NORGE

Obligatorisk litteratur

(i noenlunde prioritert rekkefølge)

Hege Storhaug: ”Men størst av alt er friheten”

Ibn Warraq: ”Hvorfor jeg ikke er muslim”

Mark Gabriel: ”Islam og terrorisme”

Oriana Fallaci: ”Sinnet og stoltheten”

Robert Spencer: ”The Truth about Muhammad”

Oriana Fallaci:

Fornuftens styrke

Islam: What the West Needs to Know

Paul Fregosi:

Jihad in The West

Jihad og AntiJihad

Jihad er den evige krig som islam påbyr alle muslimer å føre mot annerledes troende, til de alle er enten drept, har gått over til islam eller akseptert såkalt dhimmi-status, dvs å være annenrangs rettsløse borgere under islamsk styre. Sistnevnte gjelder for øvrig kun jøder og kristne, andre ikke-muslimer gis bare valget mellom islam eller døden (Koranen 8:39, 9:5, 9:29 og Bukhari Bind 1, Bok 8, Nummer 387). At ordet jihad også kan bety ”strev” gjør ingen forskjell i så måte. Det gjør heller ikke den såkalte ”store” og ”lille” jihad som det noen ganger refereres til i betydningen at fysisk krig er den ”lille” jihad, mens den ”store” jihad skal være en indre strid for å bli en bedre muslim.

For det første er det ingen basis for dette i Koranen, det stammer kun fra en såkalt svak, dvs omstridt, Hadith, som er utsagn fra Muhammed som ikke står i Koranen.

For det andre, å bli en bedre muslim må jo bety å mer lik muslimenes forbilde, den såkalte ”profeten” Muhammed, en pedofil voldtektsmann, landeveisrøver, slavehandler torturist og massemorder som under drapstrusler påtvang folk islam, som tok gisler og som lovpriste snikmord.

Som forstavelsen indikerer er AntiJihad motstand mot muslimenes jihad. Begrepet ble til i Sverige (hvem skulle trodd det?) den 28. august 2001, ca to uker før terrorangrepene mot World Trade Center og Pentagon. I dag omfatter AntiJihad personer fra mange deler av verden og med høyst forskjellige religioner og livssyn fra frafalne muslimer via kristne fra en rekke trosretninger, til hinduer, sikher, buddhister, jøder, agnostikere og ateister. Det finnes en internasjonal hjemmeside og et debattforum pluss nettsteder som drives av forskjellige grupper i forskjellige land. Disse sidene representerer AntiJihad i Norge. Svært mye av innholdet er overtatt fra nettsidene til Forum mot islamisering (FOMI).

Hvem eller hva er fienden?

Jihad betyr krig og det gjør dermed AntiJihad også. I enhver krig er det overordentlig viktig å vite hvem eller hva som er fienden, og å kjenne fienden. Det er man generelt ikke i nærheten av en gang i det aller meste av den begrepsforvirrede bablingen som kalles islam-debatt i Norge og andre vestlige land.

Fienden er en ideologi.

Den ideologien heter islam. Den heter ikke, gjentar IKKE, radikal islam, militant islam, politisk islam, islamsk ekstremisme eller islamisme. Islam er radikal, militant, politisk og ekstrem i utgangspunktet, ekstremt aggressiv, ekstremt intolerant, ekstremt voldelig og ekstremt undertrykkende. Bruk av slike adjektiver foran islam er like meningsløst som å snakke om vått vann, og tjener intet annet formål enn å tåkelegge de faktiske forhold.

Det finnes ikke noen ”god” og ”dårlig” islam. Det finnes bare én islam, den som er definert gjennom Koranen, islams øvrige skrifter og Muhammeds eksempel, og denne islam er den ultimate djevelskap av alt som eksisterer av politiske og/eller religiøse bevegelser.

Selvsagt er det nyanser i tolkningen av islams skrifter på en del punkter, men nyanser av djevelskap er fortsatt djevelskap. Det finnes intet, absolutt intet, i islams lære som er verdt å ta vare på, islam er en sexfiksert pervers dødskult som ikke kan møtes med noe som helst annet enn absolutt intoleranse og total krig hvis sivilisasjonen skal overleve på denne planeten. Alt annet er nyanser av forræderi.

