har nok
ikke islam gitt seg helt de samme groteske utslag i Senegal og andre
vestafrikanske land som i de mer hardkokte muslumske kjerneområdene. Det er
imidlertid mer på tross av enn på grunn av islam. Islam er i disse områdene til
en viss grad oppblandet med lokale stammereligioner, og sammenlignet med islam
representerer de en høytstående kultur og sivilisasjon, islam har aldri
representert noen av delene.
Tiden som europeiske kolonier har også bidratt
til å introdusere normer og verdier som i ethvert hensende er alt islamsk
knusende overlegent. Idealene fra den franske revolusjonen har funnet veien inn
i grunnlover og rettssystemer i noen av disse landene. Etter hvert som
kolonitiden kommer på avstand kryper imidlertid den uforfalskede muslimske
djevelskapen frem igjen, med krav om islamsk stat, sharia-lovgivnimg osv. Det
kommer til å koste både befolkningen i disse landene og europeerne dyrt at ikke
de europeiske kolonimaktene utslettet islam da de hadde makten i dette området.
Noen av dem som får betale denne prisen
er de ikke-muslimske mindretall i disse landene, inklusive Senegal:
Præst advarer
mod islamisk lovgivning
Kristelig Dagblad 4 juli 2003
Senegals kristne mindretal frygter kravet om at gøre islam
til statsreligion. Muslimske overhoveders ønske om at indføre islamisk
lovgivning i Senegal får dele af landets kristne mindretal til at protestere. I
et interview til det kristne italienske tidsskrift »Jesus« udtaler Senegals
øverste katolske autoritet, ærkebiskop Theodore-Adrien Sarr, at enkelte
muslimske overhoveders krav om at indføre særlig islamisk lovgivning for
landets muslimske flertal kan true den nationale enhed.
Han tilføjer, at det ligner første skridt på vejen til at
ændre hele Senegals juridiske system, der er baseret på sekulær lovgivning
-
De muslimske lederes opfordring rejser vigtige spørgsmål om
religionens rolle og religiøs frihed i Senegal, siger Theodore-Adrien Sarr, der
er overbevist om, at en indførelse af særlig familielovgivning automatisk vil
føre til frem- tidig indførelse af islamisk sharia-lovgivning.
Senegalese Imam, Wanted in Italy for
Terror Links, Being Monitored in Senegal
VOA News 24 Nov 2003,
Authorities in Senegal are closely monitoring a
controversial Senegalese imam who was recently expelled from Italy over
suspected links with international terrorists. After being deported from Italy
last week, Imam Mamour Fall (bildet til høyre) was interrogated for three hours by Senegalese police at the
airport in the capital, Dakar.
Authorities said
he had not committed a crime inside Senegal, so they had no reason to arrest
him. But they confiscated his identity papers and put him under constant police
surveillance, pending an investigation. Mr. Fall is now staying in his hometown
of Kaolack, about 200 kilometers from Dakar. He says he wants to return to
Italy, where he is the director of the European Islamic Center, based outside
Turin. Italian authorities said his center is being investigated for suspect
funding, possibly from terrorist organizations. They also said he was a threat
to state security.
Speaking to VOA at his home in Senegal on Saturday as two
policemen sat next to him, Mr. Fall denied any wrongdoing.
"My activity in the last five years in Italy is about
inviting Italian people for Islam," he said. "Islam is a religion of
peace, a religion of integrity, a religion of fraternity."
Mr. Fall says he has met and admires terrorist leader Osama
bin Laden. But he says he has no more links to him and does not condone
violence.
"I met bin Laden for the first time in 1993-1994 in
Sudan and last time I met him was 1996," he said. "From 1996 until
now I do not know where is bin Laden. I do not have any links with terrorists.
The people who know me know I cannot kill a rat. I do not have the courage to
kill dead animals. How could I kill these innocent people?"
Mr. Fall has repeatedly brought attention to himself by
making inflammatory comments. He once told Italian television he was linked to
the al-Qaida terrorist leader by what he said was a blood pact. Earlier this
month, he also predicted there would be attacks on Italian soldiers in Iraq
because they were helping the U.S.-led coalition there. That prediction came
true on November 12, when 19 Italian soldiers and military policemen were
killed in a suicide bombing in Iraq. The imam was expelled from Italy a few
days later.
Mr. Fall says his prediction that Italians would be attacked
was a warning, rather than a threat. He says he heard Islamic militants calling
for such an attack on Arabic television. Senegalese social commentator Seedy
Sall says even though the country is more than 90 percent Muslim, most people
in Senegal accept that the imam should be closely watched, now that he is back.
"The Senegalese government has to take the time and you
know investigate about Mamour Fall, see whether he has some relationships with
the al-Qaida network or not," said Mr. Sall. "I mean they have to
take the time and investigate. But I do not think that al-Qaida can use West
Africa as an operating region."
Recent research
studies in West Africa indicate al-Qaida has not yet gained a foothold in the
region, and has no widespread support or training facilities. But the research
also indicates that extremist Islamic ideology is becoming more popular among
university students and some religious leaders. And T-shirts with Osama bin
Laden's picture on them are widely available in many countries.
Bildet
til venstre: Moske I Dakar, Senegals hovedstad, på vestpynten av Afrika.
Senegalese
imam: bin Laden "a great man, a great strategist, a great Muslim
JihadWatch December 08, 2003
Senegalese imam: bin Laden "a great man, a great strategist, a
great Muslim" "I know bin Laden. People want me to insult him and I
will not do it. He is a great man, a great strategist, a great Muslim, and that
is what interests us and not the fact that he is accused of killing
people." These are statements of Imam Mamour Fall, a Senegalese imam who
was deported from Italy last month.
Security among many risks for Dakar
rally racers
San Diego Union 29 December 2004
This month authorities in Mauritania said they had arrested
a man with links to al Qaeda who was planning to attack Americans taking part
in the 2005 rally, which begins this New Year's Eve in Barcelona and ends in
Dakar on Jan. 16. Wire taps revealed the suspect was in touch with people
connected to Osama Bin Laden's network in Saudi Arabia, according to officials
in the Muslim West African country which is due to host six stages of the
ultimate off-road rally. The U.S. Embassy has issued a note telling all
Americans involved in the rally to exercise "special caution."
MALI
Aller først når det gjelder
Mali må det presiseres at den stat som i dag heter Mali ikke er identisk, og
bare delvis omfatter det gamle kongedømmet Mali i Vest-Afrika. Mali fikk sin
uavhengighet fra Frankrike i 1960. Landet var et rent diktatur frem til 1991 da
det ble gjennomført visse demokratiske reformer. Det første som i hvert fall
lignet på demokratiske valg ble holdt i 1992.
Beliggende i Vest-Afrika i
grensesonen mellom det muslimske nord og det animistiske og kristne svarte
Afrika er Mali et land som man sjelden hører noe om i nyhetene. Landet er
muslimsk, av de ca 12 mill innbyggerne er 90% muslimer, 9% animister og 1%
kristne. Noe strengt muslimsk land kan imidlertid ikke Mali sies å være. I
likhet med andre deler av Afrika som har fortid som fransk koloni har dette
hatt en siviliserende virkning på landet. Som nedstående artikkel fra New York
Times illustrerer er imidlertid islamsk terrorisme i ferd med å gjøre sitt
inntog også her.
U.S.
Training African Forces to Uproot Terrorists
NY Times 11 May 2004 via JihadWatch
The American campaign against terrorism is opening a new front in a
region that military officials fear could become the next base for Al Qaeda —
the largely ungoverned swath of territory stretching from the Horn of Africa to
the Western Sahara's Atlantic coast.
Generals here at the United States European Command, which oversees the
area, say the vast, arid region is a new Afghanistan, with well-financed bands
of Islamic militants recruiting, training and arming themselves. Terrorist
attacks like the one on March 11 in Madrid that killed 191 people seem to have
a North African link, investigators say, and may presage others in Europe. ...
American
military officials say that Qaeda-linked militants, pushed out of Afghanistan
and blocked by increased surveillance of traditional points of entry along the
Mediterranean coast, are turning to overland travel in order to make contact
with North African Islamic terror groups.