For å illustrere hvilken ufattelig djevelskap islam er kan det være på sin plass å trekke noen paralleller til andre ekstremt voldelige og undertrykkende ideologier. Det er da naturlig å starte med nazisme. Den legitimerer folkemord på 0.2 % av verdens befolkning (jødene). Islam på sin side legitimerer folkemord på 80 % av verdens befolkning (alle ikke-muslimer) og 80/0.2 = 400. Det er med andre ord grunnlag for å hevde at islam er 400 ganger verre enn nazisme. Videre førte nazismen krig mot og truet den vestlige sivilisasjon i mindre enn 10 år. Islam har på sin side ført krig, ikke bare mot den vestlige sivilisasjon, men mot all sivilisasjon i snart 1400 år.

Og sist, men ikke minst, det svineriet som Vidkun Quisling ønsket velkommen til Norge ble vi kvitt etter 5 år. Historisk erfaring tilsier at den perverse djevelskapen som dagens norske politikere ønsker velkommen til Norge tar det i beste fall typisk fem HUNDRE år å bli kvitt, hvis det i det hele tatt er mulig.

Dagens norske politikere reduserer med andre ord nærmest Vidkun Quisling til en småkriminell. Og dette gjelder praktisk talt hele det politiske spekter. Det er ikke SV som har invitert til Stortinget representanter for en muslimsk terrororganisasjon som står på USAs og EUs terrorlister, det er FrP. Det er ikke Kristin Halvorsen som uoppfordret har sagt at hun kunne tenke seg en muslim som sekretær, det er Siv Jensen. Finsortering av islamofile blondinevitser er ikke bryderiet verdt.

Fienden er med andre ord ikke bare ideologien islam, den er også dagens norske politikere, og vestlige politikere generelt, ikke minst vår tids Chamberlain i Det hvite hus:

Til fienden hører også vestlige medier fra de store internasjonale som Burka Broadcasting Corporation (BBC) og Caliphate News Network (CNN) til norske aviser. Over 5 år etter 11 september fortsetter de å servere den samme halal-lapskausen av løgner, fortielser og halve sannheter. Praktisk talt alt som finnes av såkalte ”eksperter” og offentlige instanser og institusjoner er også å anse som en del av fienden, så gjennomsyret som de er av politisk korrekt islamofili. Det gjelder selvsagt ikke minst både islam-”ekspertisen” og terror-”ekspertisen”.

Og sist, men ikke minst er selvsagt halal-purkens sharia-gestapister en del av fienden. De tør ikke gripe inn mot muslimenes mishandling av deres egne kvinner, av frykt for å bli kalt rasister, det har vi Æresdraps- og Omskjæringsdirektør Ingelin Kilengren sine egne ord for til Aftenposten 23. januar 2002. Omtrent det eneste de tør er å gjøre grovarbeidet for Blitz når det gjelder å stanse lovlige politiske møter, og å jage jøder vekk fra markeringen av Krystallnatten. Muslimske drapstrusler f eks mot Shabana Rehman kaller disse kloakkrottene for ”en del av ytringsfriheten” mens beviselige sannheter om islams lære som gjør forkynnelse av islam lovstridig i Norge etterforskes og straffeforfølges.

I Nederland er det til og med kommet så langt at sharia-gestapistene fra halal-snuten der i landet skjøt og drepte en 54 år gammel nederlandsk mann da han forsøkte å beskytte en gravid nederlandsk kvinne som ble antastet av muslimske voldsaper.

Linker

Norske og nordiske

Human Rights Service

NY! Ex-muslim (blogg)

Senter mot antisemittisme

Fjordman (Blogg)

Willys Blogg

Demokratene

Antipsykopatisk Senter

Dansk-svensk blogspot

Ikkemuslimsk inn-vandrerforening

Uriasposten (Dansk)

Information om Danmark

Den Danske Forening

Minut - Fri konservativ

Hodjas Blog

SIAD (Dansk)

Polemiken (Dansk)

Filtrat (Dansk)

Jyllandsposten

Kristeligt Dagblad

Internasjonale nyheter

The Religion of Peace

Jihad Watch

Dhimmi Watch

Western Resistance

Little Green Footballs

Stop Islamization of Europe

Adnkronos International

Mosnews (Russisk)

Hayem (Armensk)

Asbarez (Armensk)

Jerusalem Post

Honest Reporting

Debka File

YNet News (Israelsk)

SandMonkey (Egyptisk blogg)

Assyrian International News Agency

Christians of Iraq

Christians under attack

Dr Homa Darabi Foundation (Iransk)

RAWA

Pakistan Christian Post

Kashmir Information Net
Secular Maldives

The Far East and Islam

Singapore Strait Times

Stuff (New Zealand)

Olive Tree Ministries

Maverick News Media Islamic Evil

Suicide of The West

The National Post (Canada)

Bat Ye’Or:

Eurabia: The Euro-Arab Axis

”Women and The Koran”

Serge Trifkovic:

”The Sword of The Prophet”

Og sist, men egentlig ikke minst:

I forbindelse med bråket rundt Muhammed-tegningene hevet det seg diverse røster for at man skulle brenne Koranen offentlig for å vise muslimene at man ikke lot seg true eller skremme.