The officials cite the case of Emad Abdelwahid Ahmed Alwan, also known
as Abu Mohamed, a Qaeda militant who traveled across Africa in 2002 to help
plan attacks.
Mr. Alwan, a Yemeni and a close associate of Osama bin Laden's deputy,
Ayman al-Zawahiri, was linked to the October 2000 attack on the American
warship Cole. He is believed to have been helping to plan an attack on the
United States Embassy in Mali's capital, Bamako, before he was killed in late
2002 during a raid by Algerian forces in Algeria's northeastern Batna Province.
Mr. Alwan's appearance in the region rattled the American military and
added impetus to a strategy that had been taking shape since the Sept. 11
attacks. The United States is working with the countries of the so-called
Sahel, the impoverished southern fringe of the Sahara, to shore up border
controls and deny sanctuary to suspected terrorists.
The program, called the Pan-Sahel Initiative, was begun with $7 million
and focused on Mali, Mauritania, Niger and Chad. It is being expanded to
include Senegal and possibly other countries. The European Command has asked
for $125 million for the region over five years.
An added catalyst to the program was the kidnapping of Western tourists
in the desert of southeastern Algerian early last year. A terrorist leader
named Ammari Saifi, also known as Abderrezak al-Para because he was trained as
an Algerian Special Forces paratrooper, took 32 European tourists hostage near
the Libyan border and transported some of them to northern Mali.
To free the hostages, United States military officials say, Germany
paid him a ransom of nearly $6 million — equivalent to a quarter of Niger's
defense budget — making him instantly one of the most powerful Islamic
militants in North Africa.
He is a leader of
the Salafist Group for Preaching and Combat, or G.S.P.C., which was formed in
1998 and has many links with Al Qaeda.
Earlier this year, Mr. Saifi went on a shopping spree in northern Mali,
gathering weapons, vehicles and recruits while American and Algerian
intelligence monitored him with growing alarm. In February, Algerian forces
intercepted a convoy carrying weapons north from Mali. Algerian officials say
the cargo contained mortar launchers, rocket-propelled grenade launchers and
surface-to-air missiles.
Bildet
til høyre: Tropper fra Mali trener sammen med amerikanere.
The United States European Command sent a Navy P-3 Orion surveillance
aircraft to sweep the area, relaying Mr. Saifi's position to forces in the region.
Mali pushed him out of the country to Niger, which in turn chased him into
Chad, where, with United States Special Forces support of an airlift of fuel
and other supplies, 43 of his men were killed or captured. Mr. Saifi himself
got away, American officials say. With his money and experience and broader
network, G.S.P.C. remains the most dangerous group in North Africa, they say.
In the wake of the G.S.P.C. hunt, military chiefs from nine African
nations were brought to European Command headquarters in Stuttgart last month.
Several of the generals, like the military chiefs of neighboring Mali and
Niger, had never met one another before. Others, like the military chiefs of
Morocco and Algeria, were more accustomed to competing than cooperating.
All the countries expressed anxiety about the growing threat of Islamic
militancy within their borders.
Government officials in Burkina Faso have complained to American
officials about "bearded ones" showing up in remote areas preaching
the salafist, or fundamentalist, strain of Islam that inspires the world's
Islamic militants. The foreign imams distribute cassette tapes and have greater
wealth than the local imams with whom they are competing.
"These are not local extremists," one American official said.
"These are people from Pakistan,
Saudi Arabia, who are essentially Islamic missionaries preaching a form of
Islam that is very, very different from what these countries want or grew up
with."
Akkurat, fra PAKISTAN og
SAUDI-ARABIA, akkurat de to land vi hele tiden har pekt på som hovedkildene til
muslimsk terrorisme. At det er et betydelig sprang fra land som Pakistan og
Saudi-Arabia til Mali illustreres av
bildene nedenfor. I Mali befinner man seg i utkanten av den del av verden som
er formørket av den perverse kulten fra Arabia. Kvinnen på bildet til venstre
er fra hovedstaden Bamako. At klesdrakten ikke er spesielt muslimsk er så sin
sak. Ansiktsutrykket er heller ikke muslimsk, ganske enkelt fordi HATET
MANGLER, 
det hatet som er så
karakteristisk for muslimene.
Bildet
til høyre er fra ballettskolen i hovedstaden Bamako. Bare det at det finnes en
slik institusjon sier sitt om at Mali foreløpig har skåret unna de verste
utslag av islam. Det må imidlertid understrekes at det er foreløpig. Også i
Mali er nemlig islam i mer rendyrket form i ferd med å stikke det heslige hodet
sitt frem igjen, noe bl a den kristne minoriteten merker stadig mer til:
Christians Fear Growth
of Persecution in Mali
Fra Compass Direct 2001
For some time, Muslim city authorities in Magnambougou planned for a
beautiful new mosque in this new suburb of Bamako, the Malian capital. They
acquired land in the middle of the urban dwellings and began to build a mosque
that would dominate the area and accommodate more than 2,000 Muslims for prayers,
much to the distress and dismay of local Christians. The authorities had
rejected the Christians' repeated requests for permission to build new
churches.
"It is becoming harder as every week goes by to get the permission
to buy land for a new church or build one," explained one of the church
leaders in Bamako. "We have watched over the years as all the positions of
authority, right down to local government positions, have been taken by
Muslims. There is nothing we can do because the Muslims higher up refuse to
consider appointing a Christian, no matter how good he or she is."
Even the few Christian politicians have either set aside their faith or
have given up trying to speak out, he said. There is tremendous pressure upon
Mali to declare itself a Muslim state -- pressure from Libya, Mauritania,
Algeria, Guinea and Senegal -- Muslim states that surround Mali.
"We have a proud tradition of being secular, and we have a
substantial Christian population, not to mention the many animists in Mali.
There seems to be nothing we can do against the tide of Islam, however. It
seems as if we are just sitting around waiting for it to come about," the
church leader said.
Worthy News 20 April 2001
In Mali, there was a significant meeting of Muslim leaders, politicians
and religious figures earlier this year in the capital, Bamako. The meeting,
which repeatedly asserted the need for an Islamic state, ended with a call to
arms and a jihad to rid the country of the "infidels."
"They will stop at nothing until Mali -- still a secular nation --
is declared Islamic and sharia law has been implemented," commented a
church leader. "Now, if you want to rise in government, you have to set
aside your Christian faith or become a Muslim. There is no promotion for
practicing Christians, and those still left in power are being replaced with
Muslims."
In addition to the many mosques that are being built throughout Mali --
often near Christian churches or in animist-dominated areas -- dojos, or
martial arts centers, have been set up in the mosques.
"Why is this going on if there is not some purpose behind it in
the future? Are they expecting a lot of fighting?" the church leader
asked. "We know, from Muslims who have become converted, that some Muslims
are gearing up for all-out war against the churches."
En gang i tiden var Timbuktu som nevnt sentrum for
en omfattende muslimsk slavehandel i Vest-Afrka. Den geskjeften lever tydeligvis
fortsatt videre den dag i dag:
Nettavisen 22. mai 1998 12:56
Omkring 10.000 barn fra åtte til 16 år fra
Mali er solgt som slaver til plantasjeeiere i nabolandet Elfenbenskysten.
Prisen har vært nede i 35 dollar. Barna, både gutter og jenter, er solgt til
kakao- og kaffeplantasjer av sine foreldre eller andre.
Niger fikk sin uavhengighet
fra Frankrike i 1960, men noe som lignet på frie valg ble ikke holdt før i
1993. I 1995 ble det inngått en fredsavtale som gjorde slutt på et mangeårig
opprør i nord. Det var statskupp både i 1996 og 1999, men i desember 1999 ble
det dannet et såkalt nasjonalt forsoningsråd. Også Niger er et muslimsk land.
Av befolkningen på ca 11 millioner oppgir CIA Factbook at 80% er muslimer, mens
resten er en blanding av animister og kristne, uten at fordelingen mellom de to
er nærmere spesifisert.
I sør grenser Niger direkte
til det nordlige Nigeria
hvor innføring av sharia har skapt omfattende elendighet. Selv om religiøs uro
i Niger synes å være forholdsvis ukjent har urolighetene i nabolandet i sør
forplantet seg over grensen.