De færreste som ropte på Koran-brenning hadde nok imidlertid lest Koranen. Å rope på brenning av en bok man ikke har lest er en primitiv og uverdig reaksjon. Det tjener kampen mot islam mye mer å lese Koranen enn å brenne den.

Hvis man etter å ha lest den føler for å brenne dette perverse svineriet er det en annen sak, men å brenne den uten å ha lest den er like primitivt som når muslimene brenner Bibelen uten å ha lest den, eller ødelegger andre symboler tilhørende siviliserte (ikke-muslimske) religioner.

Hva med muslimene?

Hva så med de menneskene som bekjenner seg til islam, dvs muslimene, er de også fiender? Det er et spørsmål som ikke kan besvares med et enkelt ”ja” eller ”nei”. Her må man ha to tanker i hodet på en gang, selv om de to tankene kan synes uforenlige.

For det første, som Ali Sina, ex-muslim og redaktør for nettstedet Faithfreedom har sagt det: ”Hvis det ikke fantes muslimer var ikke islam noe problem”. Det er selvsagt korrekt. Hvis det ikke fantes muslimer ville islam vært i samme kategori som aztekernes religion i det gamle Mexico. Den var basert på at mennesker måtte ofres for at solen skulle stå opp neste dag. Denne religionen eksisterer fortsatt i den forstand at vi kjenner dens lære, men fordi ingen tror på dette barbariet lenger er det ikke noen trussel eller noe problem.

Med islam er det annerledes. Ca 1.3 milliarder mennesker har denne dødskulten som sin religion. Selv om ikke alle som kaller seg muslimer tar alle sider ved islams lære like alvorlig er det nok til at muslimer i dag er i konflikt med kristne og animister i en rekke land i Afrika, bl a i Liberia, Elfenbenskysten, Nigeria og Sudan, med serbere i Kosovo og Bosnia, med grekere på Kypros, med jøder i Israel, med russere i Tsjetsjenia og ellers i Kaukasus, med armenere i Nagorno Karabakh, med de sekulære regimene i tidligere sovjet-republikker i Sentral-Asia, med kommunister i Xinjiang i det vestlige Kina, med hinduer og sikher i Kashmir og ellers i India, med buddhister i Thailand og med katolikker på Filippinene.

Er muslimene offer for en kristen-animistisk-serbisk-gresk-jødisk-russisk-armensk-sekulær-kommunistisk-hinduistisk-sikh-buddhistisk-katolsk sammensvergelse, eller er det islam og/eller muslimer det er noe galt med?

Svaret burde gi seg selv, og om det ikke gjør det, legg til muslimske innvandrere sin til dels kraftige overrepresentasjon på kriminalstatistikken i vestlige land, legg til at muslimer for alle praktiske formål har monopol på terror, og legg til massive brudd på de mest elementære menneskerettigheter i en rekke muslimske land, som f eks Saudi-Arabia, Iran og Pakistan. Og skulle selv ikke det være nok burde muslimenes reaksjon på tegningene av Muhammed i Jyllandsposten og Magazinet få folk til å begripe hvilken pervers dødskultus man har med å gjøre, og hvor totalt uforenlig den er med de verdier vårt samfunn er bygget på.

Som eksponenter for en ideologi hvis djevelskap stiller selv nazisme og kommunisme i skyggen kommer man ikke utenom å regne muslimer som fiender. Selvsagt må muslimene konfronteres og deres ideologi bekjempes både med ord på den idelogiske, politiske og religiøse front, og med militærmakt til en del tider og steder.