Nyttårsaften 2003 fant det
sted et forholdsvis omfattende væpnet muslimsk opprør flere steder i Nigeria.
Politistasjoner ble angrepet, vandalisert og plyndret av væpnede bander som slo
til koordinert på flere forskjellige steder. Etter at man fikk summet seg av
sjokket slo nigeriansk politi og militære tilbake, men det er først i det
rapporter fra nabolandet Niger om flyktende opprørere kommer inn at man
begynner å få oversikt over omfanget av kampene. Den 5 januar kunne Australian
BroadCasting Commission melde følgende:
Niger Arrests Islamic Radicals
Over Nigeria Revolt
ABC News 5 Januar 2004via The AntiJihad Forum
Niger has arrested seven suspected
Islamic militants over an uprising in neighboring Nigeria last week and has
offered to extradite them, a Niger official said Monday.
Militants stormed police stations and local
government buildings in at least five towns in northern Nigeria last week in
what state media called an attempt to set up a Taliban-style Islamic government
in part of Africa's most populous nation. The Niger official went to Nigeria's
Borno state capital Maiduguri to tell authorities of the arrests after Nigerian
troops crushed the week-long uprising.
"We have arrested seven of the Islamic
militants who attacked Yobe and Borno states last week," the official, who
asked not to be named, told reporters. He said he invited the governors of the
states to Niger to take custody of the detainees, who were arrested in a
hideout in Niger's Diffa Province.
Authorities in Nigeria said about six people died
during the unrest, including at least one policeman, although military sources
said the death toll was higher. A Nigerian tank battalion of 500 troops has joined hundreds
of police and state security officials combing the savannah region bordering
Niger for members of the group, named by local media as Ahlul Sunnah Jamaa.
"The militants are breaking up in small numbers
to make their arrest difficult, but the whole brigade has been mobilized to
search for those militants still at large," said Brigadier General Harris
Musa Zarma. Yobe state government spokesman Ibrahim Jirgi said the group, also
known as Hijrah, was composed mostly of students in their 20s.
Her får man omsider et
inntrykk av omfanget av de muslimske geriljaangrepene i Nigeria ved
nyttårskiftet 2003/04 som de terroristkontrollerte norske mediene fortiet
fullstendig. De var såpass omfattende at den nigerianske hær satte inn en
stridsvognsbataljon for å slå ned opprøret, og nabolandet Niger er tydeligvis
også i ferd med å bli trukket inn i jakten på opprørerne.
Som oppslaget nedenfor
illustrerer er også Niger ett av de landene hvor kolonitidens siviliserende
virkning er i ferd med å dø ut, og hvor islamsk djevelskap, aggresjon og
intoleranse stikker hodet frem igjen:
Worthy News 20 April 2001
In Niger last November, Muslims reacted violently to
the international fashion show held in the capital, Niamey. They targeted
places or businesses known to have Western support and attacked a mission
station. Some recipients of Muslim anger were local churches, several of which
were burned. Few could find more than a tenuous link between the churches and
the corruption of the West that had fired up Islamic disapproval.
"All they need is the slightest excuse to attack the
churches, kill, burn and destroy," said one church leader. "I am sure that we can expect a similar
sort of persecution as what is happening in Nigeria. There the authorities are
even joining with the rioters in destroying the property of Christians and
chasing them away."
The local population does not view these
as isolated incidents. Like a lid being pushed up on a pot of boiling liquid,
Christians maintain that these are signs of seething hatred and anger simmering
underneath, a resentment of the moral degradation of the Western world and a
sense of separateness that marks the Islamic world. There is danger that the
Muslim extremists who see themselves on a mission of purification could spark
violence at a moment's notice.
Bildet til venstre:
Hovedmoskeen i Nigers hovedstad Niamey.
Niger
Facing Growing Islamic Militant Threat In North
Dow Jones Newswires 16 March 2004 via JihadWatch
Faced with a growing threat from Islamic militants, Niger is deploying
extra troops to its troubled northern deserts with plans to multiply army
patrols and set up a permanent forward operating base to improve security, the
defense minister said Tuesday. Fighters from the Salafist Group for Call and
Combat are operating in Niger, and the army has battled them several times
since Feb. 22, Defense Minister Hassane Bonta told reporters during a rare news
conference.
The Salafist group is an Algerian Islamic militant organization
believed to have links to Osama bin Laden's al-Qaida. It is "imperative to
equip the Niger army with the means to act against this new situation,"
Bonta said, calling the militants "terrorists." The defense minister
didn't say how many extra troops would be deployed or what other equipment they
would receive. He also declined to say where the new northern army base would
be established.
Niger's army first exchanged fire with the Salafist group Feb. 6 in
Midal, about 370 miles northeast of the capital, Niamey, Bonta said. The same
day further north, troops battled a Salafist group that attacked French
tourists, he said. On March 5, in a joint operation with troops from
neighboring Chad, soldiers cornered a group of Salafist guerrillas on Niger's
eastern border, near a military base at Dao Timi, Bonta said. Reinforcements
were sent to the region and skirmishes continued, ending in the death of 43
last week.
Chadian officials reported the fighting Friday, saying it took place
between March 8-9 near a remote village on Chad's western border with Niger,
from where the Salafist militants had come. Bonta said Niger troops didn't
cross the border.
"After reinforcing our troops, our soldiers pursued (the militants) up to the border with Chad," Bonta said, cornering them along the frontier. Three Chadian soldiers were killed and 18 were wounded, according to military authorities from both countries. Bonta said no Niger soldiers died. Five militants were detained along with equipment they were forced to leave behind - five vehicles, mortars, AK-47s, heavy guns and two pairs of night vision goggles.
U.S. military officials believe the open deserts and weak, impoverished
governments of West Africa provide and inviting refuge for terrorists, and have
been stepping up activities in the region as a result. Under the auspices of a
State Department-funded program called as the Pan-Sahel Initiative, U.S. forces
are aiding armies in Niger, Chad, Mali and Mauritania to better guard their
porous borders and fight terrorists. U.S. special operations forces are on the
ground already in Mali and Mauritania, training troops there. The Sahel is a
vast region between the southern edge of the Sahara desert and dense rain
forests further south.
Rally Dakar avlyst pga terrortrussel
Ved siden av Rally Monte Carlo er vel kanskje
Rally Dakar en av de største og viktigste begivenhetene innen motorsport. Rally
Dakar går fra Lisboa i Portugal til Dakar, hovedstaden i Senegal i Vest-Afrika, se kartet
til venstre som viser ruten for løpet i 2007. Det går med andre ord for det
aller meste gjennom muslimske land, men nok ikke de mest fundamentalistiske
sådanne man kan tenke seg. Det er, eller har i det minste vært, en ikke
ubetydelig forskjell på islam i praksis mellom land som Mauritania og Mali på den ene siden, og land som Saudi-Arabia,
Iran og Pakistan på den andre. Andre steder i verden ser man imidlertid at
land som etter uavhengigheten fra sine respektive kolonimakter til å begynne
med fremsto som relativt moderate er i ferd med å radikaliseres. Dette gjelder
f eks land som Malaysia og Indonesia.
Nå ser det ut som om denne radikaliseringen er
i ferd med å nå Vest-Afrika. Her må det nok en gang presiseres at det er
muslimene som radikaliseres, ikke islam. Islam er radikal i utgangspunktet,
radikalt voldelig, radikalt aggressiv og radikalt undertrykkende. Når muslimer
radikaliseres er det derfor ganske enkelt et uttrykk for at de tar sin islamske
tro mer på alvor.
Det har vært diverse tegn på at også i
Vest-Afrika er muslimene i ferd med å radikaliseres. Når det gjelder Rally
Dakar fikk man et signal om det i fjor da arrangøren besluttet å avlyse et par
etapper på grunn av frykt for terrorangrep.
På selveste julaften 2007 ble så en fransk familie på fem turister angrepet av muslimer i Mauritania, og fire av dem ble myrdet med kaldt blod. En av dem overlevde og ble hardt skadet fraktet til sykehus først i Dakar i Senegal, og deretter hjem til Frankrike.