Samtidig må man imidlertid ALDRI glemme at islams mest tragiske ofre faktisk er muslimene selv. Dette er særlig åpenbart for kvinnenes sin del, men også menn kan være ofre for islam, selv om det kanskje ikke er fult så lett å få øye på. En muslimsk far som presses til å drepe sin egen datter fordi hun krever rettigheter norske kvinner tar for en selvfølge er ingen lykkelig mann, enten han nå gir etter for presset som Fadimes far, eller motsetter seg det og blir utstøtt som far til Yasmeen Ghauri. Muslimer er ikke født med noe ønske om å drepe sine egne døtre ”for ærens skyld”, eller å sprenge seg selv i luften og ta flest mulig ”vantro” med seg i døden. Det er islam som ødelegger dem, det er islam som gjør dem til morderiske roboter uten evne til selvstendig tenking og til å handle rasjonelt under ansvar ut fra det.

Islam foran målet

Hvis man regner Kypros som en del av Europa fant det første muslimske angrepet på Europa sted i 649. Konstantinopel ble angrepet første gang i 668, men falt først nesten 800 år senere. I 711 ble Spania invadert, okkupert og kolonisert, og hadde ikke muslimene blitt slått ved Poitiers i Frankrike i 732 ville hele Vest-Europa ha fallt. Det tok likevel over 700 år å kaste djevelskapen ut igjen fra Spania og Portugal. I mellomtiden veltet en annen bølge av død og ødeleggelse i Allahs navn inn over Europa via Balkan. Denne nådde sitt flomål foran Wiens porter 1683. Fra et rent militært synspunkt kan man nok si at etter nederlaget ved Wien i 1683 har islam ikke vært i stand til å true Europa. Så sent som under første verdenskrig hvor Kalifatet (Det Ottomanske imperiet) deltok på Tysklands side var imidlertid islam på offensiven mot Europa.

I over 1300 år har muslimene mer eller mindre kontinuerlig forsøkt å innta Europa. De har vært nær ved å lykkes ved flere anledninger, og store deler av kontinentet har vært okkupert og kolonisert av islamofascistiske herrefolk, dels arabere og dels tyrkere i mange hundre år.

Ved inngangen til det 21 århundre er imidlertid situasjonen den at det muslimene ikke har klart med stridsvigner på nesten halvannet årtusen vil de klare med barnevogner i løpet av noen tiår, og i hvert fall før dette århundre er omme. Gjennom en vanvittig naiv innvandringspolitikk og toleranse av ekstrem intoleranse er utviklingen allerede kommet så langt og går så fort at ingen makt i eller av denne verden kan redde Vest-Europa fra å falle til islam. Ingen makt i eller av denne verden kan redde de verdier våre samfunn er bygget på fra å bli erstattet med såkalte islamske verdier, som artikkel for artikkel er det diametralt motsatte av menneskerettighetene.

En detaljert begrunnelse og dokumentasjon på hvorfor Vest-Europa ikke lenger kan reddes fra islam hører ikke hjemme her, for det formål vises det til følgende:

Muslimsk flertall i Europa
Dagbladet 29 juli 2004
The rapid Islamization of Europe
WorldNetDaily.com Posted: September 18, 2004
Islamic Europe?
The Weekly Standard From the October 4, 2004 issue
A Crescent Over Europe?
Journal of The Air Force Association July 2005
Muslim strategy aims for rule of Islam in Europe
New Zealand Herald 18 August 2005
Bicultural Europe is doomed
The Daily Telegraph 15 November 2005
It's the demography, stupid (By Mark Steyn)

The Fall of Europe
Faithfreedom 25 May 2005

Poenget er at å fornekte at Vest-Europa vil bli islamsk er å fornekte virkeligheten. Og virkelighetsfornektelse er virkelighetsfornektelse enten den nå kommer fra muslimer, fra islamofil ormeyngel eller fra personer som er kritiske til islam og vil bekjempe islamiseringen av Vest-Europa.

I over 20 år er det blitt advart mot islamiseringen av Vest-Europa. Tiden for det og for å oppfordre til å bekjempe islams overtakelse av kontinentet ”før det er for sent” er over, av den enkle grunn at det allerede er for sent, definitivt og ugjenkallelig for sent. Man har nådd et stadium hvor det å oppfordre til å bekjempe islamisering av Vest-Europa egentlig er uansvarlig, hvis man ikke samtidig gjør oppmerksom på at det er en kamp som umulig kan vinnes.

Det mest, for ikke å si det eneste, ansvarlige i dagens situasjon er å gjøre som den tyske forfatteren Henryk M Broder gjorde da han mot slutten av 2006 gjennom en nederlandsk avis ga følgende innstendige oppfordring til unge vesteuropeere:

”Kom dere ut før det muslimske helvete bryter løs for alvor!”

Om islams lære

Faithfreedom

Answering Islam

Prophet of Doom

Prophet of Doom (Mirror)