Bildet til høyre: Den ene overlevende
franskmannen etter angrepet i Mauritania ankommer en flyplass i Syd-Frankrike.
I kjølvannet av mordene på den franske
familien har myndighetene i de involverte land og arrangøren av Rally Dakar
besluttet å avlyse hele årets rally. Det er første gang på over 30 år at dette
løpet ikke arrangeres, og grunnen er ganske enkelt at faren for at deltakere
eller støttepersonell kan bli angrepet, myrdet eller kidnappet av muslimske
terrorister er for overhengende.
På et nettsted som anses å være talerør for Al
Qaida jubles det over avlysningen som en seier for islam. Det er det jo
selvfølgelig også når man gjennom trusler lykkes med å tvinge arrangørene til å
avlyse hele forestillingen. Det er også et nytt vitnesbyrd om radikalisering av
muslimene i denne del av verden.
Så kan man jo lure på hva det neste
sportsarrangementet blir som det
islamofascistiske herrefolket kaster seg over
for å få avlyst. OL i Beijing blir det neppe, kineserne lar seg ikke
pille på nesen. Arrangementer i den muslimske
verden vil nok være mest utsatt, men de er det ikke så mange av. Intet muslimsk
land har så langt arrangert noe OL, og sjansene for at de skal få det i
fremtiden har neppe økt som følge av begivenhetene rundt Rally Dakar 2008.
Skjønt på sett og vis kan man vel si at OL i 2012 skal arrangeres i et muslimsk
land, nærmere bestemt i Londonistan
i Ummah Kingdom
(UK).
Kilder:
Security
fears prompt Dakar to cancel two stages
SAWF News 24 December 2006
Mauritania:
Sleeper cell killed French
Yahoo News 26 December 2007
Disappointment
as rally cancelled
BBC 5 January 2008
Terrorism:
Cancellation of Dakar rally praised by al-Qaeda-linked websites
Adnkronos International 4 January
2008 via The Religion of Peace
* * *
Den regionen som dette dokumentet
omhandler har hatt et nokså komplekst forhold til islam. Islam er for det aller
meste utbredt gjennom aggresjon, angrepskrig, invasjon, okkupasjon, tvang og
folkemord. Det viktigste unntaket i så måte er Indonesia, som islam kom til
hovedsakelig på fredelig vis gjennom handel. Vest-Afrika, Sahel, eller hva man
nå velger å kalle det, befinner seg et sted i mellom. Islam kom FØRST dit på
forholdsvis fredelig vis gjennom handel, og innvandring, men når man hadde
bygget opp nok makt falt sløret og området ble erobret og lagt helt under islam
med makt. I så måte er området sin historie spesielt interessant for
Vest-Europa, hvor en tilsvarende prosess er i gang i dag.
Etter at Vest-Afrika for knapt 1000
år siden kom under islamsk herredømme har det vært en slags flo og fjære for
hvor sterkt islam har preget området. Innsprøytninger av islam i ren og
uforfalsket form fra Arabia har trukket i gal retning, og innsprøyting av
kultur og sivilisasjon både fra Europa og gjennom lokal oppblomstring har
trukket i riktig retning.
Ca et halvt århundre etter at den
franske kolonitiden tok slutt er islam i ferd med å stikke frem sitt heslige
ansikt igjen i denne del av verden. Både myndighetene i disse landene, som selv
kaller seg muslimer, og USA er bekymret for at dette kan bli et nytt
”oppvekstområde” for muslimsk terrorisme. Vidstrakte tynt befolkede områder
gjør det lett å finne gjemmesteder for de som har ondt i sinne, gjemmesteder
hvor de kan trene og forberede aksjoner både mot Europa og andre deler av den
siviliserte (ikke-muslimske) verden. Man gjør nok klokt i å følge utviklingen i
denne del av verden forholdsvis nøye. Det er mye som tyder på at området er på
vei fra en slags ”islam light” til fundamentalisme og terror.
Sist oppdatert: 23. mars 2008
Tilbake til muslimske
forbrytelser verden rundt
AntiJihad Norge
e-mail:
ajnorge@hotmail.com